Fotografen

Helga er ved veis ende, og vi har lagt bak oss 17 mai. Været var veldig bra, selv om det var veldig kald vind. Men det er som kjent ingen ting som heter dårlig vær. Kler man seg etter forholdene, kan man ikke klage.

Fotoapparatet fikk kjørt seg i helga. Jeg hadde en svært mislykket fotoseanse med noen hjort på lørdag kveld. Må vel erkjenne at å snike seg innpå hjort for å ta bilder når man sitter i elektrisk rullestol, det er i overkant av optimistisk. De stakk selvsagt av da de så at jeg kom kjørende. De stod og titta på meg en stund - som for å overveie situasjonen. Men jeg ble nok så skummel for dem at de valgte å rusle unna. Jeg kjørte slukøret hjem med dårlige avstandsbilder.

Men i dag var jeg desto heldigere da mine foreldre fikk nabohunden på besøk. Han er nemlig bestevennen til mine foreldres hund.
Gido og Zenta leker i gresset. De hadde meget høy hastighet der de løp, så det var vanskelig å få gode bilder.




Gido bak, Zenta foran. Her sitter de rolig et øyeblikk.

Tur i vårværet

I morrest var det litt kald vind og en del skyer. Jeg ville likevel ta en tur opp til Haukvatnet. I går så jeg noen fine stokkender der. Lurte på om de var der i dag også. Det var de sannelig. De lå på land og pussa fjærdrakten sin. Fine fine fugler.

Pusser litt på fjærene.

Gjemmer seg for fotografen....

Stien rundt Haukvatnet er nesten snøfri nå. Men det var noen skjemmende innslag rundt hele stien. Etterlatenskaper fra hunder og hester lå langs hele den asfalterte stien. Det er ikke gøy å få på skoene for de som går. Og det er heller ikke gøy å grise til hjulene på rullestolen med dette. Skjerp dere folkens. Denne stien skal kunne nytes av alle, og da er det dumt at dere ødelegger.