onsdag 17. juli 2019

Energi - hvor er du ?

Jeg er nå inne i min andre ferieuke.

Mye av tida har gått med til soving.

I dag skulle jeg etter planen ta en sykkeltur. men i stedet ble det en tre-timers ettermiddagslur.

Etter en runde med brystkreft i fjor, så ble energinivået ganske redusert.

Jeg går og håper på at det bedrer seg, men så langt har forbedringen uteblitt.

Sier som Gjertrud: "Vi får håp at det bli likar i morra."

tirsdag 21. mai 2019

Vår

Kalenderen viser 21 mai, og årstiden kalles vår.

De trønderske værgudene er like stabile som en brunstig grevling, noe som medfører en del utfordringer når det gjelder å planlegge drivhussesongen og planting utendørs.

Også i år skal jeg satse på paprika og chili i drivhuset. Jeg kom litt sent i gang, så det blir spennende å se om avlinga blir bra. Jeg har kuttet ut noen sorter og lagt til noen.

Utendørs er det litt forandring. Da flere av epletrærne ble kraftig angrepet av mus vinteren 2017-2018, var jeg redd det kom til å bli minimalt med epler. Mus er gnagere - og de gomler gjerne i barken. Om de gnager hele veien rundt treet, så kan treet rett og slett dø, da det ikke får tatt opp næring.


Jeg bestilte derfor noen flere epletrær, og disse kom på høsten. De gamle epletrærne står på baksida av huset. De nye ble plassert på framsida av huset, men bortenfor hundegården og drivhuset.

Vinteren var ganske snørik, noe som medførte at elgen trakk ut av skogen og nærmere bebyggelsen. Den valgte også å beskjære mine nye trær. Det skjedde ikke med min velsignelse.

Heldigvis så ser det ut til at trærne likevel har klart seg ganske bra. Flere av dem har nå nydelige rosa blomster. Det spennende å se om det også kommer epler på dem allerede i år.

Jeg skaffet også to nye pæretrær, da et av de trærne jeg hadde også ble angrepet av mus.

Jeg har sådd jordskokk. Det smaker mye bedre enn potet.

Det blir vel også en liten gulrotåker. Jeg må jo ha egenprodusert vare når jeg skal lage min hjemmelagde gulrotsuppe.

Krysser fingrene for en fantastisk vår og sommer.

Fjoråret var litt strabasiøst, da jeg først hadde et halvår med kreft, og deretter et halvår der jeg ikke kunne kjøre bilen pga. at kjøreutstyret gikk i stykker og måtte byttes.









torsdag 21. september 2017

Chilisaus - type sterk !!!

I dag lagde jeg skikkelig sterk chilisaus med chili fra eget drivhus.

Jeg må innrømme at den ble kruttsterk. Jeg måtte derfor tilføre ekstra sukker i forhold til den opprinnelige oppskrifta. Dette skyldes ene og alene at enkelte av chilisortene er meget sterke.

Ifølge min søster, som etter såvidt ha berørt munnen med en teskje dyppet i chilisaus, så føltes det som å ha en kaktus i munnen etterpå. Og da hadde hun også drukket to glass vann og dempet med vaniljeis.

Har du likevel lyst til å prøve ?

Her er oppskrifta:

2 pink tiger chili
5 hot banana chili
1 neve basket of fire chili
1 liter ananasjuice
1 hvitløkshode
1200 gram sukker
1,5 dl eddik (7%)
5 ss maisenna
5 ss kaldt vann
litt olje

Gjennomføring:
Ta på plasthansker og briller/beskyttelsesbriller.

Skjær chili i småbiter og press hvitløk. Varm olje og fres hvitløk og chili noen sekunder. Tilsett juice, eddik og sukker og kok i 10 min. Mos med stavmikser.

Bland ut maisenna i kaldt vann og tilsett. Kok til det tykner.

Hell over i små bokser og frys ned, slik at du er godt forsynt med chilisaus resten av året.






fredag 22. juli 2016

22 juli

22 juli


Landet ble rystet i grunnvollene.
Og ondskapen fikk et navn
som påførte oss grenseløs smerte,
tårer, sorg og savn.

