I dag har jeg vært innom sykehuset for å prøve å få bukt med de smertene jeg har hatt vanvittig lenge.
Det siste året har jeg prøvd en rekke ulike medikamenter for å få bukt med smertene. Ingen av dem har hatt et snev av effekt. Smertene har til tider vært ganske aggressive. Jeg har f.eks. vært to millimeter fra å besvime av smerte et par ganger. Legene har ikke visst hva de skal gjøre for å få bukt mer smertene. Jeg innrømmer at dette har vært svært frustrerende. Det har sine sider å leve med en sjelden nevrologisk sykdom som få har særlig kunnskap om.
Dagens lille "eksperiment" gikk ut på å forsøke å blokkere en nerve som ser ut til å være en smule kranglevoren. På bildet under ser dere bilde av en del av ryggsøyla mi. De førte en sprøyte inn i ryggen mens de overvåket det hele med "live-røntgen" for å treffe riktig nerve. Den sorte firkanten midt i bildet, markerer stedet der nåla traff. Området de skulle bedøve, var nerverota ved L1.
Prosessen høres og ser sikkert mye mer dramatisk ut enn det var. Det største spenningsmomentet bestod faktisk i at personalet skulle flytte den elektriske rullestolen da jeg skulle på og av benken. Jeg skal ikke kommentere kjøreferdighetene - siden ingen ble skadd - og at sykehusets inventar ikke fikk nevneverdig skade.
I sprøyta jeg fikk, var det en blanding av prednison og en eller annen form for bedøvelse.
Det var faktisk ikke noe verre enn å ta en blodprøve. Det var peanuts mot de smertene jeg er vant til å håndtere til daglig - og det hele tok ikke mer enn et kvarters tid.
Når det gjelder hvilke pasientgrupper som får denne behandlingen, så kan jeg dessverre ikke svare på det. Jeg tror heller ikke dette er en førstevalgsbehandlingsform. Jeg kan dessverre ikke svare på spørsmål som har med behandlingsformen å gjøre. Hvis dette skulle være et behandlingsalternativ, må man nok gjennom en spesialist på sykehuset. Man får ikke gjort dette hos fastlegen.
For å komme til og fra sykehuset, brukte jeg Helseekspressen. Dette er et kjempetilbud som jeg varmt kan anbefale. Det er helt greit å komme inn i den med elektrisk rullestol - og man har muligheten til å sitte i egen rullestol på turen. Det er utrolig viktig når man har kraftige smerter og behov for å regulere sittestilling ofte. Synes nesten det er bedre å sitte på bussen enn drosje hele veien - fordi man merker mindre til ujevhneter i veien.
Mens jeg ventet på returen, gav jeg meg selv en påskjønnelse i form av nye bøker, sushi, sjokolade og cola. Jeg ble temmelig sliten etter turen, for jeg har litt mangel på krefter etter mye og langvarig smerte. Denne helga blir en veldig rolig hjemmehelg med gode bøker og kos med hunden min.
