Trixie iført en rød sløyfe.
tirsdag 11. desember 2012
onsdag 24. oktober 2012
Litt mer frihet
Frihet er viktig.
I den siste halve året har jeg hatt noe begrenset frihet - det vil si bevegelsesfrihet. Dette skyldes praktiske ting i forbindelse med bytte av bil.
Da jeg leverte inn den gamle bilen og fikk den nye, så måtte jeg vente med å kjøre den til jeg hadde gjennomført kjøreopplæring. Årsaken til at jeg måtte gjennomføre kjøreopplæring, var at den nye bilen hadde teknisk utstyr som var veldig forskjellig fra den gamle.
I den nye bilen er alle funksjoner håndbetjent. Det var de ikke på den gamle.
Det tok dessuten tid å få kjøretimer, fordi det var ventelister. Selv om jeg fikk bilen i juni, så måtte jeg vente til september med å få kjøretimer.
Denne måneden var jeg klarert, og fikk muligheten til å kjøre på egen håndt. Det representerer en veldig stor frihet. For første gang på et halvt år, har jeg nå kunnet besøke familien min uten å ta drosje - eller få noen andre til å kjøre meg.
I den siste halve året har jeg hatt noe begrenset frihet - det vil si bevegelsesfrihet. Dette skyldes praktiske ting i forbindelse med bytte av bil.
Da jeg leverte inn den gamle bilen og fikk den nye, så måtte jeg vente med å kjøre den til jeg hadde gjennomført kjøreopplæring. Årsaken til at jeg måtte gjennomføre kjøreopplæring, var at den nye bilen hadde teknisk utstyr som var veldig forskjellig fra den gamle.
I den nye bilen er alle funksjoner håndbetjent. Det var de ikke på den gamle.
Det tok dessuten tid å få kjøretimer, fordi det var ventelister. Selv om jeg fikk bilen i juni, så måtte jeg vente til september med å få kjøretimer.
Denne måneden var jeg klarert, og fikk muligheten til å kjøre på egen håndt. Det representerer en veldig stor frihet. For første gang på et halvt år, har jeg nå kunnet besøke familien min uten å ta drosje - eller få noen andre til å kjøre meg.
mandag 8. oktober 2012
Byfolk og byhunder på besøk
Lørdag var den store dagen forrige uke. Da fikk Trixie og jeg storfint besøk av 7 kreative damer og 2 søte små hundedamer. Vi arrangerte hobbydag, der kreativiteten stod i sentrum.
Morgenen startet ganske kaldt, og det første assistenten og jeg måtte gjøre, var å skrape is fra det bordet som stod ute. Dette skulle nemlig brukes som arbeidsbord. Vi satte det inn på stua, og gjorde klart til hobbydamene.
Da dette var gjort, satte vi i gang med å lage Trines gulrotsuppe. Den er laget etter ei oppskrift jeg fant på nettet + noen egne selvvalgte ingredienser.
Her er oppskrifta:
Trines gulrotsuppe
4 gulrøtter
2 poteter
1/2 sellerirot
1 løk
2 hvitløksfedd
1 ss olje
12 dl grønnsaksbuljong (hønsebuljong går bra)
2 ss frisk, revet ingefær
2 ss frisk koriander (kan sløyfes)
2 dl creme fraice
salt og pepper etter smak
Stek og skjær gulrøtter, sellerirot og poteter i skiver. Surr alt i olje i panne. Tilsett buljongen og la suppa småkoke i ca 20 min. Ha i ingefær og koriander. Mos alt til en glatt suppe i foodprosessor eller lignende. Hell alt i en kjele. Rør inn creme fraice og smak til med salt, kayennepepper og nykvernet pepper.
I den utgaven jeg lagde økte jeg på med litt mer gulrot + at jeg la til paprika og blomkål. Man bruker de grønnsakene man selv ønsker. Jeg hadde creme fraicen ved siden av i stedet for å røre den inn. Det blir veldig dekorativt å ha den oppå suppen i skåla.
Eplekake, med epler fra egen hage, hadde vi laget dagen før. Dessverre var eplebåtene litt sjenerte, så de ville gjemme seg inne i kaka. Det skremte heldigvis ikke damene :-)
De firbente gjestene så også ut til å trives i hverandres selskap. Her sitter Foxy på fanget til mammaen sin.
Trixie syntes det var spennende med både folk og dyr. Det var mest spennende med maten til Foxy. Denne var nemlig gjemt på badet. Det greide selvsagt den supernesen til Trixie å avsløre.
Siden vi alle er veldig kreative personer, har vi veldig mye stæsj til å lage fine ting. Vi hadde to egne bord der vi hadde stablet ting og tang. Det var muligheter for kortlaging, stempling, maling, decoupace med mer. Her er litt av det utvalget vi hadde:
Morgenen startet ganske kaldt, og det første assistenten og jeg måtte gjøre, var å skrape is fra det bordet som stod ute. Dette skulle nemlig brukes som arbeidsbord. Vi satte det inn på stua, og gjorde klart til hobbydamene.
Da dette var gjort, satte vi i gang med å lage Trines gulrotsuppe. Den er laget etter ei oppskrift jeg fant på nettet + noen egne selvvalgte ingredienser.
Her er oppskrifta:
Trines gulrotsuppe
4 gulrøtter
2 poteter
1/2 sellerirot
1 løk
2 hvitløksfedd
1 ss olje
12 dl grønnsaksbuljong (hønsebuljong går bra)
2 ss frisk, revet ingefær
2 ss frisk koriander (kan sløyfes)
2 dl creme fraice
salt og pepper etter smak
Stek og skjær gulrøtter, sellerirot og poteter i skiver. Surr alt i olje i panne. Tilsett buljongen og la suppa småkoke i ca 20 min. Ha i ingefær og koriander. Mos alt til en glatt suppe i foodprosessor eller lignende. Hell alt i en kjele. Rør inn creme fraice og smak til med salt, kayennepepper og nykvernet pepper.
I den utgaven jeg lagde økte jeg på med litt mer gulrot + at jeg la til paprika og blomkål. Man bruker de grønnsakene man selv ønsker. Jeg hadde creme fraicen ved siden av i stedet for å røre den inn. Det blir veldig dekorativt å ha den oppå suppen i skåla.
Eplekake, med epler fra egen hage, hadde vi laget dagen før. Dessverre var eplebåtene litt sjenerte, så de ville gjemme seg inne i kaka. Det skremte heldigvis ikke damene :-)
De firbente gjestene så også ut til å trives i hverandres selskap. Her sitter Foxy på fanget til mammaen sin.
Trixie syntes det var spennende med både folk og dyr. Det var mest spennende med maten til Foxy. Denne var nemlig gjemt på badet. Det greide selvsagt den supernesen til Trixie å avsløre.
Siden vi alle er veldig kreative personer, har vi veldig mye stæsj til å lage fine ting. Vi hadde to egne bord der vi hadde stablet ting og tang. Det var muligheter for kortlaging, stempling, maling, decoupace med mer. Her er litt av det utvalget vi hadde:
tirsdag 25. september 2012
"Tving meg ikke til å tenke - jeg får melkesyre i hjernen."
