Lucky Luke

I min barndom fantes det en tegneseriehelt som het Lucky Luke. Det var en cowboy som var svært god til å skyte. Det ble sagt at han trakk raskere enn sin egen skygge. På baksiden av tegneserieheftet var det bilde av ham der han skjøt på sin egen skygge. Jeg kan huske at han skjøt, men ikke at han traff så mye annet enn sin egen skygge. Det var kanskje like greit.

Jeg har en katt - Panter. Han kan ligge helt stille uten å røre seg i flere timer. Han har også en fantastisk egenskap til å gå under radaren. Han kan også bevege seg med lysets hastighet. Da ser jeg bare en svart strek - hvis jeg rekker å se ham.

Denne egenskapen har ført til at han ved en rekke anledninger har havnet i trøbbel. Han har flere ganger blitt innestengt i fjøset og på gjesterommet. Hvis jeg skal hente noe på gjesterommet, så legger han merke til at den døra blir åpnet. Det er åpenbart noe som er spennende på det rommet. Jeg aner ikke hva. Det er ikke alltid jeg rekker å se at han smetter inn der. Han er stillere enn en mus og beveger seg konsekvent utenfor mitt synsfelt.

Katter er det umulig å forstå seg på.

Dyrealbum

I familien vår har vi alltid hatt dyr. Min mormor vokste opp på gård med kyr, hester og høner.

I hele min oppvekst har vi hatt dyr av ulike slag. Mange av dyrene er foreviget.

Dyrene har betydd mye for oss alle sammen.

Jeg bestemte meg derfor for å lage et album til ære for alle dyrene vi har hatt gjennom tida. Ved hjelp av et program som heter FotoFusion satte jeg sammen bilder på hver enkelt side - og limte inn tekst og dekor som passet.

Jeg brukte Japanphoto sin fotobok som jeg la inn hvert enkelt bilde på, og bestilte trykking av boka gjennom dem.


Her er eksempler på sider i denne boka:


Forsiden består av en samling av bilder av flere av dyrene vi har hatt. Veldig fornøyd med forsiden.

Seiko var den første hunden vi hadde. Han var en blanding av pointer og bordercollie. Han var glad i å gå tur og å leke med "basse". (En basse er en slags "ball" som består av oppkipte slanger fra sykkeldekk.)

Zenta var en kjempesnill hund. Hun var kjæreste med Guido - noe som reslulterte i Trixie.

Nøste var en veldig snill katt. Han hadde mange interesser. Han likte f.eks. å glo på undulaten. Til slutt så spiste han undulaten i et ubevoktet øyeblikk. Han likte også å sitte og studere fiskene i akvariet.

Mickey var en snill katt. Han var en miks av ulike katteraser, blant annet Maine Coon og norsk skogkatt. Han var bestevenn med Nøste.

Trixie er min datter. Hun ble født en desemberdag i 2009. Hun er klok og sosial. Hun er også en god søster for katten Panter.

Lama er spesielle dyr. De ser svært overlegne ut - og de kan spytte om de er misfornøyd med noe. De er også veldig gode gjetere.

 Måtte bare bevise at jeg ikke er redd for å bli spyttet på av lamaene. Her gir jeg dem godbiter, noe de er svært førnøyd med.

Mange oppfatter griser som grisete. De er kanskje det. De kan ihvertfal rulle seg i gjørma og legge seg oppi mattrauet. Den som har opplevd vaksinering av gris, skjønner at det er noe i uttrykket "hyle som en stukken gris".

Det ble litt bilder av ville dyr også. Her er blåmeisfamilien som bodde i fjøsveggen hos meg.

Og her var det en gjeng med tjeld som lagde spetakkel på fjøstaket.

Kattens personlighet

I ca et år har han bodd hos meg - katten Panter. Han er en mørk, kjekk herremann som vet hvor skapet skal stå. Den første dagen hos meg valgte han imidlertid å sette seg oppå skapet - eller rettere sagt den trådhylla på badet. Han bykset opp dit da han fikk øye på Trixie. Trixie var på sin side meget nysgjerring.

Jeg må innrømme at jeg var litt spent på hvordan dette skulle gå. Uttrykket"Som katt og hund", beskriver jo en svært dårlig relasjon. Og det manglet heller ikke på advarsler om hvor lang tid det tok før man fikk partene til å akseptere hverandre.

Etter et par timer oppe på trådhylla, fant Panter ut at han skulle våge seg litt lenger ned. Han satte seg da på vaskemaskina. Jeg lagde en sperring mellom badet og vaskerommet som han kunne passere, men som Trixie var for stor til. Utpå kvelden snuste de såvidt på hverandre.

