Bloggansvar

Jeg ble nylig gjort oppmerksom på at en blogger har hengt ut en tidligere politikerkollega av meg - og beskyldt ham for å være dømt for hallikvirksomhet.

Jeg vet med 100% sikkerhet at han aldri har vært dømt for noe sånt. Han har heller ikke vært mistenkt for det. Det stemmer at det er en person som hadde tilknytning til samme parti ble dømt for et sånt forhold, men det er ikke han som ble hengt ut i den bloggen jeg viser til. Det er en helt annen person - fra en annen kommune. Det ser ut til at bloggeren ikke har fått med seg at Sør-Trøndelag består av mer enn Trondheim.

Jeg synes det er meget grovt at en blogger får seg til å henge ut en person med navns nevnelse for et så alvorlig forhold som hallikvirksomhet. Når personen i tillegg faktisk er uskyldig, så blir det helt vanvittig. Det er flere som har tatt kontakt med den nevnte bloggeren og gjort henne oppmerksom på at hun har hengt ut feil person. I tillegg så viser et avisoppslag om saken at den nevnte personen er uskyldig. Det står svart på hvitt i avisa at det er en annen som er dømt i den nevnte saken. Til tross for dette, så fastholder denne bloggeren sine påstander.

Jeg mener det bør være grenser for hva man kan skrive i en blogg. Jeg er selvsagt for ytringsfrihet, men man skal ikke bedrive ærekrenkelser på den måten som denne bloggeren gjør.
Jeg mener det rett og slett er sjikane.

Jeg registrerer også at denne bloggeren også henger ut andre personer enn han som er nevnt over. Hun tillegger politikere også fra andre partier enn det hun selv er medlem av ulike motiver.

Jeg har selv ganske lang politisk erfaring. Vi bedrev ikke sjikane av politiske motstandere. Vi kalte dem ikke sinnssyke. Vi hadde debatter som gikk på sak - ikke person. Det er faktisk sånn det fungerer i det politiske systemet i Norge.

I den grad man skal blogge om noe politisk, så kan man debattere på et saklig nivå. Sjikanøse beskrivelser av politiske motstandere hører ikke hjemme noe sted. Grunnløse påstander om at noen skal være dømt for grove forbrytelser, skal ikke forekomme noe sted. Også bloggere bør ta dette innover seg.

Vi stålsetter oss...

22 juli 2011 er spikret inn i hukommelsen vår. Grusomhetene vil kanskje aldri gå opp for oss. Rekkevidden av det som har skjedd er umulig å fatte.

I dag kom tiltalebeslutnignen mot den personen som utførte disse vanvittige handlingene. Det er 119 personer som er nevnt i denne - som offer. Vi vet at tallet i virkeligheten er langt høyere. Det var ingen av de som ble rammet som kunne forsvare seg mot det som skjedde.

Ingen kunne forsvare seg mot den voldsomme bombeeksplosjonen i Oslo. Den kom som lyn fra klar himmel.

Ingen som var på Utøya hadde mulighet til å forsvare seg. Jeg mener at de hadde like liten mulighet til å forsvare seg som fangene i en konsentrasjonsleir. Utøya er som kjent en øy. Vannet rundt øya var de murene som stengte de livredde ungdommene inn. Alle som ble skutt, som ble forsøkt skutt og alle som flyktet for sitt liv på Utøya den dagen er offer. Alle som mistet en søster, bror, venn eller kjæreste er offer. Alle som svømte eller rodde for livet er offer. Alle som så personer bli skutt er offer. Søstre, brødre, kjærester, foreldre og besteforeldre som mistet en av sine kjære er offer.

Lista over personer somburde ha vært omtalt som offer i tiltalebeslutningen er egentlig kanskje firesifret. Det er derfor forståelig at man har valgt å avgrense den.

Men selv om navnene til alle til de som i realiteten er rammet, så er det mange som har sår som aldri vil gro. Mine tanker går til disse personene - når det nå nærmer seg rettssak. Måtte dere bli ivaretatt på aller beste måte, måtte dere få styrke til å gå gjennom denne rettssaken. Måtte dere få styrke til å gå gjennonm hverdagen - og takle sorgen og savnet etter tapet av deres kjære. Måtte dere vite at det er mange som tenker på dere - og som ønsker å være deres støttespillere.