Vi stålsetter oss...

22 juli 2011 er spikret inn i hukommelsen vår. Grusomhetene vil kanskje aldri gå opp for oss. Rekkevidden av det som har skjedd er umulig å fatte.

I dag kom tiltalebeslutnignen mot den personen som utførte disse vanvittige handlingene. Det er 119 personer som er nevnt i denne - som offer. Vi vet at tallet i virkeligheten er langt høyere. Det var ingen av de som ble rammet som kunne forsvare seg mot det som skjedde.

Ingen kunne forsvare seg mot den voldsomme bombeeksplosjonen i Oslo. Den kom som lyn fra klar himmel.

Ingen som var på Utøya hadde mulighet til å forsvare seg. Jeg mener at de hadde like liten mulighet til å forsvare seg som fangene i en konsentrasjonsleir. Utøya er som kjent en øy. Vannet rundt øya var de murene som stengte de livredde ungdommene inn. Alle som ble skutt, som ble forsøkt skutt og alle som flyktet for sitt liv på Utøya den dagen er offer. Alle som mistet en søster, bror, venn eller kjæreste er offer. Alle som svømte eller rodde for livet er offer. Alle som så personer bli skutt er offer. Søstre, brødre, kjærester, foreldre og besteforeldre som mistet en av sine kjære er offer.

Lista over personer somburde ha vært omtalt som offer i tiltalebeslutningen er egentlig kanskje firesifret. Det er derfor forståelig at man har valgt å avgrense den.

Men selv om navnene til alle til de som i realiteten er rammet, så er det mange som har sår som aldri vil gro. Mine tanker går til disse personene - når det nå nærmer seg rettssak. Måtte dere bli ivaretatt på aller beste måte, måtte dere få styrke til å gå gjennom denne rettssaken. Måtte dere få styrke til å gå gjennonm hverdagen - og takle sorgen og savnet etter tapet av deres kjære. Måtte dere vite at det er mange som tenker på dere - og som ønsker å være deres støttespillere.

Nytt år - nye muligheter

Det er januar 2012. Nyttårsforsettene er forlengst brutt - og hverdagen har begynt. Det er første helg etter nyttår - og det er ti kuldegrader. Snøen har lagt seg som et hvitt teppe - til glede og til frustrasjon.

Snøen legger seg også oppå tak. Her jobber R.M. for å fjerne den delen av snøen som henger utenfor kanten på taket til garasjen. Det anbefales ikke at man gjør dette uten at man vet hva man gjør. Her er det f.eks. 10 kuldegrader, slik at den snøen som ligger innenfor ikke kommer til å rase ned i hodet på den som fjerner snø fra kanten. En liten kalddusj blir det nok likevel.

Hundene elsker snø. Her sitter mor og datter, Zenta og Trixie. Begge ser ut til å kose seg. Her er de i et stille øyeblikk.

Lille R. er godt pakket inn når hun kjører ratt-akebrett. Hun storkoste seg ute. Hun gikk også på ski - og hadde høy fart der også.

Her er det action i snøen. Hunden Tundra, Lille R. og Rs mamma kjører fort i snøen og stopper i brøytekanten.

Trixie og søsteren Tundra i hoppende leik i snøen. Trixie er bakerst - mens Tundra flyr foran.

Tundra og Trixie har det veldig gøy. Her løper de i snøen side om side.

Her er uthuset "Høvvelhøtta". Det er rundt ti kuldegrader, og det ser ganske kaldt ut. Det er også ganske postkortidyllisk.

Dette ble tatt en dag det blåste veldig mye. Snøen dannet roser på kjøkkenvinduet. Dette var forøvrig en dag det var best å være inne.

Dagmar var her

Da skriver vi 26 desember 2011.


Det har vært en heller stormfull natt med lite søvn. Orkanen Dagmar har herjet landet, og hun har satt spor etter seg. Jeg frykta at taket skulle rives av huset eller noen av de andre bygningene. Trixie syntes at det hele var ganske skummelt, og ville bare sitte på fanget mitt.

Det har vært enorme ødeleggelser i deler av landet - og det preger nyhetsbildet. I morrest var det tid for å se på omfanget av skadene. Da dagslyset kom, tok jeg en runde på eiendommen for å se hvordan det så ut.

Det første jeg la merke til var fjøsdøra. Den så ut til å være borte. Jeg gikk nærmere for å se, og kunne da registrere at den var blåst opp. Det må ha vært ganske sterke krefter, for den var låst med en hengelås. Hengelåsen var der fremdeles, men fjøla den var festa på å plutselig innerst i fjøset. Heldigvis kunne broren min bistå litt - slik at vi lukket døra og fikk lagt noen sperringer der - slik at døra ikke blåser opp igjen. Det er snakk om sterk vind i kveld også.



Jeg kan konstatere at jeg har en solid hengelås ....


Trixie og jeg tok en tur ned til sjøen. Det hadde nok vært litt herjinger der også. Det var masse skrot i fjæra - og jeg tror nok den brygga på bildet også ha fått litt medfart.

Greiner, trær og diverse skrot har drevet langt på land.

Mangler man ved, så finner man det her.....

Trærne har fått juling....

Og til deg, Dagmar...

Jeg har ikke lyst til å takke for besøket - og jeg vil definitivt ikke ønske deg velkommen tilbake. Jeg foreslår at du tar deg litt fri - og roer deg ned. Spiste du noe du ikke tålte - eller var det lavkarbodietten som sprakk ?

Da trekker jeg for gardinene og kryper under dyna. Tar med meg lommelykt og en god bok.

God natt !

Trixienissen

Trixie har kommet i julemodus.

Edvart 1 år

Travle tante T var ikke hjemme da Edvart fylte 1 år, så hun måtte komme senere. Evdart syntes det var spennende med penger og sparebøsse. Han ble etter hvert veldig flink til å putte penger på sparebøssa.

Hunden, "Dieselrøret" fulgte spent med.

Nydelig lys

Fin utsikt fra gårdsplassen min.

Lekeplassen

Nå er vi ferdig med inngjerdingen. Trixie har fått en kjempefin lekeplass. Den har tydeligvis falt i smak, for hun løper rundt og synes å ha det kjempegøy.

Hun har til og med drevet med litt skattejakt - eller kanskje hun har lekt grevling.