Med denne noe kryptiske overskriften, skal jeg si noe om holdninger - holdninger til det som er "annerledes" - det man ikke forstår.
I et heller ufint blogginnlegg, går Kari Jaquesson (kjent for sine trenings-og kostholdsråd) til angrep på Jørgen Foss, leder i Landsforeningen for overvektige. Med en blanding av formaning, kritikk og diagnostisering, er ikke hennes blogginnlegg mye annet enn et rent personangrep. Jeg synes det er trist og ille at hun debatterer på et sånt lavmål. Jeg ser at flere reagerer på hennes uttalelser, og regner med at det blir en debatt rundt dette.
Men Kari er ikke alene om å utvise uforstand og ufinheter mot det hun ikke kjenner. Dette er noe vi ser hver dag.
Vi ser det i forhold til mennesker med funksjonsnedsettelser, etniske minoriteter, ulike trossamfunn, personer med forskjellig legning.
Det er et hav av uforstand, fordommer og kritikk.
På nettet har alle mulighet til å uttale seg. Jeg registrerer at grensene for hva man kan si, hvordan man kan ordlegge seg og hva man kan tillate seg ikke er de samme på nettet som i det offentlige rom ellers. Det er andre terskler her. Det er ikke grenser for hva man kan tillate seg, og det er faktisk et tankekors.
Offentlige personer bør derfor gå litt i seg selv, og tenke over hvordan de ordlegger seg. De bør tenke gjennom hvilke signaler det gir - og hvordan det de sier kan ramme andre. Et godt råd kan være å tenke seg om to ganger før man skriver noe.
I et heller ufint blogginnlegg, går Kari Jaquesson (kjent for sine trenings-og kostholdsråd) til angrep på Jørgen Foss, leder i Landsforeningen for overvektige. Med en blanding av formaning, kritikk og diagnostisering, er ikke hennes blogginnlegg mye annet enn et rent personangrep. Jeg synes det er trist og ille at hun debatterer på et sånt lavmål. Jeg ser at flere reagerer på hennes uttalelser, og regner med at det blir en debatt rundt dette.
Men Kari er ikke alene om å utvise uforstand og ufinheter mot det hun ikke kjenner. Dette er noe vi ser hver dag.
Vi ser det i forhold til mennesker med funksjonsnedsettelser, etniske minoriteter, ulike trossamfunn, personer med forskjellig legning.
Det er et hav av uforstand, fordommer og kritikk.
På nettet har alle mulighet til å uttale seg. Jeg registrerer at grensene for hva man kan si, hvordan man kan ordlegge seg og hva man kan tillate seg ikke er de samme på nettet som i det offentlige rom ellers. Det er andre terskler her. Det er ikke grenser for hva man kan tillate seg, og det er faktisk et tankekors.
Offentlige personer bør derfor gå litt i seg selv, og tenke over hvordan de ordlegger seg. De bør tenke gjennom hvilke signaler det gir - og hvordan det de sier kan ramme andre. Et godt råd kan være å tenke seg om to ganger før man skriver noe.
lørdag 15. september 2012
Språklige reisetips
Med sine språklige ferdigheter, klarer nordmenn seg stort sett bra når de er i utlandet. Enkelte ganger kan det imidlertid gå litt fort i svingene når engelskkunnskapene er litt rustne.
I boka "Broken english spoken perfectly", finner vi en rekke eksempler på skandinavers mer og mindre heldige/uheldige forsøk på å gjøre seg forstått på engelsk. Boka er forfattet av Stewart Clark, og er utgitt på Frifant forlag.
Her er noen smakebiter fra den fantastisk morsomme boka:
Er svenske som var ute og kjørte bil, ble stoppet av engelsk politi. Til politiet sier han: "Excuse me, what is the fart limit ?"
Historien sier ikke noe om politiets reaksjon.
Det er flere historier fra England, og her kommer en til:
Tre nordmenn var på tur i England, og skulle ta taxi. To av dem satte seg i baksetet, og den tredje skulle sitte foran. I farten kom han ikke på at det var venstrekjøring i England, og var på vei til å sette seg på førersetet. Overfor sjåføren unnskyldte han seg med følgende: "Sorry, in my country the rat is on the other side."
Heller ikke her sies det noe om sjåførens reaksjon.
Om neste historie omhandler de samme mennene, vites ikke. Men følgende situasjon skal ha oppstått:
En mann uten kontanter på seg, skulle ta drosje i London. Han sier følgende til sjåføren:
"Do you take VISA ? I'm black, you see." Han oppdager da at sjåføren er svart, og skjønner at han har rota det til litt. For å rette opp det pussige inntrykket sjåføren måtte ha fått av sin passasjer, så sier han følgende. "You see, in Norway we call poor people black".
Så gjenstår det bare å si - som nordmenn i utlandet ville ha sagt:
Good weekend. Don't sit behind the rat if you are full - and don't break the fart limit.
I boka "Broken english spoken perfectly", finner vi en rekke eksempler på skandinavers mer og mindre heldige/uheldige forsøk på å gjøre seg forstått på engelsk. Boka er forfattet av Stewart Clark, og er utgitt på Frifant forlag.
Her er noen smakebiter fra den fantastisk morsomme boka:
Er svenske som var ute og kjørte bil, ble stoppet av engelsk politi. Til politiet sier han: "Excuse me, what is the fart limit ?"
Historien sier ikke noe om politiets reaksjon.
Det er flere historier fra England, og her kommer en til:
Tre nordmenn var på tur i England, og skulle ta taxi. To av dem satte seg i baksetet, og den tredje skulle sitte foran. I farten kom han ikke på at det var venstrekjøring i England, og var på vei til å sette seg på førersetet. Overfor sjåføren unnskyldte han seg med følgende: "Sorry, in my country the rat is on the other side."
Heller ikke her sies det noe om sjåførens reaksjon.
Om neste historie omhandler de samme mennene, vites ikke. Men følgende situasjon skal ha oppstått:
En mann uten kontanter på seg, skulle ta drosje i London. Han sier følgende til sjåføren:
"Do you take VISA ? I'm black, you see." Han oppdager da at sjåføren er svart, og skjønner at han har rota det til litt. For å rette opp det pussige inntrykket sjåføren måtte ha fått av sin passasjer, så sier han følgende. "You see, in Norway we call poor people black".
Så gjenstår det bare å si - som nordmenn i utlandet ville ha sagt:
Good weekend. Don't sit behind the rat if you are full - and don't break the fart limit.
tirsdag 11. september 2012
Papirløst.... you name it....
For noen tiår siden, snakket man om det pairløse samfunn. Man trodde at datateknologien skulle sørge for at man fikk et samfunn der det ikke var bruk for - eller bli brukt papir.
Vel...
Så feil kunne man ta.
Jeg skulle gjerne visst hvor mange kilo papir som kommer inn i heimen i løpet av et år. Det er en ting med all pappen som blir brukt som emballasje. En annen ting er all reklamen som kommer i postkassen. Den alene må utgjøre ca 100 kilo i løpet av et år.
