Jul

Stemningsbilde lillejulaften.....

Den søteste nissen av alle.......

Den mest avslappede katten.....

Jetleg maximus

Så var jeg hjemme igjen, etter curlingturnering i Utica og Vancouver. I Utica kom vi på andreplass, og i Vancouver kom vi på fjerdeplass.

Både Utica og Vancouver var allerede svært godt pyntet til jul. Vedlegger noen eksempler fra noe av det vi fikk se der borte av julepynt. Fikk litt tid til å besøke et kjøpesenter mens vi var i Vancouver. Man måtte ha kart for ikke å tulle seg bort der.

Den dagen vi skulle reise hjem, fikk jeg selvsagt en heftig forkjølelse med feber, hodepine, leddsmerter, hoste og rennende nese. Det ble en lang hjemtur. 10 timer i fly fra Vancouver til London. I tillegg ble det 7 timers venting i London - da vi pga. gjenfrosset baggasjeluke mista connection-flighten. Da vi landa i Oslo, ble sisteflyet holdt igjen for at vi skulle rekke det.

Det har aldri vært så godt å komme hjem til egen seng.

Vinter, ja....

Vinteren er definitivt over oss. Snøen er tydeligvis kommet for å bli en stund. Ute er det nesten sju blå. Det er kort tid til jul, og jeg er nok på etterskudd. Ganske typisk det.

I dag har jeg vært en tur hos tannlegen. Det var ikke godt - verken i munnen eller i lommeboka.

Venter litt på det berømte overskuddet.....

Skal søke på Beito til sommeren.

Det snør, det snør.....

Det er ingen tvil - det er full vinter der ute. Det har stort sett snødd siden fredag kveld. Nå ligger det vel et 20 cm tykt snøteppe der ute. Det blir nok innedag i dag også. Vaktmesteren brøyta litt i går - men det har selvsagt kommet massevis av ny snø. Og hagemøblene taler kanskje for seg ....

Halloween

Vi skriver 31 Oktober, og det er Halloween. Sannsynligvis kommer det en haug med unger på døra og ber om godter. Jeg har pynta litt med hjemmelagd pynt. For den som har lyst til å prøve å lage noe tilsvarende, så kan jeg si at det er meget enkelt.

Du tar en pringlesboks og maler den oransje. Når malinga har tørka, så limer du på en gresskarserviett (eller noe annet skummelt) med decoupagelakk. Ha på et par strøk med lakk, så blir overflaten glatt og skinnende.

Eller kan jeg fortelle at det snør i dag. Heldigvis har jeg satt på vinterdekk. Tomatene har jeg høsta i dag. Tror ikke de likte at det kom snø. Det gjorde ikke jeg heller. Sliter med en ondskapsfull forkjølelse som jeg prøver å bli kvitt.

The winner takes it all

Tilbake i gamle Norge etter en langhelg i Praha. Har deltatt på en tsjekkisk curlingturnering. Vi var 8 deltakende lag; to tskekkiske, Norge, Danmark, Sveits, Tyskland, Skottland og Canada. Vi spilte oss gjennom turneringen ved å vinne samtlige kamper. Vi hadde en spennende finale mot Sveits - som vi vant. Og så måtte jeg bare legge inn et bilde av meg selv med den store pokalen.....(Pokalen er for øyeblikket i Halden)

Fredag var vi på båttur. Det var litt småkaldt, og nå har jeg fått en forkjølelse. Det var blitt mørkt, så vi fikk ikke sett så mye. Men denne nydelige svanen fikk jeg sett på nært hold.

Oj, nå telte han meg også

Mange husker kanskje eventyret om geitekillingen som kunne telle til ti. En for kalven, to for kua, tre for grisen... osv.

I helga var jeg i København på curlingturnering. I går skulle jeg reise hjem igjen sammen med to andre i rullestol. Da vi var i ferd med å entre flyet, fikk vi beskjed om at det var tekniske problemer med flyet, så vi måtte vente litt. Vi kunne dessverre ikke få med oss bagasjen, for røyksensorene i bagasjerommet virka ikke. Rullestolene skulle vi imidlertid få lov til å ta med oss. Etter å ha venta lenge og vel en meter fra flydøra, fikk vi beskjed om at de måtte bytte flymaskin. Problemet da ble imidlertid at det flyet ville gå så seint, at vi ikke rakk sisteflyet fra Oslo til Trondheim.