Hatet manifesterte seg 
ved at Quisling ble født på ny.
Målet var uskyldige ofre
som forsøkte å søke ly.
.
Lamslåtte stod vi tilbake
med tidløse ulegede sår.
Vi skal love aldri å glemme
om så det tar tusen år.

Vi har en plikt for de drepte
og for framtidas ufødte liv.
Vi skal hegne om håpet og minnet.
Det er håp i hvert frø og hvert siv.



Trine







lørdag 16. juli 2016

Norges viktigste bygg

I juni deltok jeg på veteranleir på Utøya. Det var da 20 år siden jeg besøkte Utøya sist.

Det var et gjensyn som var fylt med mange følelser. Ikke minst på grunn av den grusomme terroraksjonen som var der for 5 år siden.

Det viktigste for meg med denne turen, var å se at Utøya var tatt tilbake. At Utøya var så mye mer enn åstedet for Norgeshistoriens verste massakre.

Det var selvsagt en stor klump i halsen da jeg stod på landsida og skuet ut mot øya. Det var et etterlengtet gjensyn.



Og jeg greier ikke helt å beskrive følelsen da jeg kjørte iland på øya. Jeg fikk ha med bil over, da jeg har behov for en stor mengde hjelpemidler for å bevege meg rundt og for å fungere i hverdagen. Så det var litt annerledes enn da jeg sist var her, og kunne komme meg dit gående. Men akkurat dette var en bagatell i den store sammenhengen.

Som en av de første ankomne, så hadde jeg mulighet til å ta en tur rundt på øya for meg selv. Og det var veldig fint. Bygningene lyste mot meg. Og jeg kjente at de var fylt med Utøyas sjel. Og selv om en del av bygningsmassen var erstattet av ny, så var det ikke tvil. Det var mitt gamle Utøya - som jeg alltid har elsket så høyt,

Og det var ubeskrivelig flott å treffe igjen gamle venner. Folk jeg stort sett ikke har sett på nærmere 20 år. Det var andre der som hadde hatt mye lengre fravær enn meg. Enkelte fortalte at det var 40 år siden de var på Utøya sist.

Og vi fant alle sammen hverandre på tvers av generasjonene. Det var en flott blanding av et møte med den nye Utøya og de minnene og den historien vi alle var del av på vår måte. Det var klemmer, latter, gråt, historier, minner, politikk og god mat. Det var sol, skyer, yr, plaskregn, torden og lyn. Det var solbrent hud, myggstikk og våte klær.

Noe av det første jeg valgte å besøke på øya, var minnestedet. Dette er et vakkert sted, der man har anledning til å sitte og minnes de vi mistet 22 juli i 2011. De kunne ikke ha funnet en vakrere og mer verdig plassering av dette flotte minnestedet. Jeg har grått ubeskrivelig mange ganger når jeg har lest navnene på de drepte. Og selvsagt kom tårene også nå, da jeg så navnene inngravert. Det var sterkere å se dette monumentet fysisk, enn å se det på et bilde. Kanskje ikke minst fordi det ble en så vanvittig sterk manifestasjon på tragedien. Og fordi enkelte navn framkalte noen ekstra følelser - blant annet på grunn av min egen tilknytning til Utøya. På leiren hadde vi en verdig og vakker minnemarkering her. En norsk utgave av "En sang til motet" (original : Mikael Wiehe, til norsk ved Gunnar Green), kunne ikke passet bedre. Verdig og vakkert.




Men det er et nytt bygg som jeg vil framheve spesielt. Det er Hegnhuset. Jeg vil beskrive det som Norges viktigste bygg. Dette er et bygg som skal ha en funksjon som et læringssenter. Bygget var ikke ferdigstilt da jeg var der, men blir ferdig i løpet av de nærmeste dagene. Her skal framtidige generasjoner få lære om det som skjedde den grusomme dagen for fem år siden. Deler av den gamle bygningsmassen er bevart inni Hegnhuset. Huset har også en meget sterk symbolikk. Utvendig er det over 500 søyler, som representerer alle personene som var på øya da terrorangrepet skjedde. Det er også 69 søyler som strekker seg helt opp mot taket. De representerer alle de som ble drept under angrepet. Jeg håper dette er et bygg som blir brukt svært aktivt. For vår verden viser med all tydelighet at det er et bygg det er behov for.



