fredag 31. august 2012

Vondt skal vondt fordrive.....

I dag har jeg vært innom sykehuset for å prøve å få bukt med de smertene jeg har hatt vanvittig lenge.
 
Det siste året har jeg prøvd en rekke ulike medikamenter for å få bukt med smertene. Ingen av dem har hatt et snev av effekt. Smertene har til tider vært ganske aggressive. Jeg har f.eks. vært to millimeter fra å besvime av smerte et par ganger. Legene har ikke visst hva de skal gjøre for å få bukt mer smertene. Jeg innrømmer at dette har vært svært frustrerende. Det har sine sider å leve med en sjelden nevrologisk sykdom som få har særlig kunnskap om.
 
Dagens lille "eksperiment" gikk ut på å forsøke å blokkere en nerve som ser ut til å være en smule kranglevoren. På bildet under ser dere bilde av en del av ryggsøyla mi. De førte en sprøyte inn i ryggen mens de overvåket det hele med "live-røntgen" for å treffe riktig nerve. Den sorte firkanten midt i bildet, markerer stedet der nåla traff. Området de skulle bedøve, var nerverota ved L1.
 
Prosessen høres og ser sikkert mye mer dramatisk ut enn det var. Det største spenningsmomentet bestod faktisk i at personalet skulle flytte den elektriske rullestolen da jeg skulle på og av benken. Jeg skal ikke kommentere kjøreferdighetene - siden ingen ble skadd - og at sykehusets inventar ikke fikk nevneverdig skade.
 
I sprøyta jeg fikk, var det en blanding av prednison og en eller annen form for bedøvelse.
Det var faktisk ikke noe verre enn å ta en blodprøve. Det var peanuts mot de smertene jeg er vant til å håndtere til daglig - og det hele tok ikke mer enn et kvarters tid.

 
Når det gjelder hvilke pasientgrupper som får denne behandlingen, så kan jeg dessverre ikke svare på det. Jeg tror heller ikke dette er en førstevalgsbehandlingsform. Jeg kan dessverre ikke svare på spørsmål som har med behandlingsformen å gjøre. Hvis dette skulle være et behandlingsalternativ, må man nok gjennom en spesialist på sykehuset. Man får ikke gjort dette hos fastlegen.
 
For å komme til og fra sykehuset, brukte jeg Helseekspressen. Dette er et kjempetilbud som jeg varmt kan anbefale.  Det er helt greit å komme inn i den med elektrisk rullestol - og man har muligheten til å sitte i egen rullestol på turen. Det er utrolig viktig når man har kraftige smerter og behov for å regulere sittestilling ofte. Synes nesten det er bedre å sitte på bussen enn drosje hele veien - fordi man merker mindre til ujevhneter i veien.
 
Mens jeg ventet på returen, gav jeg meg selv en påskjønnelse i form av nye bøker, sushi, sjokolade og cola. Jeg ble temmelig sliten etter turen, for jeg har litt mangel på krefter etter mye og langvarig smerte. Denne helga blir en veldig rolig hjemmehelg med gode bøker og kos med hunden min.

torsdag 30. august 2012

Æ skoill ha kvæssa ei sjurru...

1986 flyttet jeg som 16 - åring til Trondheim for å gå på skole. Det ble til at jeg ble boende i byen i 25 år. I fjor flyttet jeg tilbake til bygda igjen.

Da jeg begynte på videregående, fikk jeg en klasseforstander fra Fredrikstad. Hun var nok ikke vant med ulike trønderske dialekter. Jeg kan huske hun sa: "Ja den dialekten til Trine.... Det er jo lettere med dansk." Jeg husker at jeg en gang fortalte en historie på veldig bred dialekt. Husker at medelevene lo, mens læreren så heller en smule uforstående ut. Det ble bekreftet da hun sa: "Ja, det var sikkert morsom det... for den som forstod det."

Dette førte kanskje til en iboende trang til å beholde dialekten, selv om flere har hevdet at den etter mange år i byen har blitt utvannet.

