Når villdyret våkner

Katten Panter bærer sitt navn med rette. I dag var det en kamp på liv og død ute på plena.

Hagen min mai 2014

Jordbæråkeren er utvidet litt i år. Jeg har flere sorter jordbær, slik at jeg kan få bær over et lengre tidsrom.

Reddiker. I år prøver jeg en ny type frø, med reddiker med ulike farger. Dette blir spennende.

Sukkererter må jeg selvfølgelig ha hvert år.

I drivhuset er det paprika, chilli, stevia, basilikum og tomat. Det ser ut som det er litt variasjon i trivselen til de ulike plantene. Håper at de kommer seg og at det blir avling til høsten.

Tulipan - en vakker blomst. Plantet løker i fjor - og i år har jeg fått vakre tulipaner.

 Stemorsblomst - veldig dekorativt.

Husdyr

 Siden jeg bor på småbruk, så er jeg litt programforpliktet til å ha dyr.

I utgangspunktet har jeg to dyr. Fram til januar hadde jeg bare hunden Trixie. Men siden loftet ble invadert av mus. så kom katten Panter flyttende i januar.

Trixie og Panter var ikke spesielt gode venner de første to dagene. Men etter hvert fant de ut at de skulle hilse på hverandre. Da jeg fant dem sammen i sofaen den tredje dagen, så det ut som de hadde funnet tonen. Det ser ut til at de ikke bare aksepterer hverandre, men at de er blitt venner.

Da Panter skulle kastreres for noen uker siden, ble Trixie veldig fortvilt. Panter bare lå på pleddet og var helt i ørska. Trixie trodde han var syk, og satte seg ved siden av ham og så lei seg ut. Heldigvis kom han seg raskt til hektene. Allerede neste dag så var han helt seg selv igjen.

De ser også ut til å ha begynt å samarbeide om å fange andre arter. Hittil har det gått ut over et par insekter, noen mus og en fugl, etter det jeg har registrert. Nå vet jeg ikke hva Panter har spist utendørs, så det er nok store mørketall.

Dette er  imidlertid ikke de eneste dyrene på gården. Dette vepsebolet fant jeg forleden dag i uthuset. Det var heldigvis fraflyttet, så det ble tatt ned. Imponerende byggverk var det. Men ikke spesielt velkommen.

Snart vår

I år skal det også plantes. Har begynt å så inne, så det skal bli spennende å se resultatet etter hvert.

I år skal jeg prøve 2 ulike sorter chili, gul og rød solsikke, kålrot, purreløk, stevia, tomat, basilikum og paprika.

I tillegg skal jeg selvsagt satse på gulrot, jordbær, sukkererter, rips, bringebær, stikkelsbær og eple.

Jul og rosablogging

Dette er et rosablogginnlegg - men frykt ikke. Selv om det ser ut til å være høy rosafaktor - så er det bare utenpå.

Julaften lå det en stor mengde gaver under mitt juletre. Jeg kan ikke huske å ha vært så snill i år, men nissen har kanskje fått litt mangelfull informasjon.

Den ene gaven var stor, pent innpakket og hadde et skinnende rødt papir. Den var fra min gode venninne, Mona. Inni det vakre papiret var det noe som burde høre til på enhver gård - nemlig et vaffeljern. Og det var ikke hvilket som helst vaffeljern. Det var et traktorvaffeljern - og det var selvsagt rosa. Med fulgte også en søt øse - også den i rosa.

Jernet er veldig pent, og det er også praktisk. Traktorhjulet kan dreies, slik at man kan steke vaflene på ønsket temperatur.

 

Vaflene er også formet som en traktor - og det skulle vel være en selvfølge. Traktorvafler må jo se ut som traktorer. I morgen bærer det til butikken for å kjøpe ingredienser til vafler.

Siden flere i familien sliter med glutenallergi, så skal jeg lage glutenfrie vafler, slik at alle kan få gleden av å smake på traktorvafler.

Jeg tror dette er den kuleste gaven jeg har fått noen gang. Jeg gleder meg til å invitere gjester !

Jeg legger også ut et bilde av støvsugeren som ble omtalt i forrige blogginnlegg. Også den er rosa. At den hadde samme farge som vaffeljernet er en ren tilfeldighet.

Ha en rosa aften !

Et (eller flere) lys skal skinne -

Med valgte overskrift, er det nok noen som får assosiasjoner til jul. Dette innlegget handler ikke om jul. Det handler om lys.

