Jeg gikk ikke en tur på stien....

For ca to uker siden fikk jeg nye batterier på Traxen. Jeg gikk da en tur opp til Haukvatnet. Der var det imidlertid så mye snø at jeg valgte å snu.

Men nå er det mer vårlig. Så jeg bestemte meg for å ta en tur også i dag. Det var en fin tur, men det var fremdeles fysisk umulig å bruke stien rundt vannet. Så det ble bare med en tur ned til hytta der.

Her er stien. Det tar nok noen uker før man kan ferdes med rullestol der.



Det er imidlertid tegn på at våren er i anmarsj. Selv om snømeltingen ser ut til å gå tregt, så har hvitveisen bestemt seg for å melde sin ankomst. Fine hvitveisen....

Sommerdekksnøforbannelse ?

I dag har jeg lagt om til sommerdekk på bilen. Man skal skifte på denne tida, sies det.

Men gjett hva som skjedde TRE minutter etter at sommerdekkene stod på bilen ?

Da begynte det nemlig å snø igjen. Jeg rakk ikke engang å komme hjem før de første snøfillene viste seg. Da jeg var vel hjemme, snødde det tett. Heldigvis gav det seg utover dagen. Nå har det gått over til regn.

Men det er nå ganske typisk -og det slår aldri feil. Det kommer alltid snø etter at man har lagt om. Det er kanskje litt av speningen ved å bo på disse kanter.....

Ellers har jeg fått en vårforkjølelese og holdt meg hjemme resten av dagen.

Påske

Vi har lagt bak oss en nydelig påske.

For første gang på mange år - har jeg vært ute i naturen i påska. Det var kjempefint. Med litt motorisert hjelp (terrengbil og traktor) -kom jeg meg til Elgstua for første gang på 12 år.

Været har vært upåklagelig på dagtid - selv om nattetemperaturen har vært veldig lav noen netter. Det har vært nede i minus 17 - og det er ikke så vanlig i slutten av mars.

Legger ved noen stemningsbilder fra årets påske.

Elgstua

Hytteboka

Zenta

Ronja, jeg og Rakel utenfor Elgstua.

Jeg har sett sola

I helga var det pent vær og sol. Mye av snøen smelta, og det er ikke meg imot. Her er noen stemningsbilder....

Utsikt fra mine foreldres hus.

Stille vann.....

Lysere tider

Det sies at det går mot lysere tider. Det sies at det er vår. En eller annen jeg snakket med sørpå, snakket om at hekken skulle klippes. Da var det like før jeg kastet en snøball.


Det er lyst her i Trøndelag også - det er veldig lyst. Og de siste dagene har det lavet ned bortimot en halvmeter snø. Hvis jeg skal klippe hekken, må den graves fram først.


Men jeg fortviler ikke. Det er som sagt blitt veldig lyst ute. Og jeg sitter her med solbriller - for å ikke bli snøblind.


Det vedlagt bildet viser utsikten fra verandaen min.

Drageløperen

I går kveld så jeg en nydelig film på kino, "Drageløperen". Det er en film basert på en bok med samme navn. Forfatteren er Khaled Hosseini. Han er en eksilafghaner bosatt i USA.

Boka forteller om to unge gutter som vokser opp i Kabul. De tilhører to ulike folkegrupper. Amir hører til den øvre middelklassen, og bor i et stort fint hus og blir kjørt til skolen i familiens bil. Hassan bor i et skur i Amirs hage, og Hassan og faren hans er tjenere for Amir og faren.

De to guttene er bestevenner, og de leker med drager. Amir liker å skrive, og leser historiene sine for Hassan, som elsker å høre på dem. Hassan stiller alltid opp for Amir når andre barn prøver å plage ham. Men verden forblir ikke rosenrød, og kontakten mellom de to guttene blir brutt.

Like etter invaderer Sovjetunionen landet, og Amir og faren flykter til USA. Der lever de sitt nye liv, og vender ikke tilbake til Afghanistan. Når Amir blir voksen, får han høre at Hassan og hams kone er blitt drept, og at den lille sønnen deres er på barnehjem. Amir drar så tilbake til Kabul for å finne den lille gutten.

Han kommer til et land som er fremmed for ham, og det er lite igjen av hans barndoms Kabul.

Filmen er en sterk beretning, men først og fremst handler den om vennskapet mellom to kamerater. Jeg så filmen uten å lese boka, men den har jeg tenkt å lese.

Fishy.....

På søndag var jeg hos brodern. Han har noe interessant på stua. Det er et stort akvarium. Der var det ganske livlig.

En reke hadde flytta inn i en stubbe. Og ingen av fiskene fikk lov til å nærme seg. Reka har kastet ut de to fiskene som bodde i stubben først.

Den hvite og gule fisken var veldig pen. Men den var ikke snill mot de andre fiskene. Den var en egenrådig skapning.




Mallene var litt sky. Men de kom fram da det ble servert mat. Det så passe morsomt ut da de satte munnen mot glassveggen på akvariet.


Den lille søte fisken med rødskjær og grønne prikker så ut som troskyldigheten selv. Det var den dog ikke. Det var intet annet enn en piraya. Og da den fikk mat - så var det tydelig at dette var en fyr som visste å bite fra seg.