Utøya

Det er i sommer 4 år siden de grusomme terrorangrepene på regjeringskvartalet og Utøya.

AUF har hele tiden sagt at de skal ta Utøya tilbake. Om få dager skal AUF igjen ha sommerleir på Utøya. De skal ta Utøya tilbake. Dette har nok vært en utrolig krevende prosess - der det har vært nødvendig å ta mange hensyn. Mitt inntrykk er at dette har blitt håndtert på en forbilledlig måte.

Det vi aldri må glemme, er at det ikke var Utøya som tok liv denne dagen. Det var terroristen. Jeg mener derfor at det er riktig og viktig å ta øya tilbake. Noe annet ville være å la terroristen vinne.

Men det vil ta tid. Utøya vil ikke bli det samme.

Jonas Gahr Støre har rett når han sier at tiden ikke leger alle sår. Noen sår vil aldri gro. For de som opplevde terroren på nært hold, som var truet på livet, som opplevde å miste sine venner eller nærmeste, som opplevde frykten for å miste sine, for dem vil sårene aldri gro. De vil ha en sorg og en smerte hinsides enhver fatteevne. Og de påligger oss som samfunn å ivareta dem på best mulig måte. For vi må ikke glemme at de har sin sorg og sine smerter hver dag hele året.

AUF skal ta Utøya tilbake. Første steg på veien tar de nå i år. Jeg håper inderlig at sommerleiren blir en god opplevelse for alle de som skal delta.

Jeg håper de får gode debatter i bakken, allsang rundt leirbålene, inspirerende verksteder, moro i arbeidsgjengen, streiker og demonstrasjonstog, ville fotballkamper, stive priser i kiosken, evig jakt på røykvender, vafler i nattkafeen, turer på kjærlighetsstien, våte sko, kaldt vann i dusjen, minner for livet og inspirasjon til å fortsette arbeidet for en bedre og mer rettferdig verden.

Jeg har selv deltatt på mange sommerleire, kurs og møter på Utøya. Det begynner å bli noen år siden nå, men et tresifret antall bilder i diverse album vitner om at jeg har vært der. Og det er mange minner som er lagret, og som ikke er festet på film.

Bildet under tok jeg på Utøya i 93. Banneret er laget i forbindelse med demonstrasjoner i Hedmark etter at høyreekstreme satte sitt preg på området. Banneret ble etterpå tatt med på Utøya.

I mine verste mareritt hadde jeg aldri sett for meg det som skulle ramme mitt ungdoms paradisøy.

Kampen mot ekstremisme har aldri vært viktigere. Og Utøya er en viktig arena for kampen for rettferdighet - mot intoleranse, rasisme, undertrykkelse og hatkriminalitet.

Utøya - alltid i mitt hjerte,

Oppussing stue

Etter at veggseksjon og apotekerdisk ble malt tidligere i år, så jeg hvor mye litt maling kan utgjøre. Jeg fikk da lyst til å gjøre noe med selve stua. 

Dette var et noe tidkrevende prosjekt, noe jeg var fullstendig klar over. 

Jeg måtte male i tre etapper, da jeg måtte ta hensyn til møblering og mulighet for å bruke selve stua mens maling pågikk. De tre veggene ble dermed malt i hver sin uke.

Og jeg kan love at ting tar tid. 

Først måtte bilder, dekor og gardiner tas ned. 

Deretter ble den første veggen vasket. Og det var veldig skittent.

Som det første bildet viser, så har panelet mørknet veldig i de snart 4 årene jeg har bodd her.  

Når vask av vegg var ferdig, så bestod neste etappe av å påføre maskeringstape. 

 Deretter var det klart for påføring av grunning. Denne grunninga har integrert kvistlakk, og ble påført i to lag.

 Sofaen ble tildekket av plast, slik at vi ikke skulle søle maling på den. Trixie syntes det var veldig skummelt med den plasten, men torde etter hvert å legge seg i sofaen.

 Og så var det klart for maling. Denne ble også påført i to strøk.

 Så kunne vi henge opp bilder.

 Hylla i hjørnet fikk "ny" pynt, slik at den kunne stå i stil med det fantastiske bildet til venstre. Det er bilde av min oldemor Helga som melker en ku. Rammen er laget av min søster, Nina. Den består av fjøler fra fjøset her.