Dagen etter var Panter fremdeles på vaskerommet, men utpå kvelden vågde han seg ut fra sitt trygge lille område.

Dagen etter der igjen så la de seg i sofaen ved siden av hverandre. Og de spiste av samme matskål uten at det ble krangel.

Isen var dermed brutt. Og spådommene om krig mellom katt og hund ble gjort til skamme. Siden dag 2 har de vært venner - og er avhengige av hverandre. Trixie er litt fortvilet over at Panter kan gå hvor han vil når han er ute. Da mister hun oversikten over hvor han er, og det liker hun ikke. Da prøver hun å irettesette ham. Men, som de fleste er kjent med, så er ikke katteoppdragelse det enkleste i verden. Trixie er henvist til å være i hundegården. De leker selvsagt sammen der, men Panter har lagt seg til en noe friere tilværelse.

I sommer så jeg at de samarbeidet om å fange en humle. Jeg er litt usikker på hvordan det egentlig gikk. Men jeg så at de drev og hoppet etter den.

Historikken bak at Panter ble endel av Trixies og min familie, var at jeg i januar i fjor fikk besøk av mus på loftet. Jeg la da ut en status på Facebook om at jeg hadde behov for en katt. Bare minutter etter at jeg la ut den statusen, fikk jeg telefon fra mitt søskenbarn om at hun hadde en katt som hadde behov for et nytt hjem. Vi ble da enige om at jeg skulle prøve.

Panter slo seg til ro med en gang, og har virkelig funnet seg til rette både i huset og som en del av familien. Selv om han går til angrep på tærne mine når jeg går på do - og kan finne på å leke vekkeklokke klokka 06.30 en søndag morgen - så er han min Panter.

Det finnes bare en Panter.

Og han vet at han får blautfor om morgenen - og hvor dette står. I fall jeg skulle glemme det, så vet han å gi beskjed.

Manipulerte bilder

I det siste har det vært en del snakk om manipulerte bilder. Man kan selvsagt legge ut manipulerte bilder på bloggen om man har sansen for det, men man kan også la være. 

Jeg tillater meg å ta et lite tilbakeblikk på årets avling. Avlingen skal være fri for både genmanipulasjon og bildemanipulasjon. Det stod ihvertfall ikke noe om genmanipulasjon på den frøpakken. Man kan imidlertid begynne å lure litt når man ser på resultatet.

Gulrot er mer enn de oransje som du vanligvis får kjøpt i butikken. Jeg kjøpte frø der jeg  kunne få gulrot i ulike farger. Hvit, gul, oransje og lilla.

I tillegg til å komme i ulike farger, så kommer de også i ulike fasonger. Det siste ser man ikke i butikken, for disse gulrøttene slipper ikke gjennom den strenge kvalitetskontrollen. Smasmessig så skiller de seg ikke fra de andre, og de er like velegnet til å spise som de andre. De kan imidlertid være litt sære å skrelle, så man må fram med kniven og ta bort en og annen utstikker. 

Her er det for eksempel en med ørnenese.

Her er det en som har utstående øyne og spiss nese - samt en vorte på haka.

Her er det en med utstående ører.

Og hva skal man si om denne ? Det er kanskje mer et sjødyr enn en gulrot ? Dette var nok det eksemplaret som skilte seg mest ut i åkeren. Det måtte derfor fotograferes fra flere vinkler.

Det ble en betydelig avling - og jeg kan kanskje skylde på en fantastisk sommer. Det ser ganske dekorativt ut når man har kuttet gulrot i ulike farger i biter. 

Her har jeg laget gulrotmos. Den fikk en litt alternativ farge i og med at det er en ganske kraftig farge i den lilla gulrota. Gulrotmosen fryser jeg ned i porsjoner, og tar opp for å ha det som base for suppe - eller som gulrotmos som tilbehør til fisk eller kjøtt. 

Det ble også litt squash. Etter at plantene ble satt inn i det nye drivhuset, så fikk jeg to avlinger på dem. Og det kan man jo ikke klage på. De største veide rundt en halvt kilo, og disse ble syltet. Veldig godt til kjøtt.

Det ble også litt chilli, men den ble i overkant sterk. Valgte å tørke en del av den. Noen lagte jeg sweet hot chillisaus av. Jeg oppdaget imidlertid raskt at den kunne brukes i svært små mengder. Makan til "krutt" skal man lete lenge etter. 

 Jeg vil til slutt ønske alle sammen et godt nytt år !

