Hjemme igjen....

Så var jeg hjemme igjen, etter nesten en måned på beitostølen helsesportsenter. Det har vært en utrolig fin tid, og jeg har møtt mange hyggelige mennesker og deltatt på mange aktiviteter. Vi tok mange bilder, som vi delte med hverandre.

Her stopper jeg på Valdresfløya på vei til Beitostølen. Det er et utrolig fint landskap. Det var strålende sol den dagen jeg kjørte nedover, og måtte bare stoppe og ta noen bilder. Det ser ut som en kjempe har slengt massevis av steiner utover. Det må bare oppleves.

Her er jeg på tur på Bygdin. Kjempefin natur.

Morgenstemning. Dette var en varm morgen med tett tåke. Det måtte foreviges.

Lyskapellet må ses på som et minne etter Erling Stordahl. Det er et utrolig fint kapell. Her kan man nyte de vakre utsmykningene mens man hører til nydelig musikk. Alle som er innom Beitostølen må se det kapellet.

En smak av sommer

På hytta vokser det massevis av bringebær. Søte, gode bær, som blir til nydelig syltetøy. Greie å plukke er de også. På en busk er det nok bær til syltetøy til flere brødskiver. Til helga er det nok flere som blir modne, og da blir det nok syltetøy igjen...

I min egen hage har jeg i år gultrot, sukkererter, jordbær, rabarbra, blomkarse og solsikker. Jeg tror det er 15 solsikker. Det kommer snart blomster på noen av dem. Den høyeste planten er nå 14o cm. Jeg har sådd flere sorter i år, og noen av plantene ser ut til å bli røde. Det blir veldig spennende å se. Det er ikke bare jeg som synes solsikker er spennende. Det er mange som spør hva jeg har plantet. I den ene solsikken fant jeg en liten marihøne.

Her er den føste jordbæra fra mine jordbærplanter. Den ble veldig fin. Fordi den brakk, så ble den nok høstet i tidligste laget. Den var temmelig sur, selv om den var helt rød.

Pusser opp

Har endelig kasta med rundt for å pusse opp på stua, så det har vært stille på bloggen her en stund. Min stasjonære PC er fremdeles til reparasjon, etter at den kræsja i juni. Det er et irritasjonsmoment som etter hvert har begynt å vokse ganske kraftig. Jeg har etterspurt den fem ganger, men svaret er stadig at de ikke har begynt med den ennå....Ting tar tydeligvis tid.

Planen var å legge inn bilder fra oppussinga på den stasjonære PCen, men den lar vente på seg. Derfor bruker jeg den bærbare.

Så til oppussinga. Det er et langt lerret å bleke. Golvet var veldig slitt. Så det skal byttes i løpet av sommeren. Men først var det dags å ta veggene. De bestod av ubehandlet panel fra 1973. Det har etter hvert blitt svært mørkt.

Jeg ville ha en lysere stue - og satte i gang med ekstrem oppussing. Jeg måtte ta del for del, fordi jeg også skulle komme fram på stua i oppussingsfasen. Det har tatt tid. Første del bestod av vasking. Deretter var det sparkling og to lag med kvistlakk. Deretter to lag med hvit maling - type chi.


Før

Etter (NB! Sofaen er ikke på plass)

Neste på programmet er legging av golv. Det blir litt senere i sommer. Bilder vil komme senere. Ser fram til å bli ferdig.

Det er selvsagt veldig rotete på stua for øyeblikket. Det er en del skap og hyller som er tømt. Det skal settes på plass etter at golvet er lagt.

Fotografen

Helga er ved veis ende, og vi har lagt bak oss 17 mai. Været var veldig bra, selv om det var veldig kald vind. Men det er som kjent ingen ting som heter dårlig vær. Kler man seg etter forholdene, kan man ikke klage.

Fotoapparatet fikk kjørt seg i helga. Jeg hadde en svært mislykket fotoseanse med noen hjort på lørdag kveld. Må vel erkjenne at å snike seg innpå hjort for å ta bilder når man sitter i elektrisk rullestol, det er i overkant av optimistisk. De stakk selvsagt av da de så at jeg kom kjørende. De stod og titta på meg en stund - som for å overveie situasjonen. Men jeg ble nok så skummel for dem at de valgte å rusle unna. Jeg kjørte slukøret hjem med dårlige avstandsbilder.

Men i dag var jeg desto heldigere da mine foreldre fikk nabohunden på besøk. Han er nemlig bestevennen til mine foreldres hund.
Gido og Zenta leker i gresset. De hadde meget høy hastighet der de løp, så det var vanskelig å få gode bilder.




Gido bak, Zenta foran. Her sitter de rolig et øyeblikk.

Tur i vårværet

I morrest var det litt kald vind og en del skyer. Jeg ville likevel ta en tur opp til Haukvatnet. I går så jeg noen fine stokkender der. Lurte på om de var der i dag også. Det var de sannelig. De lå på land og pussa fjærdrakten sin. Fine fine fugler.

Pusser litt på fjærene.

Gjemmer seg for fotografen....

Stien rundt Haukvatnet er nesten snøfri nå. Men det var noen skjemmende innslag rundt hele stien. Etterlatenskaper fra hunder og hester lå langs hele den asfalterte stien. Det er ikke gøy å få på skoene for de som går. Og det er heller ikke gøy å grise til hjulene på rullestolen med dette. Skjerp dere folkens. Denne stien skal kunne nytes av alle, og da er det dumt at dere ødelegger.

Jeg gikk ikke en tur på stien....

For ca to uker siden fikk jeg nye batterier på Traxen. Jeg gikk da en tur opp til Haukvatnet. Der var det imidlertid så mye snø at jeg valgte å snu.

Men nå er det mer vårlig. Så jeg bestemte meg for å ta en tur også i dag. Det var en fin tur, men det var fremdeles fysisk umulig å bruke stien rundt vannet. Så det ble bare med en tur ned til hytta der.

Her er stien. Det tar nok noen uker før man kan ferdes med rullestol der.



Det er imidlertid tegn på at våren er i anmarsj. Selv om snømeltingen ser ut til å gå tregt, så har hvitveisen bestemt seg for å melde sin ankomst. Fine hvitveisen....

Sommerdekksnøforbannelse ?

I dag har jeg lagt om til sommerdekk på bilen. Man skal skifte på denne tida, sies det.

Men gjett hva som skjedde TRE minutter etter at sommerdekkene stod på bilen ?

Da begynte det nemlig å snø igjen. Jeg rakk ikke engang å komme hjem før de første snøfillene viste seg. Da jeg var vel hjemme, snødde det tett. Heldigvis gav det seg utover dagen. Nå har det gått over til regn.

Men det er nå ganske typisk -og det slår aldri feil. Det kommer alltid snø etter at man har lagt om. Det er kanskje litt av speningen ved å bo på disse kanter.....

Ellers har jeg fått en vårforkjølelese og holdt meg hjemme resten av dagen.