Valgkamp

Valgkampen ruller for fullt. Løftene, kritikken og karakteristikkene løper etter hverandre - raskere enn et hyperaktivt influensavirus med fanden sjøl i hælene.

Personfokuseringen er større en noen gang tidligere. Amerikanisering vil jeg kalle det. Det ligner svært mye på skolevalg. Sentrale politikere er involvert. Karakteristikker på den ene og andre måten hagler. Å kalle noen "Komiske Ali" - eller bruke andre type beskrivelser er ufint - og vitner om mangel på respekt. Det burde ikke høre hjemme i en valgkamp, og det er beklagelig at voksne mennesker får seg til å gjøre sånne ting.

Det mange folk på utsida ikke ser, er at de som slenger disse kommentarene opp i ansiktet til hverandre i virkeligheten vanligvis er gode venner. Det kommer ikke fram i media. Harselering med hverandre kan sikkert være underholdende, men det må da være viktigere å få fram de politiske forskjellene enn å rakke ned på hverandre og gi hverandre utnavn. Dette gir et bilde av politikere som egoister uten evne til å samarbeide eller tenke konstruktivt. Ved å opptre slik, svekker politikere sin egen posisjon - og de svekker demokratiet - for deres oppførsel får velgere til å la være å stemme.

Media skal også ha litt av skylden her. Debattene blir lagt opp på en slik måte at det blir en konkurranse i å være mest kul og flinkest til å rakke ned på politiske motstandere - mer enn på deres politikk. Velgerne må nødendigvis gå lei av at folk slenger ufine kommentarer til hverandre. Det er jo mer enn nok reality-show som ivaretar den biten. Valgsendingene er dessuten lagt opp slik at det bare er anledning til korte kommentarer i stikkordsform - og ikke grundige analyser og utredninger. Dette skaper neppe den store forståelsen for sammenhengene og de politiske forskjellene.

Hjemmesittergruppen er stor. Den er voksende. Et demokrati uten deltakere er et skinndemokrati.

Så mitt råd til politikerne er som følger:

Si nå fra om hva dere står for, politikere. Si hva dere mener om ulike saker - og hvorfor dere mener akkurat det. Forståelse for saker er litt av nøkkelen til å få valgdeltakelsen opp. Velgerne må forstå at deres dagligliv blir berørt av politiske vedtak. Det er velgernes plikt til å innhente denne informasjonen. Men politikerne skal legge til rette for det. De skal ikke skape forvirring.

Det bare MÅ være en spøk

Jeg leser nyheter på nettet. Vanligvis skummer jeg fort gjennom sakene. Men i dag stoppet jeg for å lese grundigere da jeg så følgende overskrift:

"Sykepleiestudent ville avlive funksjonshemmede".

I artikkelen står det at en avgangselev på sykepleierstudiet hadde kommet med denne holdningen på et anonymt evalueringsskjema.

Vedkommende skrev følgende:

" Jeg synes at barn med funksjonshemninger bør avlives fortest mulig, hvis det er umulig å gjøre dem friske og nyttige for samfunnet."

Videre skriver studenten:

«For tusen år siden eksisterte et begrep «utburdent barn». Samfunnet kunne fort og enkelt kvitte seg med dem som «sugde» ressurser uten å gi noe nyttig tilbake. Hvorfor bør vi nå akseptere en svak og for europeere fremmed, kristen moral hvor alle skal få lov til å leve?»

Jeg kan ikke med min beste vilje forstå annet enn at dette enten må være en makaber spøk - eller så er det en måte å teste de som skal gjennomgå evalueringsskjemaene på.

Men hvis dette er dem oppriktige holdningen til en person som skal jobbe med syke mennesker, er det rett og slett hårreisende og skremmende.

Alle blogger....

Blogging har blitt populært. De kommende ukene vil andelen blogger eksplodere. Det er nemlig valgkamp. Politikerne står nå på for å fremme sine saker - og de bruker blogg. Det er personlig.

Det er meningen at de skal nå deg direkte. Saker man brenner for skal fremmes - og man går i sterke ordelag inn for å rakke ned på - eller rose opp i skyene - det bestående. Det er en maktkamp. "Nu skal blodet flyta", ropte villvettene i historien om Ronja Røverdatter. Man kan være fristet til å trekke paraleller.

Det politiske landskapet har grånet. Det kan være vanskelig å se forskjellene mellom høyresosialdemokrater, sosialliberalpopulister, populærsosialliberaldemokrater og venstredemokratliberalsoialpopulister. Stadig like forvirra ? Du kan trøste deg om at du ikke er alene.

Men kanskje klarner det opp, og solen lyser over det politiske landskapet og tydeliggjør forskjellene. Det er lov å håpe.

Leieboere til skrekk og advarsel

I helga var jeg på hytta. Der har det kommet leieboere. Frekke er de, bråker gjør de, betaler gjør de ikke - og invitert er de ikke. Bzzzzz sier de. Og sitt "lune rede" har de valgt å plassere meget strategisk. Det henger rett over utedoen. Utedoen er ikke så ofte i bruk, men de gangene det er problemer med vannet, da blir den tatt i bruk. Og vepsen har sett sitt snitt til å flytte inn. Det er ikke så festlig med utedo i utgangspunktet. Men enda mindre festlig blir det når det bokstavelig talt er en overhengende fare der.

Agurker og tomater

I løpet av sommeren har jeg prøvd å holde liv i agurkplanter og tomatplanter. Tre agurkplanter har jeg greit å holde liv i. Men kommer det agurk på dem ? Det ser ikke sånn ut. På tomatplantene har jeg hittil registrert to tomater. De sitter på de plantene på verandaen. På de plantene i drivhuset ser det ikke ut til å ha kommet noe ennå, men sommeren er jo ikke over...

Det er jo lov å håpe :)