 Det funka fint med hvit vegg bak veggseksjonen.

 Så ble putene dandert i sofaen.

Litt oppussing

Jeg har både mange vinduer og god belysning på stua.

Men i og med at jeg har panel på vegger og tak - og helt mørk laminat på golvet - så kan det bli litt mørkt. Spesielt når det er meget overskyet ute.

Jeg har derfor hatt et lite prosjekt i noen uker - nemlig oppussing av veggseksjon.

Og tro meg - dette var tidkrevende arbeid.

Første fase bestod i å rydde ut av seksjonen. Man kan nesten lure på de fysiske lovene her, men det må være en egen fysisk lov for plass i veggseksjoner. Det tok tid å få ting ut av seksjonen. Og jeg ble overrasket over mengden ting og tang som hadde fått plass inni den.

Neste trinn var å vaske hele seksjonen med salmiakkvann. Selv om den blir rengjort med jevne mellomrom, så var det mye dritt vi fikk av med dette salmiakkvannet.

Deretter stod sliping for tur. Det ble en støvete opplevelse, selv om hyllene, skuffene og dørene ble pussa utendørs.

Katten Panter prøvde å hjelpe til. Her inspiserer han slipemaskina. 

Støv i lufta......

Maskeringstape..... Jeg kommer til å drømme om dette i flere uker framover. 

For ikke å glemme..... mer maskeringstape......

 Neste trinn var grunning.

Så maling......

Og maling......

Og maling....

Og flinke Panter hjelper til. Han vet at katter pleier å male.....

Og da var vi ferdige med å male.....

Så var det montering av hyller og dører.

Og så merkelig det enn høres..... Det er mye vanskeligere å montere noe enn å demontere det.

Knottene skal få ny farge,

Så her ble det svart spraylakk.

Og her er det ferdige resultatet. Alt har fått sin plass i skap, skuffer og hyller.

Og jeg er veldig fornøyd med resultatet. Seksjonen kommer til syne og lyser opp i stua.

Sliten - men fornøyd.

Lucky Luke

I min barndom fantes det en tegneseriehelt som het Lucky Luke. Det var en cowboy som var svært god til å skyte. Det ble sagt at han trakk raskere enn sin egen skygge. På baksiden av tegneserieheftet var det bilde av ham der han skjøt på sin egen skygge. Jeg kan huske at han skjøt, men ikke at han traff så mye annet enn sin egen skygge. Det var kanskje like greit.

Jeg har en katt - Panter. Han kan ligge helt stille uten å røre seg i flere timer. Han har også en fantastisk egenskap til å gå under radaren. Han kan også bevege seg med lysets hastighet. Da ser jeg bare en svart strek - hvis jeg rekker å se ham.

Denne egenskapen har ført til at han ved en rekke anledninger har havnet i trøbbel. Han har flere ganger blitt innestengt i fjøset og på gjesterommet. Hvis jeg skal hente noe på gjesterommet, så legger han merke til at den døra blir åpnet. Det er åpenbart noe som er spennende på det rommet. Jeg aner ikke hva. Det er ikke alltid jeg rekker å se at han smetter inn der. Han er stillere enn en mus og beveger seg konsekvent utenfor mitt synsfelt.

Katter er det umulig å forstå seg på.

Dyrealbum

I familien vår har vi alltid hatt dyr. Min mormor vokste opp på gård med kyr, hester og høner.

I hele min oppvekst har vi hatt dyr av ulike slag. Mange av dyrene er foreviget.

Dyrene har betydd mye for oss alle sammen.

Jeg bestemte meg derfor for å lage et album til ære for alle dyrene vi har hatt gjennom tida. Ved hjelp av et program som heter FotoFusion satte jeg sammen bilder på hver enkelt side - og limte inn tekst og dekor som passet.

Jeg brukte Japanphoto sin fotobok som jeg la inn hvert enkelt bilde på, og bestilte trykking av boka gjennom dem.


Her er eksempler på sider i denne boka:


Forsiden består av en samling av bilder av flere av dyrene vi har hatt. Veldig fornøyd med forsiden.

Seiko var den første hunden vi hadde. Han var en blanding av pointer og bordercollie. Han var glad i å gå tur og å leke med "basse". (En basse er en slags "ball" som består av oppkipte slanger fra sykkeldekk.)

