1-årskontroll

3 desember fylte min søte lille datter, Trixie, 1 år. De første 2 månedene av sitt liv, så levde hun sammen med sin biologiske mor. Men så flyttet hun hjem til meg for litt over et år siden.

Det var en vanvittig følelse å ha en liten en i huset. Jeg tror morsinstinktet mitt ble aktivert i det øyeblikket jeg så henne første gang. Det har vært et begivenhetsrikt år for oss begge. Det har vært mye som skulle læres.

Noen frustrasjoner har det selvsagt vært. Oppdragelse er ikke det enkleste i verden. Det kan vel alle småbarnsforeldre skrive under på. Når man er mamma til et barn som Trixie, så får man fødselen, spedbarnsperioden, trassalderen og puberteten i løpet av et år.

Om du som leser dette ikke kjenner Trixie, så stusser du kanskje. Det er jo ikke mulig at et barn går gjennom dette i løpet av et år. Men Trixie-barnet er en hund, og da er det sånn det er.

Forleden dag fikk vi et brev i posten. Det var fra dyrlegen. Det var tid for 1-årskontroll og vaksine. Jeg fikk umiddelbart den samme følelsen som når jeg får brev fra tannlegen. Stakkars Trixie-barnet som skal til slemme-dyrlegen og få au-au-sprøyte.

Men dagen vi hadde time opprant, og vi måtte dra avgårde. Det var plaskregn, og ganske ufyselig å bevege seg utendørs.

Da vi kom til dyrlegen, så ble vi vist inn på et undersøkelsesrom. Her måtte vi vente litt, for dyrlegen var opptatt. Trixiemora så seg rundt. Jeg så nesen vibrerte. I dette rommet var det veldig mange spennende lukter. Hun snuste faktisk så mye at jeg trodde at hun fikk krampe i nesen. Hun greide å undersøke kver kvadratcentimeter av undersøkelsesrommet før dyrlegen kom.

Da han kom, så jeg at Trixie var veldig skeptisk. Han prøvde seg med en bestikkelse, men der gjennomskueet hun ham selvsagt, den lille smartingen. Den godbiten fikk han nemlig ha for seg selv. Først skulle hun veies. Det var ganske skummelt, men hun stod i ro lenge nok til at vi fikk målt vekta. Hun veier nå 15,8 kilo. Og dyrlegen sa at det var akkurat passe.

Så måtte hun hoppe opp på undersøkelsesbenken. Den ligna litt på bilheisen min, for den kunne senkes ned. Trixie syntes ikke det var spesielt gøy å gå oppå den, for hun ante ugler i mosen. Så ble hun undersøkt. Og dyrlegen kjente på pels, tenner, klør og labber. Og han konkluderte med at hun var helt fin.

Han sa hun var frisk, rolig og flink - og at han nesten misunte meg å ha en så fin hund. Da ble jeg stolt. Så fikk Trixie vaksine, og jeg måtte holde henne. Hun stod helt rolig - og sa ingen ting. Sprøyta var ikke så mye au-au som jeg frykta. Deretter skulle hun vaksineres mot kennelhoste, og det var en vaksine som ikke skulle tas med sprøyte. Nei - dette var en vaksine som skulle tas gjennom nesen. Stakkars Trixie-barnet. Nese-vaksine så ekkelt ut. Hun ble nok en smule fornærmet på dyrlegen der og da, og avstod fremdeles fra hans bestikkelser.


Endelig var både vaksine og undersøkelse unnagjort, og Trixie fikk veldig mye skryt. Konklusjonen ble at hun er en veldig flink jente. Og jeg er en stolt mamma.

Dåp

I helga var jeg med på dåpen til min yngste nevø. Hans storesøster er snart tre år. Hun er oppvakt, vitebegjærlig og bestemt.

Da tante Trine spurte om de skulle døpe lillebror snart, så svarte hun: "Nææi. Vi ska tøm vatn på haue hass."