I dag greide jeg imidlertid å forvirre en butikkbetjent da jeg besøkte en forretning i nærområdet. Bakgrunnen var at jeg skulle spørre etter en hein. Jeg siterer samtalen som utspant seg:

Jeg: "Hei, æ skoill ha hatt ein hein, så æ lure på om dåkk har det."
Jeg ser at dette fører til forvirring, for hun blir helt stille. Lenge. Så sier hun nølende:
"Heidi sin  ???"
Jeg sier: "Nei, æ skoill ha hatt ein hein. Ein sånn ein som n kvæsse kniva med. Som e så stor (jeg viser med hendene). Æ veit itj nå anna ord for det."

Det ender med at hun finner fram en hein. Men hun kaller den for bryne.

Og det er sikkert det mest vanlige navnet på det objektet.

Jeg tenke egentlig å si at jeg skulle bruke heinen til å kvesse sjurru, men det hadde sannsynligvis ført til langt mer forvirring. Hvem hadde forstått følgende setning: "Æ skoill ha kvæssa sjurru, så æ lure på om dåkk har hein."

Det er mulig at jeg nå har avkreftet at dialekten min er utvannet - i og med at jeg snakker bredere enn folk flest her.

Et annet ord for sjurru er sigd.

Denne sjurrua (sigden) har mange arbeidstimer bak seg. Jeg har ikke brukt den så mye selv, men har fått den fra min mormor. Nå er den litt ukvass - og har behov  for litt kvessing. Jeg har brukt den til å få vekk litt ugress, men har behov for å ta bort litt mer.

Dette er en hein - eller bryne - som det også heter.

På youtube fant jeg en filmsnutt som beskriver hvordan man bruker dette. På filmen er det en ljå som blir kvesset.

NB. På videoen snakker de østlandsk !

http://www.youtube.com/watch?v=k1cXPID_EZ8





tirsdag 28. august 2012

My Gimpy Life

"My Gimpy Life" er tittelen på en ny amerikansk serie. Oversatt til norsk kan serien bety: Mitt halte liv, mitt haltende liv, mitt lamme liv.

Hovedpersonen i serien er ei ung jente som heter Teal. Hun spilles av Teal Sherer. På sin hjemmeside beskriver hun seg som en skuespiller, produsent og aktivist for utøvere med funksjonsnedsettelser. Hun sitter selv i rullestol.

Serien har et skråblikk på verden fra et "rullende" perspektiv, og tar for seg ulike situasjoner som hovedpersonen kommer opp i.

Jeg må innrømme at jeg har fått trimmet lattermusklene ganske mye når jeg har sett denne serien. Og flere av situasjonene gir meg assosiasjoner til situasjoner jeg selv eller mine venner har opplevd. Serien tar ting veldig på kornet.

Den er tilgjengelig på youtube, og jeg legger ut linker her. God fornøyelse :

Episode 1:
http://www.youtube.com/watch?v=EjdN81GmUTc


Episode 2:
http://www.youtube.com/watch?v=LtcxhckVvp0

Episode 3:
http://www.youtube.com/watch?v=pYTnldzk9nc

Episode 4:
http://www.youtube.com/watch?v=PwVjGYq5M2s&noredirect=1

Episode 5:
http://www.youtube.com/watch?v=6QmAo2i4eD0

søndag 26. august 2012

God hjul - NAV

 Jeg tenkte jeg skulle si noe om hjelpemidler.

Som noen av dere vet, så sitter jeg i rullestol. En rullestol er et objekt som brukes til forflytning. En rullestol har hjul som skal forenkle forflytningen. Legg merke til at jeg her skriver "skal forenkle" - ikke "forenkler". Dette er bevisst fra min side.


På det første bildet, viser jeg nærbilde av navet til drivhjulet på den manuelle rullestolen. Det er en helt tilfeldig valgt del. Bildet av dette navet er diffust. Dette er selvsagt også en tilfeldighet...
 
 
For en god stund siden, var jeg ute og reiste med fly. Jeg skulle reise fra Værnes til Gardermoen. Da jeg ankom Gardermoen, viste det seg at den manuelle rullesolen hadde fått hard medfart. Noe i navet var brukket, slik at det ikke gikk an å sette på hjulet. Dette kunne ikke fikses der og da.
 
