fredag 24. juli 2015

Utøya

Det er i sommer 4 år siden de grusomme terrorangrepene på regjeringskvartalet og Utøya.

AUF har hele tiden sagt at de skal ta Utøya tilbake. Om få dager skal AUF igjen ha sommerleir på Utøya. De skal ta Utøya tilbake. Dette har nok vært en utrolig krevende prosess - der det har vært nødvendig å ta mange hensyn. Mitt inntrykk er at dette har blitt håndtert på en forbilledlig måte.

Det vi aldri må glemme, er at det ikke var Utøya som tok liv denne dagen. Det var terroristen. Jeg mener derfor at det er riktig og viktig å ta øya tilbake. Noe annet ville være å la terroristen vinne.

Men det vil ta tid. Utøya vil ikke bli det samme.

Jonas Gahr Støre har rett når han sier at tiden ikke leger alle sår. Noen sår vil aldri gro. For de som opplevde terroren på nært hold, som var truet på livet, som opplevde å miste sine venner eller nærmeste, som opplevde frykten for å miste sine, for dem vil sårene aldri gro. De vil ha en sorg og en smerte hinsides enhver fatteevne. Og de påligger oss som samfunn å ivareta dem på best mulig måte. For vi må ikke glemme at de har sin sorg og sine smerter hver dag hele året.

AUF skal ta Utøya tilbake. Første steg på veien tar de nå i år. Jeg håper inderlig at sommerleiren blir en god opplevelse for alle de som skal delta.

Jeg håper de får gode debatter i bakken, allsang rundt leirbålene, inspirerende verksteder, moro i arbeidsgjengen, streiker og demonstrasjonstog, ville fotballkamper, stive priser i kiosken, evig jakt på røykvender, vafler i nattkafeen, turer på kjærlighetsstien, våte sko, kaldt vann i dusjen, minner for livet og inspirasjon til å fortsette arbeidet for en bedre og mer rettferdig verden.

Jeg har selv deltatt på mange sommerleire, kurs og møter på Utøya. Det begynner å bli noen år siden nå, men et tresifret antall bilder i diverse album vitner om at jeg har vært der. Og det er mange minner som er lagret, og som ikke er festet på film.

Bildet under tok jeg på Utøya i 93. Banneret er laget i forbindelse med demonstrasjoner i Hedmark etter at høyreekstreme satte sitt preg på området. Banneret ble etterpå tatt med på Utøya.

I mine verste mareritt hadde jeg aldri sett for meg det som skulle ramme mitt ungdoms paradisøy.



Kampen mot ekstremisme har aldri vært viktigere. Og Utøya er en viktig arena for kampen for rettferdighet - mot intoleranse, rasisme, undertrykkelse og hatkriminalitet.

Utøya - alltid i mitt hjerte,

torsdag 23. juli 2015

Oppussing stue

Etter at veggseksjon og apotekerdisk ble malt tidligere i år, så jeg hvor mye litt maling kan utgjøre. Jeg fikk da lyst til å gjøre noe med selve stua. 

Dette var et noe tidkrevende prosjekt, noe jeg var fullstendig klar over. 

Jeg måtte male i tre etapper, da jeg måtte ta hensyn til møblering og mulighet for å bruke selve stua mens maling pågikk. De tre veggene ble dermed malt i hver sin uke.

Og jeg kan love at ting tar tid. 

Først måtte bilder, dekor og gardiner tas ned. 

Deretter ble den første veggen vasket. Og det var veldig skittent.

Som det første bildet viser, så har panelet mørknet veldig i de snart 4 årene jeg har bodd her.  

Når vask av vegg var ferdig, så bestod neste etappe av å påføre maskeringstape. 

 Deretter var det klart for påføring av grunning. Denne grunninga har integrert kvistlakk, og ble påført i to lag.

 Sofaen ble tildekket av plast, slik at vi ikke skulle søle maling på den. Trixie syntes det var veldig skummelt med den plasten, men torde etter hvert å legge seg i sofaen.
 Og så var det klart for maling. Denne ble også påført i to strøk.
 Så kunne vi henge opp bilder.
 Hylla i hjørnet fikk "ny" pynt, slik at den kunne stå i stil med det fantastiske bildet til venstre. Det er bilde av min oldemor Helga som melker en ku. Rammen er laget av min søster, Nina. Den består av fjøler fra fjøset her.
 Det funka fint med hvit vegg bak veggseksjonen.
 Så ble putene dandert i sofaen.