mandag 30. juli 2012

Vannsikker medalje

En OL-deltaker tok med seg sin nyervervede medalje i dusjen. Det skulle han ikke ha gjort. Den gikk nemlig i stykker. Hele historien kan man lese her:
http://sport.adressa.no/sport/london_2012/article244654.ece

Det var veldig nyttig for meg å lese dette. For det er jo greit å vite at medaljer kan gå i stykker i dusjen. Jeg skal legge dette på minnet i fall jeg får lyst til å ta med meg VM-medaljen fra 2007 i dusjen.

onsdag 25. juli 2012

Edderkoppens bytte

Dette dramaet utspant seg i kveld utenfor stuevinduet.






mandag 23. juli 2012

En svale gjør ingen sommer.....

Et gammelt ordtak sier: En svale gjør ingen sommer.

Jeg må si at det er svært tydelig at det er noe i dette ordtaket. Jeg har også oppdaget at heller ikke to svaler hjelper i denne sammenhengen. I sommer har jeg hatt blåmeis i fjøsmuren, tjeld på fjøstaket, måker på uthustaket og svaler i fjøset. Sommeren har så og si vært fraværende.

Nå driver jeg og pusser opp fjøset. Hvor mange svaler som bor der inne, er jeg ikke sikker på. Det er imidlertid flere enn en. Oppussingen av fjøset får konsekvenser for de beboende svalene. De må nemlig bytte inngang.














Dette bildet viser den gamle inngangen til svalene. Jeg vil anslå at den er ca 2,5 x 2,5 meter.






Nå har er den nye fjøsveggen snart ferdig, og borte er svaleinngangen -
og fjøsveggen blir solid og fin.


Her er innganen svalene må benytte seg av når fjøsetveggen er ferdig. Den er liten og søt - men om de har litt vingekontroll - så skal det gå bra.

Her er en fin detalj på porten. Det er lagt en kant over og ei fjøl på innsida. Nå skal vi unngå at den står og slamrer. Når veggen er ferdig, skal porten få et lag med maling.



søndag 22. juli 2012

22 juli 2012 - 1 år har gått


Vantro, sjokk, redsel og fortvilelse - er ord som kan beskrive noen av de følelsene jeg hadde på denne dagen for et år siden. Da den ene sjokkerende nyheten etter den andre ble presentert i nyhetsbildet, så var det så grusomt at det ikke var til å tro.

Det var den første dagen i ferien min, og jeg var på besøk hos foreldrene mine. Dagen ble tilbrakt med å følge med på nyhetsoppdateringer på TV og nett. Jeg kunne knapt legge meg og sove den kvelden. Det ble antydet at det kunne være rundt 10 drepte på Utøya. Jeg ville ikke tro det. Det kunne ikke være mulig. Utøya. Min ungdoms paradis.

Jeg sov lite den natta. Jeg stod opp i 6-tida, og da trodde jeg grunnen skulle åpne seg under meg da jeg så tallene som lyste mot meg fra PCen. Antallet drepte var ikke til å tro. Jeg var rystet, og bare gråt og gråt. Jeg logget meg på facebook, og jeg ventet bare på at det nå skulle dukke opp navn på kjentfolk - eller barna til noen jeg kjente. Sannsynligheten for at det var noen kjente der, var skyhøy.

Jeg var smertelig klar over at bak hvert av de tallene, så var det et navn. Et menneske. Ventetiden de nærmeste dagene var ikke til å holde ut. Det var uutholdelig å vente på at navnene ble presentert. Hvor uutholdelig måtte det ikke være for de som var nære pårørende og ventet på svar.

Etter hvert som navnene ble presentert, ble det klart at det blant de drepte var kjente, venner av kjente, barn av kjente - samt at det blant de skadde var barn av venner og kjente. Hele landet ble på denne måten rammet. Datoen er brent inn i hukommelen til hele nasjonen - og er en del av en kollektiv bevissthet. Datoen er et begrep.

Det er på dagen et år siden katastrofen og ondskapen rammet oss - med en styrke som var hinsides vår fatteevne. Vi markerer ettårsdagen for katastrofen. Måtte de rammede, de pårørende og alle sammen få styrke til å gå videre. Ta vare på hverandre.

Hatet må ikke få grobunn - og bli til makt. Vold og terror må aldri bli virkemidler som noen gang blir akseptert i et demokrati.

***
Bildet over har jeg selv tatt av Utøya.




lørdag 21. juli 2012

Fjøset mitt

Jeg har et fjøs som er fra 1930-tallet. Det begynner å bli preget av tidens tann.

Dette bildet viser den ene kortveggen. Det er denne som ser mest herpa ut. Det er et stort hull der låvebrua en gang i tida stod. Det mangler dessuten en del bordkledning på en del av veggen. De fleste av fjølene på denne veggen henger delvis i løse lufta. Det er derfor på høy tid å gjøre noe. Det er stor sjanse for at bygningen vil gi tapt for et besøk av "Dagmar" eller andre stormer.


Her er vi i gang med bygginga. De løse fjølene er fjerna, og vi har gjort forsterkninger på innsida. Høyre side av veggen har kommet på plass. Den er betydelig styrket. 

 Her har vi også fått på plass venstre side av veggen. Det har vært utfordrende, siden fjøset er noe skjevt.



Dette bildet viser litt om de utfordringene vi har stått overfor. Den stolpen som står foran muren her, er ganske skjev. Det er blitt rettet på etter at bildet ble tatt. Jeg tror en av vinterens stormer bidro til å gjøre denne skjevere enn den var i utgangspunktet.

mandag 16. juli 2012

Rosablogger

Jeg innrømmer at jeg ikke er noen leser av såkalte rosablogger - det vil si blogger som handler om mote og sminke.

Forleden dag ble jeg imidlertid tipset om den fantastiske bloggen med tittelen Terjes superblogg. Her er linken: http://terjeaa.blogg.no/

Les og le :-)