Jeg forlot Utøya med en sterk visshet. En visshet om at øya var tatt tilbake ,og at man på en verdig måte har hegnet om minnene om de vi mistet. Jeg opplevde en dyp og grunnlegende respekt. Uten denne, hadde ikke øya kunnet bli tatt tilbake.

Utøya vil alltid være i mitt hjerte. Og jeg vet at den også vil være det til framtidige generasjoner.












torsdag 9. juni 2016

Rikt dyreliv

 Det er et rikt dyreliv i nærmiljøet mitt.  I vår fikk jeg noen nye naboer rett over veien. Det var 6 hegrepar.
 De vet å sette sitt preg på omgivelsene sine. De kan være ganske støyende.
Den som imidlertid sørger for mest støy, er denne kråka. Den burde få seg en lyddemper.

fredag 24. juli 2015

Utøya

Det er i sommer 4 år siden de grusomme terrorangrepene på regjeringskvartalet og Utøya.

AUF har hele tiden sagt at de skal ta Utøya tilbake. Om få dager skal AUF igjen ha sommerleir på Utøya. De skal ta Utøya tilbake. Dette har nok vært en utrolig krevende prosess - der det har vært nødvendig å ta mange hensyn. Mitt inntrykk er at dette har blitt håndtert på en forbilledlig måte.

Det vi aldri må glemme, er at det ikke var Utøya som tok liv denne dagen. Det var terroristen. Jeg mener derfor at det er riktig og viktig å ta øya tilbake. Noe annet ville være å la terroristen vinne.

Men det vil ta tid. Utøya vil ikke bli det samme.

Jonas Gahr Støre har rett når han sier at tiden ikke leger alle sår. Noen sår vil aldri gro. For de som opplevde terroren på nært hold, som var truet på livet, som opplevde å miste sine venner eller nærmeste, som opplevde frykten for å miste sine, for dem vil sårene aldri gro. De vil ha en sorg og en smerte hinsides enhver fatteevne. Og de påligger oss som samfunn å ivareta dem på best mulig måte. For vi må ikke glemme at de har sin sorg og sine smerter hver dag hele året.

AUF skal ta Utøya tilbake. Første steg på veien tar de nå i år. Jeg håper inderlig at sommerleiren blir en god opplevelse for alle de som skal delta.

Jeg håper de får gode debatter i bakken, allsang rundt leirbålene, inspirerende verksteder, moro i arbeidsgjengen, streiker og demonstrasjonstog, ville fotballkamper, stive priser i kiosken, evig jakt på røykvender, vafler i nattkafeen, turer på kjærlighetsstien, våte sko, kaldt vann i dusjen, minner for livet og inspirasjon til å fortsette arbeidet for en bedre og mer rettferdig verden.

Jeg har selv deltatt på mange sommerleire, kurs og møter på Utøya. Det begynner å bli noen år siden nå, men et tresifret antall bilder i diverse album vitner om at jeg har vært der. Og det er mange minner som er lagret, og som ikke er festet på film.

Bildet under tok jeg på Utøya i 93. Banneret er laget i forbindelse med demonstrasjoner i Hedmark etter at høyreekstreme satte sitt preg på området. Banneret ble etterpå tatt med på Utøya.

I mine verste mareritt hadde jeg aldri sett for meg det som skulle ramme mitt ungdoms paradisøy.



Kampen mot ekstremisme har aldri vært viktigere. Og Utøya er en viktig arena for kampen for rettferdighet - mot intoleranse, rasisme, undertrykkelse og hatkriminalitet.

Utøya - alltid i mitt hjerte,