Da jeg kom hjem, valgte jeg å ta med rullestolen til hjelpemiddelsentralen, siden jeg likevel skulle til Trondheim den dagen. Jeg tok den derfor med - og de fikk satt på nye hjul.
 
Problemet var imidlertid at bremsene var blitt veldig vanskelige å sette på. Jeg visste ikke helt hva det skyldtes, og trodde det var hånden som var blitt svakere. Jeg tømte også ut luft fra dekkene for at det skulle bli lettere å sette på bremsene, uten at dette hjalp nevneverdig.
 
Jeg fikk den lokale hjelpemiddelteknikeren til å se på stolen. Vi så begge at det ikke gikk an å justere bremsene - noe som ville være det mest logiske å gjøre for at det skulle bli lettere å bruke dem. Dette er imidlertid en stol der bremsene er fastmontert - og ikke-justerbare.
 
Jeg tok da kontakt med hjelpemiddelsentralen for å få løst problemet. Jeg forklarte hele problemet, men fikk beskjed om å justere bremsene. Jeg sa at det IKKE gikk an - og refererte til hvilken stolmodell jeg har. Personen jeg snakket med mente jeg tok feil - og at det helt sikkert gikk an å justere bremsene. Jeg ble da litt mer enn en smule irritert, og sa at vedkommende måtte ta kontakt med leverandøren av stolen hvis vedkommende ikke trodde meg.
 
Omtrent to uker etter dette, ble jeg igjen kontaktet av den lokale hjelpemiddelteknikeren, som hadde blitt kontaktet av hjelpemiddelsentralen. De ville han skulle se på stolen - og om han kunne justere bremsene. Han kom samme dag, og vi konstaterte på nytt at bremsene ikke kan justeres - med mindre man borer hull i ramma på stolen.
 
Et par dager etter fikk jeg telefon fra ham. Han hadde tatt kontakt med leverandøren av stolen. Han sa de kunne bekrefte at bremsene ikke kunne justeres - samt at jeg hadde fått feil dimensjon på de hjulene jeg hadde fått etter reparasjonen.....
 
Han har varslet hjelpemiddelsentralen om dette. Nå lurer jeg på hvor lang tid det tar før jeg eventuelt kan få hjul som passer.
 
Min erfaring er at ting tar tid. De fem siste gangene jeg har fått reservedeler, så har det vært feil størrelse eller dimensjon. Så om jeg får hjul til jul - så vil det være et vel optimistisk anslag på tiden dette vil ta.
 
 
På bildet under, kan du se bremsene på den manuelle rullestolen. De er fotografern nedenfra. Akk så lett - men så komplisert.
 
Det eneste jeg ønsker, er å kunne betjene dem selv.
 

fredag 24. august 2012

Ord, uttrykk og gjenstander - del 3

Her kommer del 3 i serien om utrydningstruede ord, uttrykk og gjenstander.

Hjulvisp. Noen har kanskje et eksemplar av denne i kjøkkenskuffa - eller på hytta. Dette er et svært anvendelig redskap om man er glad i litt trim - og samtidig har lyst på vispet krem. Hjulvispen er et redskap som nettopp brukes til å vispe krem - eller til å lage f.eks. vaffelrøre. Den består av et håndtak og to visper som går rundt mens man drar på en sveiv. Man er alltid garantert et perfekt resultat når man bruker hjulvisp - av den enkle grunn at man ikke visper mer enn nødvendig - for det gidder man simpelthen ikke.

Kjelost. Dette er ikke hverdagskost. Og - nei - det er ikke gammelost eller noe annet skummelt. Kjelost er faktisk en dessert. Et annet navn på denne desserten er råmelkpudding. For å lage den må man ha tilgang på råmelk - og det betyr at det ikke er noe man har mulighet til å lage så ofte. I smak kan den ligne litt på karamellpudding.