Barn er jo veldig opptatt av vann. Lille E hadde fått det ærefulle oppdraget å tørke lillebror etter at presten hadde tømt vann på ham. I dagene før dåpen insisterte hun på at det var hun som skulle tømme vann på ham, men hun gikk etter hvert motvillig med på å ta til takke med bare å tørke. Det var en kjemestolt E som hjalp til med å tørke lillebrors hode på dåpsdagen. Hun var veldig flink, og utførte sitt oppdrag på en utmerket måte.

Lillebror tok det hele med knusende ro. Han sutret litt da presten tømte vannet på ham, men etterpå sovnet han. Han lå og sov under resten av gudstjenesta.

Etter dåpen, så samlet alle seg for å spise fantastisk mat.

Lillebror var selvsagt festens midpunkt, selv om han var litt skeptisk til alle fotografene.

Sløv dag

Det har vært ei heller sløv helg. Trixie og jeg har bare vært hjemme og slappa av.

Ute har det kommet litt mer snø, og det er ikke bare bare å ta seg en tur. Rullestol og snø er en dårlig kombinasjon.

Trixie merka nok at jeg var våken i morrest. Hun la seg oppå dyna mi og la snuten inntil ansiktet mitt. Så lå vi der da - snute mot nese - it et kvarters tid. Det er kanskje det som kalles kvalitetstid ?

Men vi måtte etter hvert stå opp. Så da jeg sto opp, så hoppa hun ned på golvet. Mens jeg var på badet, hoppa hun oppi senga igjen. Der la hun seg på plassen min og la hodet på hodeputa mi. Den lille søte kjeltringen.

Men hun ble selvsagt med på stua da det var frokosttid.

Etter frokost har vil lekt gjem og søk. Det går ut på at vi først går inn på stua. Der ber jeg henne sette seg ned å vente. Deretter går jeg ut i gangen og gjemmer godbiter eller leker. Så kommer jeg inn på stua og sier : "søk". Da løper hun ut i gangen og leter etter ting. Jeg må si at hun er blitt veldig flink til dette. Nesen vibrerer omtrent mens hun holder på.

I går kveld ville hun leke mens det var melodi grand prix. Jeg tror ikke hun er noe særlig glad i musikk. Det var ihvertfall veldig dårlig gjort av mammaen (dvs meg) å sitte og se på TV når det åpenbart var mye morsommere å leke.

Nå slapper hun litt av etter formiddagens leking. Når hun våkner, regner jeg med hun er klar for nye stunt.

NB. Legg merke til den superfine navnetaggen og det fine halsbåndet hun fikk av tante Laila.

Nytt år - nye muligheter

Plutselig er det januar, og kalederen viser år 2011.

Etter en lengre kuldeperiode, er det nå veldig mildt. Det har i tillegg regnet ganske mye, og snøen har begynt å smelte. Dette betyr at det er veldig vått ute. Det er store mengder is- og snøsørpe. Å ferdes utendørs med rullestol kan man bare glemme. Man synker rett gjennom. Dette betyr at denne helga har vært en innehelg. Trixie og jeg har bare vært innendørs og sløva.

Men det positive oppi det hele, er jo at det ikke er så kaldt lenger. Dagene blir lengre og lysere, og sommeren blir en dag nærmere hver dag.

Trixie og jeg gleder oss til vi kan gå turer ute, uten å sette oss fast - og der hun kan snuse på alle de spennende luktene som dukker opp når snøen forsvinner.

God jul

Nå er det lenge siden Trixie og jeg har oppdatert bloggen.

Vi har begge hatt et travelt år. Trixie har vært gjennom småbarnsperioden, trassalderen og puberteten. Hun er snill, vill, oppfinnsom, kosete og søt. Hun elsker å leke og gå tur.

Selv har jeg hatt et år med mye jobbing og mange reisedager. Bruker dagene i jula til å slappe av med soving, filmer, bøker og god mat.

Tenkte jeg skulle scrappe litt og ta litt bilder nå i ferien. Det er rundt 15 minus, og det er mange fine vintermotiv.

Ønsker alle lesere av bloggen en god jul og et godt nytt år.

Årets nyttårforsett er å ikke ha nyttårsforsetter. Det er det samme nyttårsforsettet som i fjor.