I tillegg så er det mye papir i form av kvitteringer, brev og annet papir som må oppbevares, sorteres og organiseres. Det er de tingene man legger til side når man mottar dem. De tingene man kanskje skal sortere i morgen. Det er de tingene som er de fem arkene som blir til fem kilo med ark. De tingene som akkumulerer i lynets hastighet. Og man utsetter - og utsetter. Skippertakmetoden i forhold til papirsortering er velbrukt, men bidrar til å skape frustrasjon i forhold til papirmengden.
Jeg sier stadig til meg selg at jeg må sette av faste tider til papirsortering. Hvis ikke kommer jeg inn i en ond sirkel. Men det er veldig vanskelig å etablere en praksis rundt dette.
Det får bli et nyttårforsett. Neste år. Kanskje.....
Vel...
Så feil kunne man ta.
Jeg skulle gjerne visst hvor mange kilo papir som kommer inn i heimen i løpet av et år. Det er en ting med all pappen som blir brukt som emballasje. En annen ting er all reklamen som kommer i postkassen. Den alene må utgjøre ca 100 kilo i løpet av et år.
I tillegg så er det mye papir i form av kvitteringer, brev og annet papir som må oppbevares, sorteres og organiseres. Det er de tingene man legger til side når man mottar dem. De tingene man kanskje skal sortere i morgen. Det er de tingene som er de fem arkene som blir til fem kilo med ark. De tingene som akkumulerer i lynets hastighet. Og man utsetter - og utsetter. Skippertakmetoden i forhold til papirsortering er velbrukt, men bidrar til å skape frustrasjon i forhold til papirmengden.
Jeg sier stadig til meg selg at jeg må sette av faste tider til papirsortering. Hvis ikke kommer jeg inn i en ond sirkel. Men det er veldig vanskelig å etablere en praksis rundt dette.
Det får bli et nyttårforsett. Neste år. Kanskje.....
søndag 9. september 2012
Dinner Dates
Det er søndag, og tid for å sløve litt foran TVen. Kanalen TLC står på, og jeg smågløtter på programmet.
Dinner Dates, heter det, og er et britisk program. Konseptet går ut på følgende: En person skal ut på date, og skal velge 3 dater ut fra fem menyer vedkommende blir forelagt. Vedkommende kommer hjem på date til de tre han/hun velger ut - og få servert det som står på menyen til den enkelte.
Til slutt velger vedkommende hvem som skal få en ny sjanse til date nr 2. I dagens program var det en mann som skulle date tre ulike damer.
Programmet kan være ganske morsomt, for de som står bak menyene har høyst ulike ferdigheter på kjøkkenet. Menyene kan høres veldig spennende ut, men det viser seg ofte at bak svært kreative menynavn, så befinner det seg ofte svært kjedelige retter.
Det som imidlertid var ganske morsomt i dagens episode, var den samtalen som foregikk ved middagsbordet hos den ene daten. Jeg siterer den her etter hukommelsen:
Dame: "Jeg trodde Praha var et land. Det er et land - er det ikke ?"
Mann: "Det er en by... Kan du finne Storbritania på et kart ?"
Dame: "Hvis det var et kart over Storbritania så."
Hva kan man trekke ut av dette ?
Her er min kommentar i sakens anledning:
Hvis man må ha kokebok for å vite hvordan man skal koke vann, kan man heller ikke forvente at man finner sitt eget land på et kart.
Dinner Dates, heter det, og er et britisk program. Konseptet går ut på følgende: En person skal ut på date, og skal velge 3 dater ut fra fem menyer vedkommende blir forelagt. Vedkommende kommer hjem på date til de tre han/hun velger ut - og få servert det som står på menyen til den enkelte.
Til slutt velger vedkommende hvem som skal få en ny sjanse til date nr 2. I dagens program var det en mann som skulle date tre ulike damer.
Programmet kan være ganske morsomt, for de som står bak menyene har høyst ulike ferdigheter på kjøkkenet. Menyene kan høres veldig spennende ut, men det viser seg ofte at bak svært kreative menynavn, så befinner det seg ofte svært kjedelige retter.
Det som imidlertid var ganske morsomt i dagens episode, var den samtalen som foregikk ved middagsbordet hos den ene daten. Jeg siterer den her etter hukommelsen:
Dame: "Jeg trodde Praha var et land. Det er et land - er det ikke ?"
Mann: "Det er en by... Kan du finne Storbritania på et kart ?"
Dame: "Hvis det var et kart over Storbritania så."
Hva kan man trekke ut av dette ?
Her er min kommentar i sakens anledning:
Hvis man må ha kokebok for å vite hvordan man skal koke vann, kan man heller ikke forvente at man finner sitt eget land på et kart.
onsdag 5. september 2012
Høstens stemme
Vi har kommet til september, og årstida har skiftet fra sommer til høst.
Da jeg gikk tur med Trixie i går kveld, hadde jeg varmedress på. For en som alltid fryser, er dette et naturlig valg. Til tross for bekledningen var jeg rimelig gjennomfrossen etter turen.
Da jeg kom inn etter turen, trakk jeg i onepiece og pledd. Det var veldig godt å kunne være inne. Ute gikk det fra kun regn - til mye regn og mye vind. På bordet hadde jeg varm kakao.
Etter hvert roet vinden seg, og jeg trodde at stormen hadde gått forbi. Pustet da litt lettet ut.
Klokka tre om natta våknet jeg av at det var rimelig stormfullt utendørs. Jeg trodde drivhuset skulle fly avgårde - selv om det er skrudd fast i plattingen ute. Jeg hadde uansett ikke hatt mye å stille opp med der ute, så jeg ble i senga.
Da jeg stod opp i morrest, var det med en viss grad av spenning jeg åpnet ytterdøra. Heldigvis stod drivhuset der det hadde stått kvelden før. Putekassen hadde derimor mistet lokket - og flyttet seg et par meter. Den ene søppelkassen hadde dessuten veltet.
Det har vært et ganske guffent vær hele dagen, og jeg ser på facebook at enkelte har måttet flytte på diverse gjenstander som har vært i bevegelse. I avisa er det dessuten bilder av båter og trampoliner som har vært på tur på egen hånd.
Jeg er så utrolig glad for at vi har fikset på fjøset i sommer - og gjort dette sterkere. Det har fått ny vegg - og vi har forsterket innvending og gjort bærekonstruksjonene mer solide.
Vi kan uansett konkludere med at når uværet er ute - er det best å være inne. Selv Trixie har konkludert med dette - og jeg vet at hun elsker å være ute. Nå slapper hun av på sofaen sammen med meg.
Da jeg gikk tur med Trixie i går kveld, hadde jeg varmedress på. For en som alltid fryser, er dette et naturlig valg. Til tross for bekledningen var jeg rimelig gjennomfrossen etter turen.
Da jeg kom inn etter turen, trakk jeg i onepiece og pledd. Det var veldig godt å kunne være inne. Ute gikk det fra kun regn - til mye regn og mye vind. På bordet hadde jeg varm kakao.
Etter hvert roet vinden seg, og jeg trodde at stormen hadde gått forbi. Pustet da litt lettet ut.
