søndag 28. juni 2009

Uønsket besøk

Etter et uønsket besøk forleden dag, lagde jeg denne plakaten. Den henger nå på postkassen - rett ved ytterdøra. Say no more.....

fredag 26. juni 2009

Full rulle - med Frp bak rattet

Valgkampen er i full gang. Og forsalget på valgflesket er i gang. Det er bare det at det er ikke valgflesk. Det er valgsprit.

Fremskrittspartiet vil nemlig at norske bilister skal få kjøpe øl, vin og sprit på norske bensinstasjoner. Frps justispolitiske talsmann Jan Arild Ellingsen vil endre loven slik at alkohol kan kjøpes på bensinstasjonene døgnet rundt. Det er Radio Norge som melder dette.

– Jeg tror ikke det vil føre til mer fyllekjøring. Jeg tror faktisk det vil være med på å styrke og utvide nordmenns omgjengelighet med alkohol på en positiv måte, sier Ellingsen.

Han legger til at det er et mål for Frp å øke tilgjengeligheten til alkohol.


Akkurat det har vi visst lenge..... Og det provoserer meg.


Å tillate salg av alkohol på bensinstasjoner er ikke bare uheldig. Det er også et hån mot alle dem som blir skadd eller drept i trafikken - og der alkohol er med i bildet.

onsdag 24. juni 2009

Den halvnakne sannheten.....

Fremskrittspartiets Helsebyråd i Oslo, Sylvi Listhaug, synes det er vanskelig å svelge at Skeive dager arrangerer en parade der folk ikke kler seg helt A4.

På hjemmesidene til Skeive dager, som er arrangør av paraden, omtaler de arrangementet på følgende måte: "Paraden er alltid Skeive dagers store høydepunkt da vi setter farge på byen." Det står også at paraden er åpen for alle. Dette betyr at hvem som helst kan delta i paraden. Etter paraden deles "Paradeprisen" ut, og man legger vekt på kreativitet, fantasi og skaperevne når man kårer vinneren. Prisen deles ut hvert år for å bidra til en spektakulær parade med farger, liv og røre.

Arrangementet har falt Oslos helesbyråd tungt for brystet. Hun uttaler nemlig følgende i følge Dagbladets nettsider.:

"For meg må homofile feste og feire når og hvor de vil, og mange har tydeligvis en voldsom trang til å markere seg. Men jeg tror ikke at det styrker saken deres når halv- og nesten helnakne folk danser rundt i Oslos gater. Når grasrota rundt omkring i landet får se slike bilder, bidrar det ikke til større toleranse."

Jeg merker meg at hun er motstander av denne fredelige paraden - der de som deltar har det gøy - og de som ser på har det gøy. Det er trist at noen finner denne paraden provoserende på noen som helst måte.

Jeg skriver ikke om dette fordi jeg synes Oslobyråden er komisk. Holdningene hennes er mer triste enn komiske. Det at hun har de holdningene hun har, viser kanskje med all tydelighet at det er viktig at denne paraden blir avholdt. Jeg synes det er ille at en person som har hennes stilling har slike holdninger. Hun får bare holde seg hjemme den dagen den arrangeres, så hun slipper å bli eksponert for bar hud og glade mennesker.

Det er ikke bare i Norge det blir avholdt slike parader. I USA har det vært kjempestore tilsvarende arrangement. Selv deltok jeg i Stolthetsparaden for ca en uke siden. Den ble avholdt i Oslo. Stolthetsparaden er et arrangement for personer med funksjonsnedsettelser. Slagordet vårt var: Stolt - sterk - synlig. Og vi var 300 mennesker i vår parade. I Sverige hadde de - til sammenligning - parader i ca 10 svenske byer. Også i USA har de tradisjoner med slike parader. Norge er bare en nybegynner i parade-sammenheng.

Jeg er oppriktig glad for at det er mulighet til å avholde parader av dette slaget i Norge. De er nemlig viktige. Parader synliggjør - og er et viktig virkemiddel for inkludering og deltakelse. Det er viktig at minoriteter ikke blir usynliggjort og glemt. Er man usynliggjort er det også vanskeligere å få til inkludering og deltakelse. I parader er det synlighet og glede. En parade kan kanskje sammenlignes med en demonstrasjon. Men i motsetning til en demonstrasjon er det positive et viktig element. I en demonstrasjon er det nei. I en parade er det ja.