Zenta var en kjempesnill hund. Hun var kjæreste med Guido - noe som reslulterte i Trixie.

Nøste var en veldig snill katt. Han hadde mange interesser. Han likte f.eks. å glo på undulaten. Til slutt så spiste han undulaten i et ubevoktet øyeblikk. Han likte også å sitte og studere fiskene i akvariet.

Mickey var en snill katt. Han var en miks av ulike katteraser, blant annet Maine Coon og norsk skogkatt. Han var bestevenn med Nøste.

Trixie er min datter. Hun ble født en desemberdag i 2009. Hun er klok og sosial. Hun er også en god søster for katten Panter.

Lama er spesielle dyr. De ser svært overlegne ut - og de kan spytte om de er misfornøyd med noe. De er også veldig gode gjetere.

 Måtte bare bevise at jeg ikke er redd for å bli spyttet på av lamaene. Her gir jeg dem godbiter, noe de er svært førnøyd med.

Mange oppfatter griser som grisete. De er kanskje det. De kan ihvertfal rulle seg i gjørma og legge seg oppi mattrauet. Den som har opplevd vaksinering av gris, skjønner at det er noe i uttrykket "hyle som en stukken gris".

Det ble litt bilder av ville dyr også. Her er blåmeisfamilien som bodde i fjøsveggen hos meg.

Og her var det en gjeng med tjeld som lagde spetakkel på fjøstaket.

Kattens personlighet

I ca et år har han bodd hos meg - katten Panter. Han er en mørk, kjekk herremann som vet hvor skapet skal stå. Den første dagen hos meg valgte han imidlertid å sette seg oppå skapet - eller rettere sagt den trådhylla på badet. Han bykset opp dit da han fikk øye på Trixie. Trixie var på sin side meget nysgjerring.

Jeg må innrømme at jeg var litt spent på hvordan dette skulle gå. Uttrykket"Som katt og hund", beskriver jo en svært dårlig relasjon. Og det manglet heller ikke på advarsler om hvor lang tid det tok før man fikk partene til å akseptere hverandre.

Etter et par timer oppe på trådhylla, fant Panter ut at han skulle våge seg litt lenger ned. Han satte seg da på vaskemaskina. Jeg lagde en sperring mellom badet og vaskerommet som han kunne passere, men som Trixie var for stor til. Utpå kvelden snuste de såvidt på hverandre.

Dagen etter var Panter fremdeles på vaskerommet, men utpå kvelden vågde han seg ut fra sitt trygge lille område.

Dagen etter der igjen så la de seg i sofaen ved siden av hverandre. Og de spiste av samme matskål uten at det ble krangel.

Isen var dermed brutt. Og spådommene om krig mellom katt og hund ble gjort til skamme. Siden dag 2 har de vært venner - og er avhengige av hverandre. Trixie er litt fortvilet over at Panter kan gå hvor han vil når han er ute. Da mister hun oversikten over hvor han er, og det liker hun ikke. Da prøver hun å irettesette ham. Men, som de fleste er kjent med, så er ikke katteoppdragelse det enkleste i verden. Trixie er henvist til å være i hundegården. De leker selvsagt sammen der, men Panter har lagt seg til en noe friere tilværelse.

I sommer så jeg at de samarbeidet om å fange en humle. Jeg er litt usikker på hvordan det egentlig gikk. Men jeg så at de drev og hoppet etter den.

Historikken bak at Panter ble endel av Trixies og min familie, var at jeg i januar i fjor fikk besøk av mus på loftet. Jeg la da ut en status på Facebook om at jeg hadde behov for en katt. Bare minutter etter at jeg la ut den statusen, fikk jeg telefon fra mitt søskenbarn om at hun hadde en katt som hadde behov for et nytt hjem. Vi ble da enige om at jeg skulle prøve.

Panter slo seg til ro med en gang, og har virkelig funnet seg til rette både i huset og som en del av familien. Selv om han går til angrep på tærne mine når jeg går på do - og kan finne på å leke vekkeklokke klokka 06.30 en søndag morgen - så er han min Panter.

Det finnes bare en Panter.

Og han vet at han får blautfor om morgenen - og hvor dette står. I fall jeg skulle glemme det, så vet han å gi beskjed.