Klokka tre om natta våknet jeg av at det var rimelig stormfullt utendørs. Jeg trodde drivhuset skulle fly avgårde - selv om det er skrudd fast i plattingen ute. Jeg hadde uansett ikke hatt mye å stille opp med der ute, så jeg ble i senga.
Da jeg stod opp i morrest, var det med en viss grad av spenning jeg åpnet ytterdøra. Heldigvis stod drivhuset der det hadde stått kvelden før. Putekassen hadde derimor mistet lokket - og flyttet seg et par meter. Den ene søppelkassen hadde dessuten veltet.
Det har vært et ganske guffent vær hele dagen, og jeg ser på facebook at enkelte har måttet flytte på diverse gjenstander som har vært i bevegelse. I avisa er det dessuten bilder av båter og trampoliner som har vært på tur på egen hånd.
Jeg er så utrolig glad for at vi har fikset på fjøset i sommer - og gjort dette sterkere. Det har fått ny vegg - og vi har forsterket innvending og gjort bærekonstruksjonene mer solide.
Vi kan uansett konkludere med at når uværet er ute - er det best å være inne. Selv Trixie har konkludert med dette - og jeg vet at hun elsker å være ute. Nå slapper hun av på sofaen sammen med meg.
fredag 31. august 2012
Vondt skal vondt fordrive.....
I dag har jeg vært innom sykehuset for å prøve å få bukt med de smertene jeg har hatt vanvittig lenge.
Det siste året har jeg prøvd en rekke ulike medikamenter for å få bukt med smertene. Ingen av dem har hatt et snev av effekt. Smertene har til tider vært ganske aggressive. Jeg har f.eks. vært to millimeter fra å besvime av smerte et par ganger. Legene har ikke visst hva de skal gjøre for å få bukt mer smertene. Jeg innrømmer at dette har vært svært frustrerende. Det har sine sider å leve med en sjelden nevrologisk sykdom som få har særlig kunnskap om.
Dagens lille "eksperiment" gikk ut på å forsøke å blokkere en nerve som ser ut til å være en smule kranglevoren. På bildet under ser dere bilde av en del av ryggsøyla mi. De førte en sprøyte inn i ryggen mens de overvåket det hele med "live-røntgen" for å treffe riktig nerve. Den sorte firkanten midt i bildet, markerer stedet der nåla traff. Området de skulle bedøve, var nerverota ved L1.
Prosessen høres og ser sikkert mye mer dramatisk ut enn det var. Det største spenningsmomentet bestod faktisk i at personalet skulle flytte den elektriske rullestolen da jeg skulle på og av benken. Jeg skal ikke kommentere kjøreferdighetene - siden ingen ble skadd - og at sykehusets inventar ikke fikk nevneverdig skade.
I sprøyta jeg fikk, var det en blanding av prednison og en eller annen form for bedøvelse.
Det var faktisk ikke noe verre enn å ta en blodprøve. Det var peanuts mot de smertene jeg er vant til å håndtere til daglig - og det hele tok ikke mer enn et kvarters tid.
Når det gjelder hvilke pasientgrupper som får denne behandlingen, så kan jeg dessverre ikke svare på det. Jeg tror heller ikke dette er en førstevalgsbehandlingsform. Jeg kan dessverre ikke svare på spørsmål som har med behandlingsformen å gjøre. Hvis dette skulle være et behandlingsalternativ, må man nok gjennom en spesialist på sykehuset. Man får ikke gjort dette hos fastlegen.
For å komme til og fra sykehuset, brukte jeg Helseekspressen. Dette er et kjempetilbud som jeg varmt kan anbefale. Det er helt greit å komme inn i den med elektrisk rullestol - og man har muligheten til å sitte i egen rullestol på turen. Det er utrolig viktig når man har kraftige smerter og behov for å regulere sittestilling ofte. Synes nesten det er bedre å sitte på bussen enn drosje hele veien - fordi man merker mindre til ujevhneter i veien.
Mens jeg ventet på returen, gav jeg meg selv en påskjønnelse i form av nye bøker, sushi, sjokolade og cola. Jeg ble temmelig sliten etter turen, for jeg har litt mangel på krefter etter mye og langvarig smerte. Denne helga blir en veldig rolig hjemmehelg med gode bøker og kos med hunden min.
torsdag 30. august 2012
Æ skoill ha kvæssa ei sjurru...
1986 flyttet jeg som 16 - åring til Trondheim for å gå på skole. Det ble til at jeg ble boende i byen i 25 år. I fjor flyttet jeg tilbake til bygda igjen.
Da jeg begynte på videregående, fikk jeg en klasseforstander fra Fredrikstad. Hun var nok ikke vant med ulike trønderske dialekter. Jeg kan huske hun sa: "Ja den dialekten til Trine.... Det er jo lettere med dansk." Jeg husker at jeg en gang fortalte en historie på veldig bred dialekt. Husker at medelevene lo, mens læreren så heller en smule uforstående ut. Det ble bekreftet da hun sa: "Ja, det var sikkert morsom det... for den som forstod det."
Dette førte kanskje til en iboende trang til å beholde dialekten, selv om flere har hevdet at den etter mange år i byen har blitt utvannet.
I dag greide jeg imidlertid å forvirre en butikkbetjent da jeg besøkte en forretning i nærområdet. Bakgrunnen var at jeg skulle spørre etter en hein. Jeg siterer samtalen som utspant seg:
Jeg: "Hei, æ skoill ha hatt ein hein, så æ lure på om dåkk har det."
Jeg ser at dette fører til forvirring, for hun blir helt stille. Lenge. Så sier hun nølende:
"Heidi sin ???"
Jeg sier: "Nei, æ skoill ha hatt ein hein. Ein sånn ein som n kvæsse kniva med. Som e så stor (jeg viser med hendene). Æ veit itj nå anna ord for det."
Det ender med at hun finner fram en hein. Men hun kaller den for bryne.
Og det er sikkert det mest vanlige navnet på det objektet.
Jeg tenke egentlig å si at jeg skulle bruke heinen til å kvesse sjurru, men det hadde sannsynligvis ført til langt mer forvirring. Hvem hadde forstått følgende setning: "Æ skoill ha kvæssa sjurru, så æ lure på om dåkk har hein."
Det er mulig at jeg nå har avkreftet at dialekten min er utvannet - i og med at jeg snakker bredere enn folk flest her.
Et annet ord for sjurru er sigd.
Denne sjurrua (sigden) har mange arbeidstimer bak seg. Jeg har ikke brukt den så mye selv, men har fått den fra min mormor. Nå er den litt ukvass - og har behov for litt kvessing. Jeg har brukt den til å få vekk litt ugress, men har behov for å ta bort litt mer.
Dette er en hein - eller bryne - som det også heter.
På youtube fant jeg en filmsnutt som beskriver hvordan man bruker dette. På filmen er det en ljå som blir kvesset.