Heldigvis var det en dansk dame som visste å ordne opp. Hun overførte oss til et fly som skulle gå direkte til Trondheim. Sammen med bæremannskapet ble vi da sendt til gaten til det nye flyet. Da vi kom dit, var det ytterligere to rullestolbrukere der.

Han ene fyren fra bæremannskapet så ut som et levende spørsmålstegn da han oppdaget det. Han sa omtrent noe sånt som dette: "Tre ?... en, to, tre... en, to, tre, fire, fem ?... fem ?.... Tre ?... Fem ?" Totalforvirret kikket de to bærerne på hverandre, før de til slutt ble med oss ned til bakkeplan. Der greide vi å stable fem rullestoler inn i en og samme bil, til bærernes forundring, beundring og lettelse. De kjørte oss ut til flyet. Så ble vi båret inn i flyet, og det gikk ganske smertefritt for seg.

Besetningen viste seg å være fransktalende. Og jeg hadde problemer med å holde meg alvorlig da en damestemme med fransk aksent sa følgende: "Wecømm to tsiss flait to... øh... tsiss flait to Trånhajm."

Vel - vi kom oss helskinnet gjennom det hele. Selv satt jeg i det fokker 100-flyet og spilte Øystein Sundes "propællfly" på MP3-spilleren.

Da vi landet på Værnes, så viste det seg at bagasjen ikke var med. Det hadde nok vært litt optimsitisk, siden vi ble ombooka i siste øyeblikk.

I dag har jeg derfor hjemmedag, i fall bagasjen skulle dukke opp. Det er kanskje like greit å ta en rolig dag, all den tid vi spilte 5 kamper i helga. Bronsemedaljen ligger ensom alene i en bag i København.

1,2,3,4,5 rullestoler og deres eiere kom helskinnet fram - dog uten bagasje. Men alle var enige om at det hadde vært en hyggelig tur.

Travle dager

Det har vært noen travle dager. I helga var jeg på kurs i Oslo. Det var både slitsomt og interessant.

I går var det en fem-timers treningsøkt på Oppdal. Sovna før kl. 23 i går kveld.


Til helga skal jeg til Danmark og spille curling. Håper på god is og spennende kamper.

Ellers har høsten gjort sitt inntog. Det er mye surt vær - med regn og vind.

Noe MÅ det være....

Noen spørsmål får man aldri svar på. Noen av dem har jeg stilt flere ganger :

Hvorfor går hjelpemidlene alltid i stykker når det er stengt på hjelpemiddelsentralen ? Hvorfor sier rullestolen alltid takk og farvel når det er helg ?

Vel, jeg skal ikke klage nå. Joysticken virker faktisk, så det er fullt mulig å forflytte seg. Men hev/senk slutta å virke i dag. Akkurat det var irriterende, selv om jeg ikke har tenkt å klatre så mye i hyller for øyeblikket.

Noen ganger lurer jeg på om det virkelig er noe som heter tingenes iboende faenskap. Noe MÅ det da være.

Valgkampinnspurt med snubling på målstreken

Valgkampen går mot slutten. I helga er det definitivt slutt. Mandag er det finale - valgdag. Da får de håpefulle vite om "should I stay or should I go".

Vel... noen har greid å ta den på forhånd. De bør nok finne seg en annen fritidsaktivitet enn politikk.

I de siste dagene har to personer pekt seg ut.

Den ene er en AP-politiker som i en weblogg kom med følgende hårreisende uttalelse:

"Jeg koser meg hver gang en eller annen fra en karismatisk menighet får råtne litt i fengsel i Midtøsten eller Øst-Asia på grunn av misjonering. Det har de bare godt av". Dette skrev han på det kristne nettdebattforumet kristenblogg.no.

Videre skrev han :

"Hadde jeg vært kulturminister hadde alle de karismatiske menighetene mistet statsstøtten over natten. Mange ønsker dette, til og med mange i toppsjiktet i partiet"

Den andre som utmerket seg, var en Høyrepolitiker som kom men noe spesielle uttalelser.

"Jeg synes det er så mange negre i byen, hva synes du om det", spurte reporteren Høyre-politikeren. (Reporteren hadde skjult mikrofon.)

Hun svarte følgende:
" Jeg er helt enig med deg. Det irriterer veldig mange folk. For det første er det mange som er redd for dem, og for det andre snylter de på fellesskapet."

