Fotografen

Helga er ved veis ende, og vi har lagt bak oss 17 mai. Været var veldig bra, selv om det var veldig kald vind. Men det er som kjent ingen ting som heter dårlig vær. Kler man seg etter forholdene, kan man ikke klage.

Fotoapparatet fikk kjørt seg i helga. Jeg hadde en svært mislykket fotoseanse med noen hjort på lørdag kveld. Må vel erkjenne at å snike seg innpå hjort for å ta bilder når man sitter i elektrisk rullestol, det er i overkant av optimistisk. De stakk selvsagt av da de så at jeg kom kjørende. De stod og titta på meg en stund - som for å overveie situasjonen. Men jeg ble nok så skummel for dem at de valgte å rusle unna. Jeg kjørte slukøret hjem med dårlige avstandsbilder.

Men i dag var jeg desto heldigere da mine foreldre fikk nabohunden på besøk. Han er nemlig bestevennen til mine foreldres hund.
Gido og Zenta leker i gresset. De hadde meget høy hastighet der de løp, så det var vanskelig å få gode bilder.




Gido bak, Zenta foran. Her sitter de rolig et øyeblikk.

Tur i vårværet

I morrest var det litt kald vind og en del skyer. Jeg ville likevel ta en tur opp til Haukvatnet. I går så jeg noen fine stokkender der. Lurte på om de var der i dag også. Det var de sannelig. De lå på land og pussa fjærdrakten sin. Fine fine fugler.

Pusser litt på fjærene.

Gjemmer seg for fotografen....

Stien rundt Haukvatnet er nesten snøfri nå. Men det var noen skjemmende innslag rundt hele stien. Etterlatenskaper fra hunder og hester lå langs hele den asfalterte stien. Det er ikke gøy å få på skoene for de som går. Og det er heller ikke gøy å grise til hjulene på rullestolen med dette. Skjerp dere folkens. Denne stien skal kunne nytes av alle, og da er det dumt at dere ødelegger.

Jeg gikk ikke en tur på stien....

For ca to uker siden fikk jeg nye batterier på Traxen. Jeg gikk da en tur opp til Haukvatnet. Der var det imidlertid så mye snø at jeg valgte å snu.

Men nå er det mer vårlig. Så jeg bestemte meg for å ta en tur også i dag. Det var en fin tur, men det var fremdeles fysisk umulig å bruke stien rundt vannet. Så det ble bare med en tur ned til hytta der.

Her er stien. Det tar nok noen uker før man kan ferdes med rullestol der.



Det er imidlertid tegn på at våren er i anmarsj. Selv om snømeltingen ser ut til å gå tregt, så har hvitveisen bestemt seg for å melde sin ankomst. Fine hvitveisen....

Sommerdekksnøforbannelse ?

I dag har jeg lagt om til sommerdekk på bilen. Man skal skifte på denne tida, sies det.

Men gjett hva som skjedde TRE minutter etter at sommerdekkene stod på bilen ?

Da begynte det nemlig å snø igjen. Jeg rakk ikke engang å komme hjem før de første snøfillene viste seg. Da jeg var vel hjemme, snødde det tett. Heldigvis gav det seg utover dagen. Nå har det gått over til regn.

Men det er nå ganske typisk -og det slår aldri feil. Det kommer alltid snø etter at man har lagt om. Det er kanskje litt av speningen ved å bo på disse kanter.....

Ellers har jeg fått en vårforkjølelese og holdt meg hjemme resten av dagen.

Påske

Vi har lagt bak oss en nydelig påske.

For første gang på mange år - har jeg vært ute i naturen i påska. Det var kjempefint. Med litt motorisert hjelp (terrengbil og traktor) -kom jeg meg til Elgstua for første gang på 12 år.

Været har vært upåklagelig på dagtid - selv om nattetemperaturen har vært veldig lav noen netter. Det har vært nede i minus 17 - og det er ikke så vanlig i slutten av mars.

Legger ved noen stemningsbilder fra årets påske.

Elgstua

Hytteboka

Zenta

Ronja, jeg og Rakel utenfor Elgstua.

Jeg har sett sola

I helga var det pent vær og sol. Mye av snøen smelta, og det er ikke meg imot. Her er noen stemningsbilder....

Utsikt fra mine foreldres hus.

Stille vann.....

Lysere tider

Det sies at det går mot lysere tider. Det sies at det er vår. En eller annen jeg snakket med sørpå, snakket om at hekken skulle klippes. Da var det like før jeg kastet en snøball.


Det er lyst her i Trøndelag også - det er veldig lyst. Og de siste dagene har det lavet ned bortimot en halvmeter snø. Hvis jeg skal klippe hekken, må den graves fram først.


Men jeg fortviler ikke. Det er som sagt blitt veldig lyst ute. Og jeg sitter her med solbriller - for å ikke bli snøblind.


Det vedlagt bildet viser utsikten fra verandaen min.