Jeg har allerede tanker om neste års avling. Det er store muligheter i drivhuset mitt.

Julepynt

I år var jeg tidlig ute med å pynte juletre. Jeg ser at flere av mine venner også har vært det.

Her i huset går vi for kunstig juletre. Det er to årsaker til det. Det ene er at det er veldig praktisk. Det andre er allergi.

Vi har også pyntet klatre-og klorestativet til Panter. Det likte han veldig godt.

Advent

Plutselig er det advent, og vi skjønner at det nærmer seg jul. I morgen er det andre søndag i advent.

Det må være alderen som gjør at tida går så fort. Det er ikke lenge siden det var sol og sommer. Nå er vi nesten midtvinters.

Det er imidlertid ikke mye som tyder på at det er vinter, annet enn at det er mørkt store deler av døgnet. Snøen er foreløpig ganske fraværende, og det er grønt ute.

Så sent som for to dager siden, høstet jeg gulrot i åkeren. Det å høste gulrot 3 desember, er i seg selv ganske spesielt. Når det er sagt, så var den gulrota jeg høsta også ganske spesiell. Den var nemlig firkantet. Jeg har høstet noen litt spesielle tidligere også, som så ut som aliens med diverse antenner og utvekster. Denne var imidlertid inspirert av kubismen.

 

 

Vi er også i gang med pyntingen til jul. Det vil bli Panters første jul i dette huset, i og med at han flyttet inn i januar i år. Han synes det er veldig interessant med løse gjenstander, ledninger, snorer med mer, så dette kan jo bli interessant.

 

Vi har pyntet klatrestativet hans med en søt nissefrøken og en julepyntet mus. Musa fikk sitte i fred, men nissefrøkna fikk det glatte lag - eller rettere sagt - en labb i trynet. Etter at hun hadde havna på golvet to ganger, fant jeg ut at Panter ikke var så interessert i henne som jeg først trodde, selv om det så ut som kjærlighet ved første blikk.

 

Nå sitter nissefrøkna i vogga.

 

 

 

 

Ortopediske sko

I dag har jeg vært på ortopedisk verksted og hentet mine nye sko.

Da ingen skobutikker har muligheten til å tilby sko som passer til mine føtter, så er dette blitt løsningen nå. Høye, brede, hovne føtter med masse nervesmerter, gir store utfordringer på skofronten. Man kan ikke bruke hva som helst.

Om noen skulle lure på hvordan nervesmerter føles, så kan de gå bort til en strømgard der strømmen er påslått. Legg hånden borti. Slik oppleves nervesmerter. Sånn kjennes begge mine føtter ut om sokkene eller skoene er for stramme, om man kommer borti fotbladet med en bomullsdott - eller om buksekanten kommer i berøring med fotbladet.

De siste årene har jeg derfor bare brukt et par gamle joggesko om sommeren eller selskinnstøvletter om vinteren. Sistnevnte har vært i en størrelse 5 nr over det som er min egentlige størrelse - for å unngå nervesmerter. Det sier seg selv at dette er lite tilfredsstillende.


I vår tok jeg meg endelig på tak for å finne en løsning. Via spesialist fikk jeg derfor rekvisisjon på "tilpassede" sko. Man må ha rekvisisjon for å få denne type sko - og det holder ikke med rekvisisjon fra fastlege. Man må gå via en spesialist - f.eks. en ortoped. Heldigvis fikk jeg ved en tilfeldighet ordna dette ganske raskt - da jeg var på ortopedisk verksted i et annet ærend.

Det er Trøndelag ortopediske verksted som er den som står for tilpasningen av sko her i Midt-Norge.

Tidligere var "tilpassede" sko en sorgens kapittel. Da kunne man velge mellom ca 1 type sko her. Det var rust-oransje-brune sko med borrelåsreimer.

Høres dette fristende ut ? NOT !

Dette er kanskje litt av grunnen til at jeg har utsatt og utsatt dette.

Men heldigvis går verden framover - også her.

Men nå kan man velge mellom en rekke modeller som faktisk ikke ser ut som de er laga i en bakgård i Russland på 1950-tallet.

Jeg må innrømme at jeg ble positivt overrasket. Det ser ut som det er sko jeg kan ha kjøpt hvor som helst. Synes de er fine !

Gleder meg til å ta dem i bruk.

Til dem som skulle velge en slik skoløsning, så må de være klar over at det er en egenandel på 640,- kr pr skopar. (Pris  i 2014.) Dette er imidlertid en god investering -  som gir fornøyde føtter.