I noen land er det ikke en selvfølgelighet at man skal få lov til å avholde parader der minoriteter er i sentrum. Jeg vil bare nevne en nyhet fra i fjor. I Ungarn ble en parade med homofile angrepet av høyreekstremister:

"Høyreekstremistene kastet først egg, flasker og steiner mot homseparaden. Deretter gikk de over til å kaste molotovcocktails og kampesteiner på politiet som var utplassert for å beskytte deltakerne i paraden." (Kilde: Siste.no)

Dette er en veldig trist nyhet. Vold mot minoriteter er et kjent virkemiddel blant høyreekstreme. De går til angrep mot etniske minoriteter, mot mennesker med funksjonsnedsettelser og mot homofile. De er feige. De bruker vold. De går til angrep mot dem de oppfatter som svakere enn seg selv.

Og så er det en ting til: Jeg skjønner ikke helt hvorfor høyreekstremister er så motstandere av homofile at de velger å gå til angrep på dem. Hvilken trussel utgjør de homofile ? De homofile mennene tar ihvertfall ikke damene fra de høyreekstreme..... Men dette er vel kjennetegnet på de høyreekstreme - nemlig logisk brist.

Jeg håper at paraden i Oslo får mange deltakere. Husk at den er åpen for alle. Dette betyr selvsagt at heterofile kan delta. Jeg håper at alle som tar avstand fra byrådens uttalelser slenger seg med i paraden.

Sylvi Listhaug bruker begreper som "halvnaken" og "nesten helnaken" når hun omtaler deltakerne i paraden. Jeg vet ikke helt forskjellen på de to begrepene. Det jeg imidlertid er sikker på, er at det er Sylvi Listhaug som er avkledd. For det er den nakne sannheten som kommer fram her. Eller kanskje den halvnakne....

(NB: For ordens skyld: Jeg definerer IKKE Sylvi Listhaug som høyreekstrem.)

fredag 19. juni 2009

Jeg er blitt utfordret av Joakim.....

3 skamgode filmer:
Åndenes hus
A beautiful mind
Free Jimmy

3 uforskammet fine skuespillere:
Antonio Banderas
Denzel Washington
Hugh Grant


3 beste matretter:
Sushi
Biff med godt tilbehør
vietnamesiske vårruller

3 steder du vil reise til:
Kina
Japan
Cuba

3 ting du ikke klarer deg uten:
Oksygen
Venner
Familie


3 sanger/artister du hører på om dagen:
Björn Afzelius
Mikael Wiehe
Gatas parlament

3 ting du vil gjøre før du dør:
Redde verden
Se sola (det runde objektet som pleide å lyse før i tida)
Foreta en spennende reise til et fremmed land


3 ting andre kanskje ikke vet om deg:
Jeg har hatt en tam rev
Jeg har krangla med Jens Stoltenberg
Jeg har deltatt i OL


3 blogger du leser:
Joakims blogg
Annes blogg
Ivar Johansens blogg

3 ting som irriterer deg:
Fremskrittspartiet
Maur innendørs
En av NAVs underavdelinger - som har et navn som begynner på Hjelp


3 ting som gjør deg glad:
At venner har det bra
Et koselig postkort
At noen setter pris på det jeg gjør


3 blogger du utfordrer:
Tor Olav
Anne
Monica

onsdag 17. juni 2009

Sultne tyver

Trønderbladet skriver at noen har brutt seg inn i Støren kirke og stjålet skrinet med nattverdoblater. Hvor mange oblater som er savnet, vites ikke. Men det er vel på det rene at tyvene var sultne. Kanskje ventet de å finne Jesus i kirka. Han mettet som kjent flere tusen mennesker med to fisker og fem brød.

Tyvene ble trolig skuffet. Det står nemlig ikke noe om at det er funnet spor av Jesus der. Men de fikk ihvertfall med seg de små brødbitene - samt en hendig liten matboks. Vi kan bare håpe at de ble mette.

http://www.tronderbladet.no/nyheter/article1242445.ece

mandag 15. juni 2009

Er de ekte ???

Lørdag 13 juni ble stolthetsparaden avholdt i Oslo. Mellom 250 og 300 mennesker med funksjonsnedsettelser deltok. Slagordet var "Stolt - sterk - synlig !" Og det var ingen tvil. Det var både stolthet, styrke og synlighet.

Det er andre gang denne paraden arragneres. Også i år var det en suksess. Det var masse liv og støy - og teatergruppa Stella Polaris sørget for musikk og underholdning underveis.

Det var interessant å se publikums reaksjoner da vi passerte. Noen smilte. Noen så ut som levende spørsmålstegn. Vi kunne også overhøre ulike kommentarer, selv om vi underveis ropte slagord. En av kommentarene var ubetalelig. "De er jo så mange. Er de ekte ?".....