Det er svært mange objekter som er utstyrt med lys. Noen ganger lurer jeg på hvorfor disse lysene er der, for de kan nemlig være et aldri så lite irritasjonsmoment. De er irriterende når de befinner seg på soverommet - og man har planer om å sove.

Jeg prøver så godt jeg kan å eliminere alle slags lyskilder. Jeg har alltid vært svært lysømfintlig, og føler det nærmest som en smerteopplevelse hvis det er lyskilder i nærheten når jeg skal sove. Hjemme gjør jeg store tiltak for å eliminere overflødig lys. Soveromsvinduet er så å si hermetisk lukket for lys utenfra. Det er god hjelp i tykke gardiner som stenger lyset ute.  (Blendingsgardiner og andre gardiner.)

En ting er å forholde seg til lys utenfra. En annen ting er å forholde seg til alskens lyskilder inne. Et eksempel er fjernkontrollen til madrassen i senga. Den må nødvendigvis være i nærheten - da den er festet til madrassen jeg ligger på. Denne har jeg nå dekket til for å unngå å bli forstyrret av den. Et annet eksempel er en boks som tydeligvis er nødvendig for at den elektriske senga skal fungere. Denne er også utstyrt med et lys.

Et tredje eksempel er den nye ministøvsugeren. Denne hadde jeg tenkt å plassere på soverommet. Jeg oppdaget imidlertid ganske fort at den ikke kunne stå der. Da jeg koblet den til. åpenbarte det seg en lysende ring rundt den. Det er meningsløst og irriterende.

Når jeg er på hotell, pleier jeg å ha med en taperull for å dekke til lys som irriterer. Et eksempel er det lille røde lyset på TVen på hotellrommet. Den får seg en liten tapebit.

Jeg har en liten bønn til produsenter av ting og tang: Det hadde vært veldig fint om dere kunne la være å plassere lys på ting som strengt tatt ikke trenger å ha lys. Det er meg en gåte at det for eksempel skulle være nødvendig med lys på en støvsuger som står på landing.

Men jeg er sannsynligvis den eneste som irriterer meg over sånne ting.....

Barneklær til besvær

Jeg trodde ikke at jeg skulle skrive et innlegg med denne overskrifta. Hovedsaklig fordi jeg ikke har barn.Jeg ble imidlertid gjort oppmerksom på et par oppslag i media som fanget min interesse.

Ifølge Nettavisen, uttaler en ung kvinnelig blogger og småbarnsmor at merkeklær er det beste for barna. Ifølge VG er det en ny trend at de aller minste skal ha luksusklær. I artikkelen blir det blant annet uttalt at jakker til 5000,- kr til  6-åringer "går unna". For meg blir dette helt absurd. Hva i all verden skal en 6-åring med et plagg i denne prisklassen ? Tåler disse klærne vask mye bedre enn andre klær ? Er disse klærne laget at av et stoff som gjør at de ikke revner når man klatrer i trær - eller av som gjør at søle preller av når man hopper i en søledam ? Neppe. Jeg har mistanke om at de er ment for barn som skal være utstillingsdukker. Ikke til barn som skal utfolde seg og møte verden.

Ifølge Drammens Tidende hevder en butikkeier av merkeklær for barn at luene til 1400,- kr stykket snart er utsolgt. Hva i all verden er det med folk som kjøper luer som koster 1400,-kr ? Og er disse luene så fantastiske at de holder kulda bedre ute enn de luene du får til 150,- kr - eller er de garantert lusefrie når hodelussesongen kommer ? Neppe ! Og er de bedre enn de som bestemor har strikka ?

Og når en småbarnsmor påstår at toåringen bare vil ha sokker av et bestemt merke, da har jeg problemer med å tro det. Det er som om toåringen kun ville at mamma skulle lese høyt fra statistisk årbok eller årsrapporten fra e-verket. Les: usannsynlig.

Jeg har ikke barn selv, men har klare meninger om hvordan samfunnet skal være. Og for meg er det viktig at barn vokser opp med trygge rammer - og blir gitt muligheten til nettopp å være barn mens de er barn. Og ingen skal få meg til å tro at dyre moteklær for barn på noen som helst måte gir en bedre og tryggere barndom. Oppdrar man barn i en luksusboble, blir de kandidater til luksusfellen før de når myndighetsalderen. Det er med andre ord å gjøre dem en bjørnetjeneste.

Og det påligger oss alle et ansvar å si fra om at nok er nok - det være seg om vi er småbarnsforeldre eller barnløse tanter.