I Adresseavisen stod det i går en artikkel om abort på fostre med Downs syndrom.
http://www.adressa.no/forbruker/helse/article1232761.eceDenne artikkelen blir i dag fulgt opp med et intervju med tre unge mødre med barn med Downs syndrom.
http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1233272.eceUnder hver av artiklene er det en debatt det er interessant å følge.
Jeg vil skrive noe om dette på webloggen min.
Jeg har lyst til å ta et tilbakeblikk i historien.
I årene før og under andre verdenskrig, ble over 200 000 funksjonshemmede drept i Tyskland. Massedrapsmetodene, som vi er kjent med gjennom konsentrasjonsleirene, ble først prøvd ut på funksjonshemmede.
De som utførte drapene var leger og sykepleiere, og de ble utført på sykehus. De som utførte drapene ble i liten grad straffet etterpå. De kalte det barmhjertighetsdrap. Eutanasi. Den gode død....
Dr. Adolf Wahlmann var fra 1942 - 1945 sjefslege på Hadamar sykehus. Han var med og bestemte hvem som skulle drepes. Han har sagt:
"Etter min nasjonalsosialistiske innstilling kan jeg ikke gå inn for å sette inn medisinske tiltak for å forlenge livet til disse for det menneskelige samfunnet fullstendig ubrukelige individer. Spesielt i den nåværende tid i eksistenskampen vår hvor vi trenger hver eneste seng for de mest verdifulle av folket vårt."Wahlmann ble dømt til livsvarig fengsel i 1947, men han ble benådet i 1953. På hans sykehus ble over 10 000 funksjonshemmede tatt av dage. Denne historien er lite kjent, men det er bevist at nazistene drev systematisk kartlegging og drap av funksjonshemmede. Nazistene var svært opptatt av å sette prislapp på mennesker. Skolebarna fikk for eksempel i oppgave å regne ut hvor mye mennesker med funksjonshemming kostet samfunnet. Hele samfunnet var gjennomsyret av en "sterkestes rett"-tankegang. Noen husker kanskje at det ble sterke reaksjoner da et norsk politisk parti ville innføre innvandrerregnskap. Det ble ikke protestert like høylydt da Iplos ble innført. Det ble innført i 2006. Mer om iplos her :
http://iplos.net/cms/index.php/informasjon Man kan ikke unngå å få assosiasjoner til nazistenes kartlegginger når man ser på hva Iplos inneholder.
I artikkelen som står i Adresseavisen, får vi vite at 80% av de som får vite at fosteret har Downs syndrom velger å avbryte svangerskapet. Det er høye aborttall også for andre tilstander som kan avdekkes i svangerskapet.
Hvorfor er disse tallene så høye ?
Jeg tror vi må se dette i en historisk og samfunnsmessig sammenheng.
I 1991 uttalte Legeforeningens råd for legeetikk følgende:
"Etter vår mening ville det være en stor fordel om tilstander som Downs syndrom og Huntingtons sykdom kunne utryddes helt. Dette gjelder også andre medfødte defekter." Dette sier kanskje litt om hvilke holdninger som råder i vårt samfunn, og som blir sett på som helt legitime.
Vi ser også andre ting i vårt samfunn. Vi ser f.eks. at svært mange skoler ikke er tilrettelagt for elever, foreldre eller ansatte med funksjonshemminger. De fleste busser er ikke tilrettelagt. Bare 1 av 20 hus er tilrettelagt. Så sent som i 2004 bodde over 1700 unge funksjonshemmede på institusjon - mot sin vilje.
Hva er det vi tilbyr de som får vite at fosteret de bærer er funksjonshemmet ?
Vi gir dem skyld for at de velger å bære fram et barn som er "annerledes". Når samfunnet ikke ønsker å være inkluderende, og stempler stadig mer som avvik, da vil man presse foreldre til å velge abort.
Teknologien gir oss mulighet til å avdekke stadig flere avvik på et foster. Flere tar da abort. Utviklingen har ikke vært den samme i forhold til å gjøre samfunnet mer tilgjengelig for alle.Men det er kanskje slik at man velger den "enkleste" løsningen - uten tanke for at mennesket er et menneske - med et menneskeverd som er unikt.
Det var selvsagt ingen ringere enn Lillepus.
Jeg er en veldig opptatt fyr. Om dagen så sover jeg på stua. Jeg gløtter litt med et øye fra tid til annen, bare for å ha omgivelsene under kontroll. Jeg har rikelig tilgang på mat. Jeg synes den maten som ligger i matskåla er litt kjedelig. Det er mye morsommere med Very fast food. Og jeg trenger ikke løpe langt heller, siden det er masse skog i nærheten. Om natta er jeg på spennende eventyr. Jeg er fryktelig glad i Very fast food, som jeg nevnte. Så lenge jeg er raskest, så får jeg tak i riktig mange godbiter.