Du tar ikke saga fra snekkeren og gir ham en plastkniv

I yrkeslivet er det en selvfølgelighet at man til enhver tid har gode verktøy til rådighet. En baker er avhengig av ulike redakaper og snekkeren er avhengig av ulike typer verktøy. Om bakeren hadde blitt fratatt eltemaskina og fått ei tresleiv i stedet, så hadde han protestert. Om snekkeren hadde blitt fratatt saga og gitt en plastkniv, hadde han motsatt seg det. Bakeren og snekkeren ville ikke kunne utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Det er derfor en selvfølge at de skal ha verktøy som gjør at de får gjort jobben sin.

I mitt liv er BPA et svært viktig verktøy. BPA står for Borgerstyrt personlig assistanse. Jeg er avhengig av dette for å kunne fungere i hverdagen, for å kunne delta i ulike aktiviteter, for å kunne være yrkesaktiv og for å kunne leve mitt liv. For meg er dette verktøyet like viktig som eltemaskina til bakeren og saga til snekkeren. Men det er en viktig forkjell. Jeg har behov for BPA for å kunne leve det livet jeg ønsker. Uten BPA kunne jeg ikke ha drevet med organisasjonsarbeid,trening eller vært yrkesaktiv. Jeg kunne ikke ha levd mitt liv.

I flere år har man sagt at BPA snart blir rettighetsfesta. Neste år, sier de hver gang vi spør. Vi har spurt i flere år. I de siste årene har svaret vært neste år. Både i Soria Moria 1 og 2 ble det lovet rettighetsfesting av BPA.

I dag ble det lagt fram et nytt forslag til ny Helse-og sosialtjenestelov. I forslaget anbefaler ikke regjeringa lovfesting av BPA.

På side 158 i lovforslaget står det:

”På bakgrunn av det som kom fram i høringen i 2007 og behovet for en bærekraftig langsiktig utvikling vil departementet ikke tilrå at det lovfestes en individuell rett til BPA.”

Departementet bygger denne konklusjonen på argumenter om kostnadsøkninger og manglende personalressurser, og foreslår heller en kommunal plikt til å tilby BPA kombinert med sterk brukerstyring. De kan ikke ha lest de siste ECON-rapportene som krystallklare i sin beskrivelse av BPA. BPA er både bedre og billigere. Å tilby "BPA kombinert med en sterk brukerstyring", er for meg en provokasjon.Ordet "bruker"er i seg selv klientifiserende. Å få velge mellom to tidspunkter å dusje på, kan ikke kalles brukerstyring. Det er knapt nok medvirkning.

Det er en selvfølgelighet at vi tilkaller en rørlegger hvis vi får vannlekasje i boligen vår. Det blir forventet at vi skal gjøre dette. Men å få lov til å bestemme hvor ofte og når vi skal dusje, hvor ofte vi skal få lov til å gå på do, når vi skal stå opp og legge oss, når vi skal pusse tenner osv. , det skal vi ikke få lov til. Det er en sterk provokasjon å ikke få lov til det som andre ser på selvfølgeligheter.

Det nye lovforslaget er sykeliggjørende, klientifiserende, passiviserende og diskriminerende.

Refleksvest for hund

Det har begynt å bli tidlig mørkt om kveldene. Siden jeg har en hund som ikke har lært å bruke vannklosett, må jeg ta henne med ut slik at hun kan gjøre fra seg.

I går var jeg på en butikk som solgte refleksvester for hunder. Da jeg forhørte meg om prisen, fikk jeg hakeslepp. 309,- kr var prisen de forlangte. Jeg syntes dette var i meste laget, og fant ut at jeg heller skulle lage en til Trixie selv. Jeg tenkte å sy om en refleksvest for mennesker som jeg har liggende hjemme.

I dag var jeg på en annen butikk. Der solgte de refleksvester til hunder for 29,- kr. Denne kjøpte jeg, og i ettermiddag har Trixie prøvd vesten for første gang. Hun syntes at lyden av borrelåset var litt skummel, men spankulerte fint ved siden av meg da vi gikk tur.

En prisforskjell på nesten 300,- kr for en refleksvest til hund er veldig stor. Jeg kunne ikke se noen forskjell på de to vestene. Den til 29,- kr fungerte utmerket.