Hun fulgte opp med følgende utfyllende presisering:

"Det er ikke bare negre, jeg liker ikke andre nasjonaliteter som pakistanere"

Uttalelsene til begge disse to får stå for seg selv. Jeg finner egentlig ikke ord, men håper det går lenge mellom slike holdninger dukker opp blant folkevalgte og kandidater til politiske verv. Det får så være at partiene tok affære med en gang, men de bør kanskje gå i seg selv og jobbe litt med holdninger hos sine håpefulle, slik at slike ting ikke oppstår.

Valgkamp

Valgkampen ruller for fullt. Løftene, kritikken og karakteristikkene løper etter hverandre - raskere enn et hyperaktivt influensavirus med fanden sjøl i hælene.

Personfokuseringen er større en noen gang tidligere. Amerikanisering vil jeg kalle det. Det ligner svært mye på skolevalg. Sentrale politikere er involvert. Karakteristikker på den ene og andre måten hagler. Å kalle noen "Komiske Ali" - eller bruke andre type beskrivelser er ufint - og vitner om mangel på respekt. Det burde ikke høre hjemme i en valgkamp, og det er beklagelig at voksne mennesker får seg til å gjøre sånne ting.

Det mange folk på utsida ikke ser, er at de som slenger disse kommentarene opp i ansiktet til hverandre i virkeligheten vanligvis er gode venner. Det kommer ikke fram i media. Harselering med hverandre kan sikkert være underholdende, men det må da være viktigere å få fram de politiske forskjellene enn å rakke ned på hverandre og gi hverandre utnavn. Dette gir et bilde av politikere som egoister uten evne til å samarbeide eller tenke konstruktivt. Ved å opptre slik, svekker politikere sin egen posisjon - og de svekker demokratiet - for deres oppførsel får velgere til å la være å stemme.

Media skal også ha litt av skylden her. Debattene blir lagt opp på en slik måte at det blir en konkurranse i å være mest kul og flinkest til å rakke ned på politiske motstandere - mer enn på deres politikk. Velgerne må nødendigvis gå lei av at folk slenger ufine kommentarer til hverandre. Det er jo mer enn nok reality-show som ivaretar den biten. Valgsendingene er dessuten lagt opp slik at det bare er anledning til korte kommentarer i stikkordsform - og ikke grundige analyser og utredninger. Dette skaper neppe den store forståelsen for sammenhengene og de politiske forskjellene.

Hjemmesittergruppen er stor. Den er voksende. Et demokrati uten deltakere er et skinndemokrati.

Så mitt råd til politikerne er som følger:

Si nå fra om hva dere står for, politikere. Si hva dere mener om ulike saker - og hvorfor dere mener akkurat det. Forståelse for saker er litt av nøkkelen til å få valgdeltakelsen opp. Velgerne må forstå at deres dagligliv blir berørt av politiske vedtak. Det er velgernes plikt til å innhente denne informasjonen. Men politikerne skal legge til rette for det. De skal ikke skape forvirring.

Det bare MÅ være en spøk

Jeg leser nyheter på nettet. Vanligvis skummer jeg fort gjennom sakene. Men i dag stoppet jeg for å lese grundigere da jeg så følgende overskrift:

"Sykepleiestudent ville avlive funksjonshemmede".

I artikkelen står det at en avgangselev på sykepleierstudiet hadde kommet med denne holdningen på et anonymt evalueringsskjema.

Vedkommende skrev følgende:

" Jeg synes at barn med funksjonshemninger bør avlives fortest mulig, hvis det er umulig å gjøre dem friske og nyttige for samfunnet."

Videre skriver studenten:

«For tusen år siden eksisterte et begrep «utburdent barn». Samfunnet kunne fort og enkelt kvitte seg med dem som «sugde» ressurser uten å gi noe nyttig tilbake. Hvorfor bør vi nå akseptere en svak og for europeere fremmed, kristen moral hvor alle skal få lov til å leve?»

Jeg kan ikke med min beste vilje forstå annet enn at dette enten må være en makaber spøk - eller så er det en måte å teste de som skal gjennomgå evalueringsskjemaene på.

Men hvis dette er dem oppriktige holdningen til en person som skal jobbe med syke mennesker, er det rett og slett hårreisende og skremmende.

Alle blogger....

Blogging har blitt populært. De kommende ukene vil andelen blogger eksplodere. Det er nemlig valgkamp. Politikerne står nå på for å fremme sine saker - og de bruker blogg. Det er personlig.

Det er meningen at de skal nå deg direkte. Saker man brenner for skal fremmes - og man går i sterke ordelag inn for å rakke ned på - eller rose opp i skyene - det bestående. Det er en maktkamp. "Nu skal blodet flyta", ropte villvettene i historien om Ronja Røverdatter. Man kan være fristet til å trekke paraleller.

