Mange følelser

Det er mange i Norge som i dag har felt mange tårer. Jeg er en av dem.

Bombeeksplosjonen i Oslo og massakren på Utøya har gjort veldig sterkt intrykk. Det er så vondt og så meningsløst at det knapt er mulig å fatte.

Utøya var mange menneskers ungdomsparadis. Det var også mitt ungdomsparadis. I 10 somre besøkte jeg AUFs sommerleir på Utøya. Jeg har bare gode minner derifra. Visesang rundt leirbålene om kveldene, engasjerende debatter på dagtid, treffe nye mennesker og etablere vennskap, teaterkurs, politiske kurs og fine konserter er gode minner jeg vet jeg kan dele med mange som har vært på Utøya. Det er minner som ingen kan ta fra meg - ei heller den personen som utførte disse grusomme handlingene.

Måtte bare unge mennesker fortsette sitt engasjement. La ingen skremme dem til taushet. La Norge fortsette å være et demokratisk samfunn - et inkluderende samfunn som ivaretar alle mennesker - uansett alder, etnitisitet, funksjonsevne og sosial bakgrunn.

Det kommer nok tunge dager framover også. Mange har mistet familiemedlemmer, kolleger og venner. Når navnelistene over alle ofrene kommer, vet jeg at det kommer flere tårer. Vi får navnene på de som ble ofre for denne grusomme tragedien. Mange av oss vil oppleve at navnene til noen vi kjenner er der - eller at familiemedlemmene til noen vi kjenner er der.

Måtte alle finne styrke til å komme igjennom hverdagen etter dette. La oss ta vare på hverandre. - og finne styrke og mot til å fortsette engasjementet for en bedre verden for alle.

Paradiset som ble et helvete

Dypt sjokkert ser jeg på nyhetene om skytetragedien på Utøya.

Utøya var min ungdoms paradis. Det var et sosialt møtested og en inspirasjonskilde til politisk engasjement.

Med gru ser jeg at minst 84 unge mennesker er drept på AUFs sommerleir på Utøya. Det hele er uvirkelig og dypt tragisk. Jeg gråter. Det hele er for vondt å ta inn over seg.

Tankene går selvsagt til alle som har blitt så grusomt rammet av denne ufattelige tragedien. Dette er et angrep på demokratiet - og på uskyldige unge mennesker som ikke hadde gjort seg skyldig i annet enn å ha et brennende samfunnesengasjement.

Jeg er tom for ord.

Trixie fikk besøk

I dag har vi hatt en spennende dag. Trixie og jeg hadde besøk av to tanter - tante L og tante M.

Tante M hadde med seg barna sine, M-jenta og J-gutten. Trixie hadde det sååå gøy sammen med dem. De kastet ball på verandaen. Etterpå fikk Trixie ligge mellom dem i sofaen - og fikk dobbel dose med kos. Det var veldig koselig.

Assistenten til tante L hadde med seg en mini-dverg-puse-valp. Den var tre måneder gammel. Trixie syntes den var veldig spennende. Hun var veeeeldig forsiktig i sitt møte med Foxy, som den lille hunden heter. Foxy syntes nok Trixie var litt stor, for hun satt mye i fanget til mammaen sin. Trixie hadde veldig lyst til å leke med Foxy. Det så ut som om de fant tonen. For begge logret da de snuste på hverandre.

Leilighet selges

Da er leiligheten lagt ut for salg.

Her finner den:

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=29249196

På flyttefot

Så er vi på flyttefot - Trixie og jeg. Ferden går til Rissa. Etter å ha bodd i byen i 25 år, blir det litt rart å flytte.

Vi har kjøpt oss hus - med tilhørende uthus og fjøs.

Nå skal leiligheten legges ut for salg. Vi har allerede begynt å tømme den. Trøste og bære så mye ting og tang vi har samlet opp. Etter 10 år i denne leiligheten har jeg ca 100 ganger så mye som jeg hadde da jeg bodde på hybel. Skremmende.....

Nå skal bylivet byttes ut med landliv. Vi gleder oss til å drive med agility, til å spille musikk uten å forstyrre naboene - og til å drive med litt kunst. Planlegger hobbyverksted i uthuset eller fjøset sammen med Nina og Hanne. Tror det kan bli veldig gøy.

17 mai for folk og dyr

Zenta og Trixie trener på å gå i tog. De har fått fine sløyfer i anledning dagen.

Trixie med 17-mai-sløyfe.

Lille E-gutt feirer sin første 17 mai.

Lille E-gutten på fanget til tante i racer-rullestolen.

E-jenta i fin bunad.

Hvem har sovet i senga mi ?

Alle småbarnsforeldre vet at stillhet ofte betyr trøbbel.

Når det er stille, gjør barna noe de ikke skal. Dette gjelder også hundebarn.

Hundebarnet mitt er et veldig aktivt barn. Hun synes det er veldig gøy å gå tur og leke. I dag har hun hatt det litt kjedelig. Hun har nemlig måttet oppholde seg i bilen i nesten to timer. Etterpå gikk vi tur, lekte gjøm og leit - og lekte med ball.

Etterpå ble hun litt trøtt - og det ble ganske stille. Og jeg skjønte ikke hvor hun var....

Da så jeg at døra til soverommet var åpen. Jeg gløttet inn, og der lå det en liten pelskledd venn i senga mi. Jeg hadde ikke hjerte til å si at hun skulle gå ned.....