NB. På videoen snakker de østlandsk !
http://www.youtube.com/watch?v=k1cXPID_EZ8
Da jeg begynte på videregående, fikk jeg en klasseforstander fra Fredrikstad. Hun var nok ikke vant med ulike trønderske dialekter. Jeg kan huske hun sa: "Ja den dialekten til Trine.... Det er jo lettere med dansk." Jeg husker at jeg en gang fortalte en historie på veldig bred dialekt. Husker at medelevene lo, mens læreren så heller en smule uforstående ut. Det ble bekreftet da hun sa: "Ja, det var sikkert morsom det... for den som forstod det."
Dette førte kanskje til en iboende trang til å beholde dialekten, selv om flere har hevdet at den etter mange år i byen har blitt utvannet.
I dag greide jeg imidlertid å forvirre en butikkbetjent da jeg besøkte en forretning i nærområdet. Bakgrunnen var at jeg skulle spørre etter en hein. Jeg siterer samtalen som utspant seg:
Jeg: "Hei, æ skoill ha hatt ein hein, så æ lure på om dåkk har det."
Jeg ser at dette fører til forvirring, for hun blir helt stille. Lenge. Så sier hun nølende:
"Heidi sin ???"
Jeg sier: "Nei, æ skoill ha hatt ein hein. Ein sånn ein som n kvæsse kniva med. Som e så stor (jeg viser med hendene). Æ veit itj nå anna ord for det."
Det ender med at hun finner fram en hein. Men hun kaller den for bryne.
Og det er sikkert det mest vanlige navnet på det objektet.
Jeg tenke egentlig å si at jeg skulle bruke heinen til å kvesse sjurru, men det hadde sannsynligvis ført til langt mer forvirring. Hvem hadde forstått følgende setning: "Æ skoill ha kvæssa sjurru, så æ lure på om dåkk har hein."
Det er mulig at jeg nå har avkreftet at dialekten min er utvannet - i og med at jeg snakker bredere enn folk flest her.
Et annet ord for sjurru er sigd.
På youtube fant jeg en filmsnutt som beskriver hvordan man bruker dette. På filmen er det en ljå som blir kvesset.
NB. På videoen snakker de østlandsk !
http://www.youtube.com/watch?v=k1cXPID_EZ8
tirsdag 28. august 2012
My Gimpy Life
"My Gimpy Life" er tittelen på en ny amerikansk serie. Oversatt til norsk kan serien bety: Mitt halte liv, mitt haltende liv, mitt lamme liv.
Hovedpersonen i serien er ei ung jente som heter Teal. Hun spilles av Teal Sherer. På sin hjemmeside beskriver hun seg som en skuespiller, produsent og aktivist for utøvere med funksjonsnedsettelser. Hun sitter selv i rullestol.
Serien har et skråblikk på verden fra et "rullende" perspektiv, og tar for seg ulike situasjoner som hovedpersonen kommer opp i.
Jeg må innrømme at jeg har fått trimmet lattermusklene ganske mye når jeg har sett denne serien. Og flere av situasjonene gir meg assosiasjoner til situasjoner jeg selv eller mine venner har opplevd. Serien tar ting veldig på kornet.
Den er tilgjengelig på youtube, og jeg legger ut linker her. God fornøyelse :
Episode 1:
http://www.youtube.com/watch?v=EjdN81GmUTc
Episode 2:
http://www.youtube.com/watch?v=LtcxhckVvp0
Episode 3:
http://www.youtube.com/watch?v=pYTnldzk9nc
Episode 4:
http://www.youtube.com/watch?v=PwVjGYq5M2s&noredirect=1
Episode 5:
http://www.youtube.com/watch?v=6QmAo2i4eD0
Hovedpersonen i serien er ei ung jente som heter Teal. Hun spilles av Teal Sherer. På sin hjemmeside beskriver hun seg som en skuespiller, produsent og aktivist for utøvere med funksjonsnedsettelser. Hun sitter selv i rullestol.
Serien har et skråblikk på verden fra et "rullende" perspektiv, og tar for seg ulike situasjoner som hovedpersonen kommer opp i.
Jeg må innrømme at jeg har fått trimmet lattermusklene ganske mye når jeg har sett denne serien. Og flere av situasjonene gir meg assosiasjoner til situasjoner jeg selv eller mine venner har opplevd. Serien tar ting veldig på kornet.
Den er tilgjengelig på youtube, og jeg legger ut linker her. God fornøyelse :
Episode 1:
http://www.youtube.com/watch?v=EjdN81GmUTc
Episode 2:
http://www.youtube.com/watch?v=LtcxhckVvp0
Episode 3:
http://www.youtube.com/watch?v=pYTnldzk9nc
Episode 4:
http://www.youtube.com/watch?v=PwVjGYq5M2s&noredirect=1
Episode 5:
http://www.youtube.com/watch?v=6QmAo2i4eD0
søndag 26. august 2012
God hjul - NAV
Jeg tenkte jeg skulle si noe om hjelpemidler.
Som noen av dere vet, så sitter jeg i rullestol. En rullestol er et objekt som brukes til forflytning. En rullestol har hjul som skal forenkle forflytningen. Legg merke til at jeg her skriver "skal forenkle" - ikke "forenkler". Dette er bevisst fra min side.
På det første bildet, viser jeg nærbilde av navet til drivhjulet på den manuelle rullestolen. Det er en helt tilfeldig valgt del. Bildet av dette navet er diffust. Dette er selvsagt også en tilfeldighet...
Som noen av dere vet, så sitter jeg i rullestol. En rullestol er et objekt som brukes til forflytning. En rullestol har hjul som skal forenkle forflytningen. Legg merke til at jeg her skriver "skal forenkle" - ikke "forenkler". Dette er bevisst fra min side.
På det første bildet, viser jeg nærbilde av navet til drivhjulet på den manuelle rullestolen. Det er en helt tilfeldig valgt del. Bildet av dette navet er diffust. Dette er selvsagt også en tilfeldighet...
For en god stund siden, var jeg ute og reiste med fly. Jeg skulle reise fra Værnes til Gardermoen. Da jeg ankom Gardermoen, viste det seg at den manuelle rullesolen hadde fått hard medfart. Noe i navet var brukket, slik at det ikke gikk an å sette på hjulet. Dette kunne ikke fikses der og da.
Da jeg kom hjem, valgte jeg å ta med rullestolen til hjelpemiddelsentralen, siden jeg likevel skulle til Trondheim den dagen. Jeg tok den derfor med - og de fikk satt på nye hjul.
Problemet var imidlertid at bremsene var blitt veldig vanskelige å sette på. Jeg visste ikke helt hva det skyldtes, og trodde det var hånden som var blitt svakere. Jeg tømte også ut luft fra dekkene for at det skulle bli lettere å sette på bremsene, uten at dette hjalp nevneverdig.
Jeg fikk den lokale hjelpemiddelteknikeren til å se på stolen. Vi så begge at det ikke gikk an å justere bremsene - noe som ville være det mest logiske å gjøre for at det skulle bli lettere å bruke dem. Dette er imidlertid en stol der bremsene er fastmontert - og ikke-justerbare.
Jeg tok da kontakt med hjelpemiddelsentralen for å få løst problemet. Jeg forklarte hele problemet, men fikk beskjed om å justere bremsene. Jeg sa at det IKKE gikk an - og refererte til hvilken stolmodell jeg har. Personen jeg snakket med mente jeg tok feil - og at det helt sikkert gikk an å justere bremsene. Jeg ble da litt mer enn en smule irritert, og sa at vedkommende måtte ta kontakt med leverandøren av stolen hvis vedkommende ikke trodde meg.