Det politiske landskapet har grånet. Det kan være vanskelig å se forskjellene mellom høyresosialdemokrater, sosialliberalpopulister, populærsosialliberaldemokrater og venstredemokratliberalsoialpopulister. Stadig like forvirra ? Du kan trøste deg om at du ikke er alene.

Men kanskje klarner det opp, og solen lyser over det politiske landskapet og tydeliggjør forskjellene. Det er lov å håpe.

Leieboere til skrekk og advarsel

I helga var jeg på hytta. Der har det kommet leieboere. Frekke er de, bråker gjør de, betaler gjør de ikke - og invitert er de ikke. Bzzzzz sier de. Og sitt "lune rede" har de valgt å plassere meget strategisk. Det henger rett over utedoen. Utedoen er ikke så ofte i bruk, men de gangene det er problemer med vannet, da blir den tatt i bruk. Og vepsen har sett sitt snitt til å flytte inn. Det er ikke så festlig med utedo i utgangspunktet. Men enda mindre festlig blir det når det bokstavelig talt er en overhengende fare der.

Agurker og tomater

I løpet av sommeren har jeg prøvd å holde liv i agurkplanter og tomatplanter. Tre agurkplanter har jeg greit å holde liv i. Men kommer det agurk på dem ? Det ser ikke sånn ut. På tomatplantene har jeg hittil registrert to tomater. De sitter på de plantene på verandaen. På de plantene i drivhuset ser det ikke ut til å ha kommet noe ennå, men sommeren er jo ikke over...

Det er jo lov å håpe :)

Kontroll på sykehuset.....

I dag var jeg på kontroll på sykehuset. Fikk svar på den MRen jeg hadde i mai. Jeg trodde den var helt OK, siden jeg ikke har hørt noe. Det er vel bare en muskelstrekk da, har jeg tenkt, selv om den har vedvart over 1 år.

Men.... det var ikke helt sånn. Jeg har fått to svulster i den venstre skuldra. De er godartet, så det er ingen grunn til panikk, gråt og tenners gnissel. De er heldigvis små ; 1 cm i diameter. De skal ikke gjøre noe med dem. Jeg skal tilbake på kontroll om et år. Og jeg kan ringe ned på sykehuset om jeg vil spørre om noe - eller om det skjer noe nytt.

I mellomtiden skal jeg leve som før. 1001 jern i ilden. Ingen grunn til å bremse ned på aktivitetene.

Sommer og sol(sikker)

Her er en av solsikkene mine. Det har ikke gått så verst med dem. Av de fem jeg har satt ut, så brakk den ene da jeg prøvde å sette den ut. Den har ennå ikke visna, så den kan faktisk komme seg, selv om den blir liten og spinkel. En ser litt vissen ut, men det har kommet blomst på den og. I fjor kom det hele åtte blomster på en stengel. Vi får se om det samme skjer i år.

svimmmmmmmmmmmel

Her kommer en noe svimmel oppdatering. Har visst fått virus på balansenerven. Jeg er ihvertfall kommet i sterk konflikt med tyngdekraften . Når jeg rører på meg så snurrer rommet rundt som om jeg satt på en ekspresskarusell.

Her er også en oppdatering på solsikkefronten. Fire solsikker gjenstår. Det virker som de trives. De har nå strukket seg ca en meter. Tror de blir fine.

Lille pus

Her er lille pus. Han (?) har ikke fått noe navn ennå. Han bor hos min søster. Han ble først kalt Arnold Schwarzenegger, men nå skal han hete noe annet. Han er en oppvakt liten krabat. Han syntes at den kjempestore hunden som kom på besøk var veldig skummel. Men etter kun noen minutter var det nysgjerrigheten som vant over frykten. Og da ble hunden og lille pus gode venner.

Det er sommer

Vi har vært bortskjemt med noen deilige sommerdager her nå. Solsikkene har vokst ganske mye. Tror de er en halv meter høye nå. I drivhuset har tomatplantene stått stille. Det virker som de sturer litt. Jeg har sikkert ikke prata nok med dem. De tre tomatplantene som står i krukker ser ut til å trives. De vokser ihvertfall.

Agurkfrøene som ble sådd, gjemmer seg fremdeles under jorda. Har fire agurkplanter som står inne i krukker. De ser ut til å trives bra.