Oljelampe. Noen har kanskje brukt disse ved strømbrudd. En oljelampe er en lampe som lyser hjelp av brensel. Det var hovedkilden til kunstig lys helt fra oldtiden og frem til 1800-tallet. Den består av et kar, gjerne av metall eller steintøy, som blir fylt med olje av ulike slag, f.eks. planteolje, dyrefett eller petroleum. I butikkene kan man få kjøpt noe som går under navnet lampeolje. Oljelampen lyser ved at en halvveis nedsenket veke trekker til seg olje i den ene enden og brenner i den andre. For å endre på styrken på lyset, så vrir man på en slags hendel som man styrer veka med. Kort veke betyr svakt lys - og lang veke betyr sterkere lys. Dette er lamper som barn bør holde seg unna - da det er en viss brannfare. Man skal også sørge for å slukke en oljelampe før man legger seg !

fredag 17. august 2012

Ord, uttrykk og gjenstander - del 2

Kokebøker har eksistert lenge. Dette eksemplaret fikk min mormor i gave i 1946.

Boka har tittelen : "Olaug Løkens kokebok." Den ble trykket i 1944.

Jeg har her scannet inn noen av sidene i denne fantastiske boka. Den har nemlig et eget kapittel med tittelen : Råd for uråd.

Her er det råd for de fleste situasjoner som kan oppstå på et kjøkken. Jeg skal her ta for meg noen av rådene . Les og lær - eller les og le - eventuelt gråt.




Når melken "skjær sig", står det i overskrifta. Jeg regner med at det her er snakk om at melka sprekker. Rådet er her at man da tilsetter natron.

Under overskriften Råd for "en tanke", er det snakk om forråtnelse. Jeg var ukjent med dette uttrykket. Det mangler ikke på råd her heller. Man har råd både for dårlig kjøtt eller fisk.

Noe av det mest fornøyelige er følgende setning: "Er fisk betenkelig, må den vaskes i mangfoldige saltvann, til den blir frisk - og hvis ikke - kastes!"




Denne boka er skrevet før kjøleskapets inntog i norske husholdninger. Det er derfor råd i forhold til diverse ulumskheter i matskapet.

Her er det råd for både fluer i spiskammeret og mark i spekeflesk. Fluer i spiskammeret blir beskrevet som en skrekkelig plage. Når det gjelder mark i spekeflesk, så skriver forfatteren: "Stakkars den som opplever dette uhell !"



Denne boka skal gi husholdninger trygghet og sikkerhet i deres daglige drift. Her er det råd om hva man bør/skal gjøre og ikke bør/skal gjøre.

Her står det at lut på flaske aldri burde eksistere. Deretter kommer det et råd om hvordan man skal opptre om noen drikker lut. Her står det at man skal helle etter eddik til doktoren kommer. Jeg vet ikke om dette rådet er gyldig i dag. Forhåpentligvis er det ingen som har flasker med lut stårende på kjøkkenet eller i huset. Skulle noen mot formodning komme i en situasjon der man drikker lut, vil jeg anbefale at man ringer medisinsk nødtelefon.

Boka er sterkt preget av den tida den er skrevet i. Her er det råd for bruk av matrester - og råd for hva som er billig mat.


Boka er til tider formanende. Den har et eget avsnitt om flekker på tøy. Her anbefaler (krever ?) forfatteren at en flekk øyeblikkelig blir fjernet.

Her kommer det et nytt begrep som for meg var ukjent: "Quilayabarkstiften". Dette er tydeligvis et objekt som har egen bruksanvisning - og som er godt egnet til å fjerne flekker.


Avslutningsvis er det råd for fjerning av flekker av harpiks, kvae, rust, stearin og blekk.

Jeg håper du her har fått en innføring i gode råd. Hvis du velger å følge dem, så kan de imidlertid bli dyre.

torsdag 16. august 2012

Ord, uttrykk og gjenstander - del 1

Jeg er litt opptatt av språk og ord. Jeg tenkte derfor å blogge litt om utrydningstruede ord og uttrykk -og om gjenstander som er i ferd med å gå i glemmeboka.

S-pose var i min barndom og ungdom et uttrykk. En S-pose er rett og slett en handlepose i plast med Samvirkelagets oransje logo påtrykket. Den bestod av en stor oransje S. Omtrent hver butikk hadde navnet på det lokale samvirkelaget -f.eks. Kolvereid Samvirkelag. Logoen har visse likhetstrekk ved Supermann sin S.