Omtrent to uker etter dette, ble jeg igjen kontaktet av den lokale hjelpemiddelteknikeren, som hadde blitt kontaktet av hjelpemiddelsentralen. De ville han skulle se på stolen - og om han kunne justere bremsene. Han kom samme dag, og vi konstaterte på nytt at bremsene ikke kan justeres - med mindre man borer hull i ramma på stolen.
Et par dager etter fikk jeg telefon fra ham. Han hadde tatt kontakt med leverandøren av stolen. Han sa de kunne bekrefte at bremsene ikke kunne justeres - samt at jeg hadde fått feil dimensjon på de hjulene jeg hadde fått etter reparasjonen.....
Han har varslet hjelpemiddelsentralen om dette. Nå lurer jeg på hvor lang tid det tar før jeg eventuelt kan få hjul som passer.
Min erfaring er at ting tar tid. De fem siste gangene jeg har fått reservedeler, så har det vært feil størrelse eller dimensjon. Så om jeg får hjul til jul - så vil det være et vel optimistisk anslag på tiden dette vil ta.
På bildet under, kan du se bremsene på den manuelle rullestolen. De er fotografern nedenfra. Akk så lett - men så komplisert.
Det eneste jeg ønsker, er å kunne betjene dem selv.
fredag 24. august 2012
Ord, uttrykk og gjenstander - del 3
Her kommer del 3 i serien om utrydningstruede ord, uttrykk og gjenstander.
Hjulvisp. Noen har kanskje et eksemplar av denne i kjøkkenskuffa - eller på hytta. Dette er et svært anvendelig redskap om man er glad i litt trim - og samtidig har lyst på vispet krem. Hjulvispen er et redskap som nettopp brukes til å vispe krem - eller til å lage f.eks. vaffelrøre. Den består av et håndtak og to visper som går rundt mens man drar på en sveiv. Man er alltid garantert et perfekt resultat når man bruker hjulvisp - av den enkle grunn at man ikke visper mer enn nødvendig - for det gidder man simpelthen ikke.
Kjelost. Dette er ikke hverdagskost. Og - nei - det er ikke gammelost eller noe annet skummelt. Kjelost er faktisk en dessert. Et annet navn på denne desserten er råmelkpudding. For å lage den må man ha tilgang på råmelk - og det betyr at det ikke er noe man har mulighet til å lage så ofte. I smak kan den ligne litt på karamellpudding.
Oljelampe. Noen har kanskje brukt disse ved strømbrudd. En oljelampe er en lampe som lyser hjelp av brensel. Det var hovedkilden til kunstig lys helt fra oldtiden og frem til 1800-tallet. Den består av et kar, gjerne av metall eller steintøy, som blir fylt med olje av ulike slag, f.eks. planteolje, dyrefett eller petroleum. I butikkene kan man få kjøpt noe som går under navnet lampeolje. Oljelampen lyser ved at en halvveis nedsenket veke trekker til seg olje i den ene enden og brenner i den andre. For å endre på styrken på lyset, så vrir man på en slags hendel som man styrer veka med. Kort veke betyr svakt lys - og lang veke betyr sterkere lys. Dette er lamper som barn bør holde seg unna - da det er en viss brannfare. Man skal også sørge for å slukke en oljelampe før man legger seg !
Hjulvisp. Noen har kanskje et eksemplar av denne i kjøkkenskuffa - eller på hytta. Dette er et svært anvendelig redskap om man er glad i litt trim - og samtidig har lyst på vispet krem. Hjulvispen er et redskap som nettopp brukes til å vispe krem - eller til å lage f.eks. vaffelrøre. Den består av et håndtak og to visper som går rundt mens man drar på en sveiv. Man er alltid garantert et perfekt resultat når man bruker hjulvisp - av den enkle grunn at man ikke visper mer enn nødvendig - for det gidder man simpelthen ikke.
Kjelost. Dette er ikke hverdagskost. Og - nei - det er ikke gammelost eller noe annet skummelt. Kjelost er faktisk en dessert. Et annet navn på denne desserten er råmelkpudding. For å lage den må man ha tilgang på råmelk - og det betyr at det ikke er noe man har mulighet til å lage så ofte. I smak kan den ligne litt på karamellpudding.
Oljelampe. Noen har kanskje brukt disse ved strømbrudd. En oljelampe er en lampe som lyser hjelp av brensel. Det var hovedkilden til kunstig lys helt fra oldtiden og frem til 1800-tallet. Den består av et kar, gjerne av metall eller steintøy, som blir fylt med olje av ulike slag, f.eks. planteolje, dyrefett eller petroleum. I butikkene kan man få kjøpt noe som går under navnet lampeolje. Oljelampen lyser ved at en halvveis nedsenket veke trekker til seg olje i den ene enden og brenner i den andre. For å endre på styrken på lyset, så vrir man på en slags hendel som man styrer veka med. Kort veke betyr svakt lys - og lang veke betyr sterkere lys. Dette er lamper som barn bør holde seg unna - da det er en viss brannfare. Man skal også sørge for å slukke en oljelampe før man legger seg !
fredag 17. august 2012
Ord, uttrykk og gjenstander - del 2
Kokebøker har eksistert lenge. Dette eksemplaret fikk min mormor i gave i 1946.
Boka har tittelen : "Olaug Løkens kokebok." Den ble trykket i 1944.
Jeg har her scannet inn noen av sidene i denne fantastiske boka. Den har nemlig et eget kapittel med tittelen : Råd for uråd.
Her er det råd for de fleste situasjoner som kan oppstå på et kjøkken. Jeg skal her ta for meg noen av rådene . Les og lær - eller les og le - eventuelt gråt.
Når melken "skjær sig", står det i overskrifta. Jeg regner med at det her er snakk om at melka sprekker. Rådet er her at man da tilsetter natron.
Under overskriften Råd for "en tanke", er det snakk om forråtnelse. Jeg var ukjent med dette uttrykket. Det mangler ikke på råd her heller. Man har råd både for dårlig kjøtt eller fisk.
Noe av det mest fornøyelige er følgende setning: "Er fisk betenkelig, må den vaskes i mangfoldige saltvann, til den blir frisk - og hvis ikke - kastes!"
Denne boka er skrevet før kjøleskapets inntog i norske husholdninger. Det er derfor råd i forhold til diverse ulumskheter i matskapet.
Her er det råd for både fluer i spiskammeret og mark i spekeflesk. Fluer i spiskammeret blir beskrevet som en skrekkelig plage. Når det gjelder mark i spekeflesk, så skriver forfatteren: "Stakkars den som opplever dette uhell !"
Denne boka skal gi husholdninger trygghet og sikkerhet i deres daglige drift. Her er det råd om hva man bør/skal gjøre og ikke bør/skal gjøre.