De plantene som har hatt best vekstvilkår, er løvetanna. Tidligere denne uka hadde vi en liten aksjon for å bli kvitt den. Dette må nok følges opp, for den kommer nok igjen. Jeg tror ikke at jeg noen gang har sett så mye løvetann som i år.

Agurknyheter

Her kommer en agurknyhet. Og den er dessverre en smule negativ.

Det gikk bra så lenge agurkplantene mine bodde inne i min lune stue. Men denne uka skulle de flytte ut i drivhuset. Dessverre ble overgangen for vanskelig, og de falt til jorden som stein. Nå må jeg satse på at tomatplantene overlever.

Solsikkene er satt ut, og de klarer seg forhåpentligvis.

Det er vår

I går gikk jeg tur, for det var strålende sol. Måtte jo nyte den. Men det kom selvsagt en regnsky over meg da jeg var 4 km. hjemmefra. Og da var den første tanken som slo meg den sangen til Lillebjørn Nilsen; " Se alltid lyst på livet". Den har nemlig et vers som er slik:

Så jeg snubler gjennom livet.

Jeg går min egen vei.

Jeg har min egen tordensky

som følger meg.

Jeg trenger ikke dra til Bergen.

Og jeg sparer en del på det.

Jeg kan bare rope: "Gå mann!"

Så høljer regnet ned.

---

På turen min så jeg massevis av hvitveis. De var så fine.

Mai du skjønne kulde

Det har vært en kald mai, med flere snøbyger. I dag tidlig var det tre plussgrader. Det har regnet uavbrutt hele dagen. Jeg har ventet med å sette plantene i drivhuset. Det er fremdeles for kaldt ute. Den vinteren må da se til å slippe taket snart.....



Innendørs later plantene til å trives bra, men jeg ser de strekker seg mot lyset ute.



Her er agurkplantene mine. De leter forgjeves etter sola.

Drivhus

I dag er det 11 mai, og drivhuset har kommet opp. Har ikke satt noe inni det enda, for det er rett og slett for kaldt. De to siste dagene har vi faktisk hatt litt snø. Og temperaturen i dag var heller lav. Fire grader var det i formiddag. Nå har det steget til sju. Plantene trives nok best innendørs for øyeblikket.

Drivhuset er kanskje ikke verdens peneste, men det er funksjonelt. Det er bygget av gamle vindusrammer - og planker som har vært til overs. Plasten er rester etter at det ble pusset opp i leiligheten. Det er med andre ord et skikkelig gjenbruksdrivhus.

Solsikker

Her årets solsikker begynt å spire. Det er en veldig villig plante. Det er ca to uker siden de ble sådd - og nå er de allerede 10-15 cm. Det skal bli spennende å se om de blir like fine som fjorårets. De lengste strakte seg da 2 meter - og den ene planten hadde hele 8 blomster.

Tomater

I de siste dagene har det skjedd noe i blomsterkassene mine. Tomatplantene har begynt å spire. I løpet av et par dager har de blitt noen centimeter. De skal etter hvert få seg noen lufteturer ute på verandaen for å herdes. Deretter skal de settes i drivhus.

1 mai

Det er 1 mai, den internasjonale solidaritetsdagen.

På denne dagen snakker vi gjerne om rettigheter - blant annet menneskerettigheter. Siden jeg spiste frokost i Menneskerettighetshuset, så vil jeg si noe om rettigheter.

Min lille parole for dagen burde ha vært : "Det er en menneskerettighet å sitte fast i heisen på en offentlig fridag". Uten å utdype dette spesielt mer, så kan jeg si at jeg elsker umbraconøkler. De løser de fleste problemer.....

Så derfor er min parole for dagen :
"Umbraconøkler til folket"

Og så vil jeg si noe om heiser. Noen heiser er lettvinte å betjene. Noen er tungvinte å betjene. Noen krever kun at du trykker på en knapp, så blir du forhåpentligvis sendt til bestemmelsesstedet.

Men....

Noen trappeheiser krever at du har en egen nøkkel, som du setter i en boks i veggen. På den boksen er det en knapp. Den knappen må holdes inne helt til heisen kommer til deg. Når heisen har kommet til deg, tar du ut nøkkelen fra boksen i veggen. Deretter går du på heisen. Så setter du nøkkelen i boksen i heisen og vrir den rundt. Deretter holder du knappen som skal få heisen til å bevege seg inne. Den må holdes inne til du kommer fram. Da tar du igjen ut nøkkelen og setter den i boksen som står øverst i trappa. Tungvint ??? Neida.... Man må bare ha bittelitt tålmodighet. Og er du riktig heldig, kommer du både opp og ned trappa. Og bonusen er å få komme av heisen etterpå. Det kan jo hende at man må sitte en stund. F.eks. en halvtime.

