Drageløperen

I går kveld så jeg en nydelig film på kino, "Drageløperen". Det er en film basert på en bok med samme navn. Forfatteren er Khaled Hosseini. Han er en eksilafghaner bosatt i USA.

Boka forteller om to unge gutter som vokser opp i Kabul. De tilhører to ulike folkegrupper. Amir hører til den øvre middelklassen, og bor i et stort fint hus og blir kjørt til skolen i familiens bil. Hassan bor i et skur i Amirs hage, og Hassan og faren hans er tjenere for Amir og faren.

De to guttene er bestevenner, og de leker med drager. Amir liker å skrive, og leser historiene sine for Hassan, som elsker å høre på dem. Hassan stiller alltid opp for Amir når andre barn prøver å plage ham. Men verden forblir ikke rosenrød, og kontakten mellom de to guttene blir brutt.

Like etter invaderer Sovjetunionen landet, og Amir og faren flykter til USA. Der lever de sitt nye liv, og vender ikke tilbake til Afghanistan. Når Amir blir voksen, får han høre at Hassan og hams kone er blitt drept, og at den lille sønnen deres er på barnehjem. Amir drar så tilbake til Kabul for å finne den lille gutten.

Han kommer til et land som er fremmed for ham, og det er lite igjen av hans barndoms Kabul.

Filmen er en sterk beretning, men først og fremst handler den om vennskapet mellom to kamerater. Jeg så filmen uten å lese boka, men den har jeg tenkt å lese.

Fishy.....

På søndag var jeg hos brodern. Han har noe interessant på stua. Det er et stort akvarium. Der var det ganske livlig.

En reke hadde flytta inn i en stubbe. Og ingen av fiskene fikk lov til å nærme seg. Reka har kastet ut de to fiskene som bodde i stubben først.

Den hvite og gule fisken var veldig pen. Men den var ikke snill mot de andre fiskene. Den var en egenrådig skapning.




Mallene var litt sky. Men de kom fram da det ble servert mat. Det så passe morsomt ut da de satte munnen mot glassveggen på akvariet.


Den lille søte fisken med rødskjær og grønne prikker så ut som troskyldigheten selv. Det var den dog ikke. Det var intet annet enn en piraya. Og da den fikk mat - så var det tydelig at dette var en fyr som visste å bite fra seg.

Gamle Nøstepus

Legger ut et bilde av gamle Nøstepus, den snille katten til foreldrene mine. Sist jeg var hjemme var han ikke i form. Han hadde hanglet lenge. Han kom inn på soverommet, hoppet oppi senga og la seg oppå dyna mi.

Denne uka mistet vi Nøstepus. Jeg var glad i den snille katten. Har mange gode minner.