Her står det at lut på flaske aldri burde eksistere. Deretter kommer det et råd om hvordan man skal opptre om noen drikker lut. Her står det at man skal helle etter eddik til doktoren kommer. Jeg vet ikke om dette rådet er gyldig i dag. Forhåpentligvis er det ingen som har flasker med lut stårende på kjøkkenet eller i huset. Skulle noen mot formodning komme i en situasjon der man drikker lut, vil jeg anbefale at man ringer medisinsk nødtelefon.
Boka er sterkt preget av den tida den er skrevet i. Her er det råd for bruk av matrester - og råd for hva som er billig mat.
Her kommer det et nytt begrep som for meg var ukjent: "Quilayabarkstiften". Dette er tydeligvis et objekt som har egen bruksanvisning - og som er godt egnet til å fjerne flekker.
Jeg håper du her har fått en innføring i gode råd. Hvis du velger å følge dem, så kan de imidlertid bli dyre.
torsdag 16. august 2012
Ord, uttrykk og gjenstander - del 1
Jeg er litt opptatt av språk og ord. Jeg tenkte derfor å blogge litt om utrydningstruede ord og uttrykk -og om gjenstander som er i ferd med å gå i glemmeboka.
S-pose var i min barndom og ungdom et uttrykk. En S-pose er rett og slett en handlepose i plast med Samvirkelagets oransje logo påtrykket. Den bestod av en stor oransje S. Omtrent hver butikk hadde navnet på det lokale samvirkelaget -f.eks. Kolvereid Samvirkelag. Logoen har visse likhetstrekk ved Supermann sin S.
Sjurru. Dette er ikke en fugl, men et landbruksredskap. Det blir brukt til å rydde unna langt gress i hagen - eller til høsting av korn. Et annet ord for dette redskapet er sigd. Ei sjurru besår av et halvmåneformet skjæreblad og et håndtak i ene enden av dette skjærebladet.
LP-plate. (Også kalt grammofonplate) Noen vil nikke gjenkjennende til dette ordet. LPer en forkortelse for langspillplate (etter engelsk Long playing). Det er en plate som er støpt i vinyl. De første LP-ene kom i følge wikipedia på markedet i 1948 og var sammen med lydkassettene fra 1970-tallet det viktigste formatet for lydopptak og innspilt musikk frem til CD-platene overtok sent på 1980-tallet. En LP-plate er med andre ord en gjenstand som man bruker for å høre på musikk - på samme måte som dagens CD-plater. Man må bruke en platespiller for å kunne gjøre nytte av en LP-plate.
Grammofon/Platespiller. En grammofon (fra gresk gramma, skrift, og fone, lyd, også kalt platespiller) er en maskin som brukes til å avspille grammofonplater. Grammofonen ble oppfunnet på 1880-tallet av den tyske oppfinneren Emile Berliner. Grammofonen spiller av lyd på runde, flate plater. (LP-plater/Grammofonplater) Lyden spilles av ved at en stift, kalt pickup, følger et spiralformet spor i grammofonplaten. Lyden er lagret som variasjoner i sporet, og vibrasjonene i pickupen forsterkes og gjøres om til lyd. De tidligste grammofonene ble startet ved at man brukte en sveiv. Dette innebar at platene gikk saktere og saktere. Jeg vil tro at begrepet hakk i plata, stammer fra folks erfaringer med grammofonplater. Hvis det ble riper eller hakk i disse platene, så ble de stående på stedet hvil - og man risikerte at man ved å høre på Jahn Teigen kunne høre: Mil etter mil etter miiil..miiil...miiil...miiil...miil...miil. Hvis denne situasjonen oppstod, måtte man flytte armen på spilleren for at man skulle kunne høre fredig sangen. Hvis det først hadde oppstått hakk i plata, så var lydsporet på den sangen ødelagt, og sangen hang seg alltid opp på samme sted.
S-pose var i min barndom og ungdom et uttrykk. En S-pose er rett og slett en handlepose i plast med Samvirkelagets oransje logo påtrykket. Den bestod av en stor oransje S. Omtrent hver butikk hadde navnet på det lokale samvirkelaget -f.eks. Kolvereid Samvirkelag. Logoen har visse likhetstrekk ved Supermann sin S.
Sjurru. Dette er ikke en fugl, men et landbruksredskap. Det blir brukt til å rydde unna langt gress i hagen - eller til høsting av korn. Et annet ord for dette redskapet er sigd. Ei sjurru besår av et halvmåneformet skjæreblad og et håndtak i ene enden av dette skjærebladet.
LP-plate. (Også kalt grammofonplate) Noen vil nikke gjenkjennende til dette ordet. LPer en forkortelse for langspillplate (etter engelsk Long playing). Det er en plate som er støpt i vinyl. De første LP-ene kom i følge wikipedia på markedet i 1948 og var sammen med lydkassettene fra 1970-tallet det viktigste formatet for lydopptak og innspilt musikk frem til CD-platene overtok sent på 1980-tallet. En LP-plate er med andre ord en gjenstand som man bruker for å høre på musikk - på samme måte som dagens CD-plater. Man må bruke en platespiller for å kunne gjøre nytte av en LP-plate.
Grammofon/Platespiller. En grammofon (fra gresk gramma, skrift, og fone, lyd, også kalt platespiller) er en maskin som brukes til å avspille grammofonplater. Grammofonen ble oppfunnet på 1880-tallet av den tyske oppfinneren Emile Berliner. Grammofonen spiller av lyd på runde, flate plater. (LP-plater/Grammofonplater) Lyden spilles av ved at en stift, kalt pickup, følger et spiralformet spor i grammofonplaten. Lyden er lagret som variasjoner i sporet, og vibrasjonene i pickupen forsterkes og gjøres om til lyd. De tidligste grammofonene ble startet ved at man brukte en sveiv. Dette innebar at platene gikk saktere og saktere. Jeg vil tro at begrepet hakk i plata, stammer fra folks erfaringer med grammofonplater. Hvis det ble riper eller hakk i disse platene, så ble de stående på stedet hvil - og man risikerte at man ved å høre på Jahn Teigen kunne høre: Mil etter mil etter miiil..miiil...miiil...miiil...miil...miil. Hvis denne situasjonen oppstod, måtte man flytte armen på spilleren for at man skulle kunne høre fredig sangen. Hvis det først hadde oppstått hakk i plata, så var lydsporet på den sangen ødelagt, og sangen hang seg alltid opp på samme sted.
lørdag 11. august 2012
Dugnad
Da har vi hatt dugnad på fjøset, og fjøsveggen er på plass. Da håper at fjøset berger når søstrene eller brødrene til Dagmar bestemmer seg for å avlegge oss en visitt. Veggen er nå solid og hel, og vi har forsterket betydelig på innsiden også.
Trixie synes også det er svært spennende med dugnad. Hun har hatt besøk av Tundra og Zenta. De har lekt masse. Det har også vært barn her som har vært villige til å kaste baller og lekedyr - og det er svært gøy å fange disse tingene.
onsdag 8. august 2012
Bringebær
Jeg er så heldig å ha bringebær i egen hage. I dag var jeg ute og plukket litt. Store, fine bær. Det må ha vært hagebær en gang i tida.