Det er kanskje ikke hver dag man ser flere hundre mennesker med funksjonsnedsettelser samlet på en gang. Det bør nok skje litt oftere. Og neste år er det en ny parade. Da skal folk få se at vi er stoltere, sterkere og langt mer synlig.

Her er et par bilder fra paraden. Nederst er også et bilde av meg.






Link med flere bilder : http://www.stolthetsparaden.no/

søndag 7. juni 2009

Fantastisk remix

Christian Ingebrigtsen har skrevet en sang på oppdrag fra Frp. Dette har ikke gått upåaktet hen, og flere har tatt seg den friheten å lage en remix av sangen. Gatas Parlament har laget en utrolig bra remix. Den må bare høres.

Fremtiden i dag remix med Gatas Parlament og Supa Sayed:

http://www.youtube.com/watch?v=CQo1lmxtVxw

fredag 5. juni 2009

Husmo-saken

I 1998 fikk Inge Husmo hjertestans på jobb. Hendelsen førte til at han fikk en alvorlig funksjonsnedsettelse og fikk et omfattende assistansebehov.

Helt siden Husmo fikk en funksjonsnedsettelse, har familien kjempet for retten til å velge hva hjelpa de mottar skal brukes til. Til nå har Husmo hatt sterke begrensninger i sin livsutfoldelse.

I 2007 søkte Husmo Randaberg kommune om å få assistenthjelp til å være mer sammen med barna. Det fikk han ikke.

I vedtaket fra 2007 begrunner Randaberg kommune avgjørelsen med:
«I fars fravær og manglende evne til å ivareta disse funksjonene, er det den andre forelderens ansvar å ivareta barnets omsorgsbehov fullt ut. Kommunen kan ikke erstatte tapte foreldrefunksjoner og foreldrerelasjoner, og er heller ikke pliktig til å gjøre det». Da staten, ved Fylkesmannen, støttet kommunens avgjørelse, valgte familien å gå rettens vei. De så simpelthen ingen annen løsning.

Mandag 8. juni skulle familien Husmo møte staten til forhandlinger i Stavanger tingrett, men onsdag trakk staten saken. Departementet dikterte Randaberg kommune slik at de fattet et nytt BPA-vedtak for Husmo. Det nye vedtaket sier at det er riktig og viktig at kommunen legger til rette for at han bruker BPA til å fylle farsrollen for barna sine.

Departementet dikterte Randaberg kommune slik at Husmo fikk flere BPA-timer til å fylle farsrollen:

"Målet er at vedkommende skal få et aktivt og mest mulig selvstendig og uavhengig liv gjennom å motta assistanse til å utføre dagliglivets gjøremål. Dette omfatter også assistanse til aktiviteter og samvær med familie og barn, som en naturlig del av hverdagen."

Departementet dekker også saksomkostningene.

Fornuften har endelig seiret. Inge Husmo får med dette anledning til å delta i sine barns liv. Han får anledning til å være far. Det er veldig gledelig at saken har fått dette utfallet.

Men det er så trist at det skal koste så mye tid og krefter - og så lang tid - før det andre ser på som selvfølgeligheter er på plass.

Man kan nå håpe at denne saken har skapt presedens.

torsdag 4. juni 2009

Værgudene må være gale

På kalenderen står det 4 juni. Det skulle man ikke tro med tanke på temperaturen. Det er kun fem grader ute, og det pøsregner. Siden jeg er ateist, kan jeg ikke be Gud om bedre vær. I stedet pakker jeg på meg stillongs, pledd, og drikker varm kakao for å holde varmen. Fyller også på varmeflaska.

Jeg er nødt til å legge inn et bilde av varmeflaska mi her. Den er en liten djevel eller demon. I full overbevisning om at en ny istid er nært forestående, velger jeg å varme meg på djevelen.

onsdag 3. juni 2009

Protestsanger

Under denne overskriften er det kanskje noen som tror jeg vil skrive om Björn Afzelius, Mikael Wiehe, Bob Dylan eller andre.

Akkurat i dag har jeg alternative protestsanger. Jeg har nemlig satt på DDEs juleplate. Noen vil muligens undre seg over at jeg kaller dette protestsanger. Svaret er enkelt. Det er en protest mot været. Det står 2 juni på kalenderen. På graderstokken står det 5 grader. (pluss) I morrest var det antydning til sludd.

Ser nå at jeg burde ha satt en ovn ut i drivhuset. Velger likevel å tro at min musikalske protest skal få værgudene til å skifte mening - slik at det blir litt varmere. Burde ha vært minst ti grader på dagtid ihvertfall.

