Fotoapparatet fikk kjørt seg i helga. Jeg hadde en svært mislykket fotoseanse med noen hjort på lørdag kveld. Må vel erkjenne at å snike seg innpå hjort for å ta bilder når man sitter i elektrisk rullestol, det er i overkant av optimistisk. De stakk selvsagt av da de så at jeg kom kjørende. De stod og titta på meg en stund - som for å overveie situasjonen. Men jeg ble nok så skummel for dem at de valgte å rusle unna. Jeg kjørte slukøret hjem med dårlige avstandsbilder.
Men i dag var jeg desto heldigere da mine foreldre fikk nabohunden på besøk. Han er nemlig bestevennen til mine foreldres hund.


Gido bak, Zenta foran. Her sitter de rolig et øyeblikk.