lørdag 12. oktober 2013

God morgen, vennen !

Det er tidlig morgen, og vekkeklokka ringer. Jeg slår den av, slår på lyset og møter blikket til min beste venn. Et par brune øyne ser på meg. Jeg klapper lett på dyna, og har plutselig 20 kilo hund i armkroken. Så kjenner jeg en kald snute på nesen. Hun lukker øynene og blir klødd litt bak øret. Det er vårt lille morgenrituale. Det er bare noen minutter hver morgen, men det er en veldig god start på dagen.


Det sies at hunden er menneskets beste venn., og det er nok veldig mye i denne påstanden.

Det første året man har hund, er det mye jobb. Da skal hunden gå gjennom mange viktige faser, og man skal selv bli kjent med hunden og lære den viktige ferdigheter. Hunden skal gjennom valpestadiet, trassalderen og puberteten i sitt første leveår. Det er ikke småtterier. Men det arbeidet man legger ned, er så viktig for hundens videre liv. Lærer den seg de grunnleggende ferdighetene, så blir den så mye tryggere - både i forhold til andre mennesker og til andre hunder.

Det hender at jeg i jobbsammenheng må reise uten å ha med hunden. Da er hun på "ferie" hos mine foreldre. Der trives hun veldig godt. Men jeg trodde at savnet av henne når jeg var på jobbreise sikkert var verst da hun var liten valp. Der tok jeg skammelig feil. Savnet er fremdeles kjempestort, selv om jeg vet at hun har det som plommen i egget.

Jeg savner vårt lille morgenrituale, lyden av pusten hennes og lukten av pelsen hennes. Det er grenseløs kjærlighet.