Sjurru. Dette er ikke en fugl, men et landbruksredskap. Det blir brukt til å rydde unna langt gress i hagen - eller til høsting av korn. Et annet ord for dette redskapet er sigd. Ei sjurru besår av et halvmåneformet skjæreblad og et håndtak i ene enden av dette skjærebladet.


LP-plate. (Også kalt grammofonplate) Noen vil nikke gjenkjennende til dette ordet. LPer en forkortelse for langspillplate (etter engelsk Long playing). Det er en plate som er støpt i vinyl. De første LP-ene kom i følge wikipedia på markedet i 1948 og var sammen med lydkassettene fra 1970-tallet det viktigste formatet for lydopptak og innspilt musikk frem til CD-platene overtok sent på 1980-tallet. En LP-plate er med andre ord en gjenstand som man bruker for å høre på musikk - på samme måte som dagens CD-plater. Man må bruke en platespiller for å kunne gjøre nytte av en LP-plate.

Grammofon/Platespiller. En grammofon (fra gresk gramma, skrift, og fone, lyd, også kalt platespiller) er en maskin som brukes til å avspille grammofonplater. Grammofonen ble oppfunnet på 1880-tallet av den tyske oppfinneren Emile Berliner. Grammofonen spiller av lyd på runde, flate plater. (LP-plater/Grammofonplater) Lyden spilles av ved at en stift, kalt pickup, følger et spiralformet spor i grammofonplaten. Lyden er lagret som variasjoner i sporet, og vibrasjonene i pickupen forsterkes og gjøres om til lyd. De tidligste grammofonene ble startet ved at man brukte en sveiv. Dette innebar at platene gikk saktere og saktere. Jeg vil tro at begrepet hakk i plata, stammer fra folks erfaringer med grammofonplater. Hvis det ble riper eller hakk i disse platene, så ble de stående på stedet hvil - og man risikerte at man ved å høre på Jahn Teigen kunne høre: Mil etter mil etter miiil..miiil...miiil...miiil...miil...miil. Hvis denne situasjonen oppstod, måtte man flytte armen på spilleren for at man skulle kunne høre fredig sangen. Hvis det først hadde oppstått hakk i plata, så var lydsporet på den sangen ødelagt, og sangen hang seg alltid opp på samme sted.






lørdag 11. august 2012

Dugnad

Da har vi hatt dugnad på fjøset, og fjøsveggen er på plass. Da håper at fjøset berger når søstrene eller brødrene til Dagmar bestemmer seg for å avlegge oss en visitt. Veggen er nå solid og hel, og vi har forsterket betydelig på innsiden også.



Trixie synes også det er svært spennende med dugnad. Hun har hatt besøk av Tundra og Zenta. De har lekt masse. Det har også vært barn her som har vært  villige til å kaste baller og lekedyr - og det er svært gøy å fange disse tingene.


Etterpå var det en viss Trixiemor som var veldig sliten. Her har hun flatet ut foran TVen. Ikke engang Cesar Millan kunne holde henne våken.

onsdag 8. august 2012

Bringebær

Jeg er så heldig å ha bringebær i egen hage. I dag var jeg ute og plukket litt. Store, fine bær. Det må ha vært hagebær en gang i tida.





Rørt bringebær. Godt til vinteren.

onsdag 1. august 2012

Fjøsdøra

Da har fjøset fått ny dør. Den gamle sa takk for seg da Dagmar røsket i den.



Det øverste bildet viser hvordan den gamle døra så ut. Fjølene var temmelig råtne. Den fjøla som hengelåsen var festet i, var det Dagmar som brakk. Jeg fant fjøla innerst i fjøset dagen etter stormen.

 Sånn så døra ut nederst. Seks tykke spiker greide ikke å holde dørstokken på plass. Det var sterke krefter i sving, og det ble hardt for et fjøs som ble bygget i 1930.

Her er den nye døra. Den går utover i stedet for innover. Da blåser den ihvertfall ikke inn. Det skal komme lås på den også, men så langt har vi ikke kommet.

De råtne plankene på sidene er erstattet av vinduer av plexiglass. Det bedrer lysforholdene inne.