Verdens søteste...

Disse nusselige krabatene møtte jeg i dag.







De er verdens søtese. 4 uker gamle. Smelter du ikke av disse, har du et hjerte av stein.

Alt er mulig....

I går var det innflyttingsfest hos Lene. Vi hadde et lite rekordforsøk - og det gikk bra.

Vi greide å samle 6 med elektriske rullestoler, 3 halv-fotgjengere og to fotgjengere på fest i en leilighet på 54 kvadratmeter. Og det er ikke verst. Vi greide til og med å gjennomføre dette - uten at det gikk vesentlig ut over inventaret.

Det eneste som skjedde av skader, var et glass som fikk et hakk. Dette var ingen av deltakerne sin feil - selvsagt. Det var skapet som var litt uheldig plassert i forhold til glasset.

Det var en veldig hyggelig sammenkomst.

Nå er det vår

Jeg har bestemt meg for at det skal være vår nå. I dag har jeg sådd solsikkefrø inne. Målet er å få bedre solsikker enn i fjor, selv om de i fjor faktisk var veldig bra. 8 blomster kom det på den ene - og den ble nesten 2 meter høy. Hemmeligheten er godt stell.

I år skal jeg dessuten plante jordbær. Har kjøpt en blomsterkasse som jeg tror passer bra til det. Den er fra IKEA. Våjön heter den. Synes den var fin jeg.

Såtid

Det er vår, og på tide å tenke på det som skal spire og gro der ute i sommer. Jeg har kjøpt frø. I år blir det agurk og tomat.

I dag har jeg sådd tomatfrø i kasser inne. De skal etter hvert ut i drivhuset. Drivhuset står for øyeblikket pakket sammen på verandaen, men skal settes sammen etter hvert. Jeg regner med at det blir i løpet av en måned.

Nå kan jeg neppe beskyldes for å ha grønne fingre, men det er jo gøy å prøve seg fram.

Jeg velger meg april.... med forbehold

Jeg velger meg april , sa Bjørnstjerne Bjørnson.

Jeg velger meg april!
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,
-dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,
-i den blir somren til!

.....
Vi skriver 20 april, og våren har på ingen måte festet sitt grep. I morrest ble man møtt med et heldekkende snøteppe - og tett snøfall. Jeg tviler på at så mange trøndere velger seg april i dag.

I går var jeg på Plantasjen og kjøpte blomsterjord. Det er jo "vår". Og da skal man plante. La sekkene på verandaen. Sånn så det ut i morrest...... De var dekket av snø.




Men på Plantasjen fant jeg servietter. De hadde et bra utvalg - og jeg tror de vil være fine til decoupage. 10,- kr pr pakke - og mange fine mønster og farger.

Når villdyret våkner

Katter er villdyr. De sover gjerne lensmannssøvn - og gløtter med jevne mellomrom på omgivelsene. Mickey er intet unntak.

Mickey lå og slappa av på golvet da jeg tok bilde av ham. Han myste overlegent på meg. Med ett våknet villdyret - og han strakte ut en labb for å gi fotografen en kilevink.

Resten av kvelden satt han fornøyd på fanget og koste seg.

Merka ingen forskjell....

I morrest da jeg våkna, var det en helt vanlig dag. Etter å ha myst intenst i speilbildet, fant jeg ingen grå hår. I følge kalenderen er jeg likevel et år eldre. Jeg mottok både kondolanser og gratulasjoner. Jeg unnet meg selv biff til middag - og avsluttet kvelden med å delta på det språkkurset jeg går på. Ellers ble dagen velsignet med sporadiske snøfall. Det har ellers vært en strålende dag. Siden jeg er født i hundens år - så vedlegger jeg et bilde av Zenta.

Scrapbooking

Jeg driver med scrapbooking. Her er noen eksempler på hva jeg har laget. Kommer til å legge ut mer etter hvert.

Koselig bilde.

Dette er bare en test

Tester nå den nye bloggen.

Legger her et bilde av Zenta som

følger med på et spennende dyreprogram.

Det er såvidt hun ikke hopper gjennom skjermen.

Ny blogg

Er fremdeles ganske ny på weblogg-fronten. Det vil komme oppdateringer etter hvert.