Akkurat nå regner det. Og det er neppe min feil. Jeg har ikke dansa regndans. Jeg håper synderen leser dette og angrer.

Jeg avslutter med en liten solhilsen - og sier som Gjertrud Sand : "Vi får håp at det bli likar i morra".

mandag 1. juni 2009

Sånn går no dagan.....

Som noen av leserne her vet, så har ryggen min vært lite samarbeidsvillig en god stund. Et 10-dagersopphold på sykehuset på grunn av ryggsmerter resulterte blant annet i at jeg skal begynne med korsett. Det er ikke et supereksklusivt sexy korsett fra en eller annen snobbekleskjede. Det er faktisk laga i Estland og tilpassa på Ortopedisk verksted i Trondheim. Det har verken blonder eller roser. Det er svart og har litt blåfarge. Jeg legger ikke ut bilde av meg selv med korsettet her. Må skåne leseren for det synsintrykket.

Med korsettet kan jeg sitte oppreist uten å bruke så mye krefter på å sitte. Uten dette blir jeg vanligvis sittende for skeivt og får feilbelastninger. Korsettet skal ikke brukes hele tida, for det er fare for at muskulaturen skal svekkes. Jeg må derfor finne en hensiktsmessig balanse mellom bruk og ikke-bruk.

Jeg er også medisinert. Medisinen heter neurontin. I utgangspunktet er dette et preparat som brukes mot epilepsi, men det blir også brukt i smertebehandling, og da spesifikt i forhold til nervesmerter. Siden jeg har skader i nervesystemet, så kan det være hensiktsmessig å prøve dette en stund. Etter at jeg kom hjem fra sykehuset, har jeg vært nødt til å øke medisindosen. Smertene er fremdeles ikke under kontroll. Jeg har relativt sterke smerter ennå. Foreløpig kan jeg ikke se å ha hatt nevneverdig effekt av medisinen. Og jeg angrer nesten at jeg tok en titt på lista over bivirkninger. Den var lang. Jeg har også fått tabletter mot kvalme. Når man har sterke smerter, så kan man bli plaget av kvalme. Jeg har slitt litt med det. Jeg er ganske irritert på smerteterskelen min. Den må være sinnsykt lav, siden jeg i det hele tatt ikke har opphold i smertesituasjonen. Selv ikke med aporex eller paralgin forte. Aporex er et middel mot sterke smerter. Det bør man ikke ta for mye av. Det er et a-preparat. Det er lett å utvikle avhengighet. Paralgin forte er et b-preparat, men også her er det fare for å utvikle avhengighet.

Den 8 juni skal jeg på MR. Resultatene får jeg når jeg skal til nevrolog den 16 juni. Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg er veldig spent på resultatet.

For 12 år siden fikk jeg fjernet to svulster fra låret. Den ene var ondarta. Jeg gikk til kontroll en gang i året i fem år etter at disse ble fjernet.

Denne gangen sitter smertene nederst i ryggen, og det har de gjort lenge. (mange måneder) Likevel kan årsaken til smertene sitte lenger nede. Og det kan bety at det har kommet nye svulster der disse ble fjernet. Dennet typen svulster har faktisk en tendens til å komme igjen. Og da er det et spenningsmoment om de er godarta eller ondarta. Det er heldigvis sjelden de blir ondarta.

Hvis det ikke har kommet nye svulster, så blir jeg stilt overfor en annen problemstilling. Da vil det bli vurdert å fjerne den svulsten i ryggmargen. Selv om den ikke har forandret seg og den er godarta, kan den teoretisk forårsake smertene. En operasjon her er ikke bare bare. Jeg risikerer varige lammelser om de tar den ut. Jeg risikerer også at smertene vedvarer - selv om de fjerner svulsten.

Men om valget faller på å ikke operere, vil jeg gatantert måtte forholde meg til sterke kroniske smerter. Og er det noe som er slitsomt, så er det smerter. Jeg er ganske lei av å ha smerter. Og jeg er lei av å proppe kroppen full av medisiner. Jeg blir sliten og ukonsentrert.

Jeg har ikke satt på pauseknappen på grunn av dette. Jeg har forsøkt å la livet gå sin vante gang. Jeg må bare tilrettelegge hverdagen i litt større grad enn før. Jeg må ta flere pauser når jeg jobber. Jeg var sykemeldt første uka etter at jeg kom hjem fra sykehuset. Den uka som har gått har jeg jobbet både på dagtid og kveldstid. Jeg kjenner at det har blitt litt mye. Jeg skal se hvordan det går den uka som nå kommer. Da blir det stort sett jobbing på dagtid.

Sånn er ståa for øyeblikket.