Rørt bringebær. Godt til vinteren.
onsdag 1. august 2012
Fjøsdøra
Da har fjøset fått ny dør. Den gamle sa takk for seg da Dagmar røsket i den.
Det øverste bildet viser hvordan den gamle døra så ut. Fjølene var temmelig råtne. Den fjøla som hengelåsen var festet i, var det Dagmar som brakk. Jeg fant fjøla innerst i fjøset dagen etter stormen.
De råtne plankene på sidene er erstattet av vinduer av plexiglass. Det bedrer lysforholdene inne.
mandag 30. juli 2012
Vannsikker medalje
En OL-deltaker tok med seg sin nyervervede medalje i dusjen. Det skulle han ikke ha gjort. Den gikk nemlig i stykker. Hele historien kan man lese her:
http://sport.adressa.no/sport/london_2012/article244654.ece
Det var veldig nyttig for meg å lese dette. For det er jo greit å vite at medaljer kan gå i stykker i dusjen. Jeg skal legge dette på minnet i fall jeg får lyst til å ta med meg VM-medaljen fra 2007 i dusjen.
http://sport.adressa.no/sport/london_2012/article244654.ece
Det var veldig nyttig for meg å lese dette. For det er jo greit å vite at medaljer kan gå i stykker i dusjen. Jeg skal legge dette på minnet i fall jeg får lyst til å ta med meg VM-medaljen fra 2007 i dusjen.
onsdag 25. juli 2012
mandag 23. juli 2012
En svale gjør ingen sommer.....
Et gammelt ordtak sier: En svale gjør ingen sommer.
Jeg må si at det er svært tydelig at det er noe i dette ordtaket. Jeg har også oppdaget at heller ikke to svaler hjelper i denne sammenhengen. I sommer har jeg hatt blåmeis i fjøsmuren, tjeld på fjøstaket, måker på uthustaket og svaler i fjøset. Sommeren har så og si vært fraværende.
Nå driver jeg og pusser opp fjøset. Hvor mange svaler som bor der inne, er jeg ikke sikker på. Det er imidlertid flere enn en. Oppussingen av fjøset får konsekvenser for de beboende svalene. De må nemlig bytte inngang.
Dette bildet viser den gamle inngangen til svalene. Jeg vil anslå at den er ca 2,5 x 2,5 meter.
Her er innganen svalene må benytte seg av når fjøsetveggen er ferdig. Den er liten og søt - men om de har litt vingekontroll - så skal det gå bra.
Her er en fin detalj på porten. Det er lagt en kant over og ei fjøl på innsida. Nå skal vi unngå at den står og slamrer. Når veggen er ferdig, skal porten få et lag med maling.
Jeg må si at det er svært tydelig at det er noe i dette ordtaket. Jeg har også oppdaget at heller ikke to svaler hjelper i denne sammenhengen. I sommer har jeg hatt blåmeis i fjøsmuren, tjeld på fjøstaket, måker på uthustaket og svaler i fjøset. Sommeren har så og si vært fraværende.
Nå driver jeg og pusser opp fjøset. Hvor mange svaler som bor der inne, er jeg ikke sikker på. Det er imidlertid flere enn en. Oppussingen av fjøset får konsekvenser for de beboende svalene. De må nemlig bytte inngang.
Dette bildet viser den gamle inngangen til svalene. Jeg vil anslå at den er ca 2,5 x 2,5 meter.
Nå har er den nye fjøsveggen snart ferdig, og borte er svaleinngangen -
og fjøsveggen blir solid og fin.
Her er innganen svalene må benytte seg av når fjøsetveggen er ferdig. Den er liten og søt - men om de har litt vingekontroll - så skal det gå bra.
søndag 22. juli 2012
22 juli 2012 - 1 år har gått
Vantro, sjokk, redsel og fortvilelse - er ord som kan beskrive noen av de følelsene jeg hadde på denne dagen for et år siden. Da den ene sjokkerende nyheten etter den andre ble presentert i nyhetsbildet, så var det så grusomt at det ikke var til å tro.
Det var den første dagen i ferien min, og jeg var på besøk hos foreldrene mine. Dagen ble tilbrakt med å følge med på nyhetsoppdateringer på TV og nett. Jeg kunne knapt legge meg og sove den kvelden. Det ble antydet at det kunne være rundt 10 drepte på Utøya. Jeg ville ikke tro det. Det kunne ikke være mulig. Utøya. Min ungdoms paradis.
Jeg sov lite den natta. Jeg stod opp i 6-tida, og da trodde jeg grunnen skulle åpne seg under meg da jeg så tallene som lyste mot meg fra PCen. Antallet drepte var ikke til å tro. Jeg var rystet, og bare gråt og gråt. Jeg logget meg på facebook, og jeg ventet bare på at det nå skulle dukke opp navn på kjentfolk - eller barna til noen jeg kjente. Sannsynligheten for at det var noen kjente der, var skyhøy.
Jeg var smertelig klar over at bak hvert av de tallene, så var det et navn. Et menneske. Ventetiden de nærmeste dagene var ikke til å holde ut. Det var uutholdelig å vente på at navnene ble presentert. Hvor uutholdelig måtte det ikke være for de som var nære pårørende og ventet på svar.
Etter hvert som navnene ble presentert, ble det klart at det blant de drepte var kjente, venner av kjente, barn av kjente - samt at det blant de skadde var barn av venner og kjente. Hele landet ble på denne måten rammet. Datoen er brent inn i hukommelen til hele nasjonen - og er en del av en kollektiv bevissthet. Datoen er et begrep.
Det er på dagen et år siden katastrofen og ondskapen rammet oss - med en styrke som var hinsides vår fatteevne. Vi markerer ettårsdagen for katastrofen. Måtte de rammede, de pårørende og alle sammen få styrke til å gå videre. Ta vare på hverandre.
Hatet må ikke få grobunn - og bli til makt. Vold og terror må aldri bli virkemidler som noen gang blir akseptert i et demokrati.
***
Bildet over har jeg selv tatt av Utøya.
lørdag 21. juli 2012
Fjøset mitt
Jeg har et fjøs som er fra 1930-tallet. Det begynner å bli preget av tidens tann.
Her har vi også fått på plass venstre side av veggen. Det har vært utfordrende, siden fjøset er noe skjevt.
Dette bildet viser litt om de utfordringene vi har stått overfor. Den stolpen som står foran muren her, er ganske skjev. Det er blitt rettet på etter at bildet ble tatt. Jeg tror en av vinterens stormer bidro til å gjøre denne skjevere enn den var i utgangspunktet.
Dette bildet viser den ene kortveggen. Det er denne som ser mest herpa ut. Det er et stort hull der låvebrua en gang i tida stod. Det mangler dessuten en del bordkledning på en del av veggen. De fleste av fjølene på denne veggen henger delvis i løse lufta. Det er derfor på høy tid å gjøre noe. Det er stor sjanse for at bygningen vil gi tapt for et besøk av "Dagmar" eller andre stormer.
Her er vi i gang med bygginga. De løse fjølene er fjerna, og vi har gjort forsterkninger på innsida. Høyre side av veggen har kommet på plass. Den er betydelig styrket.
Dette bildet viser litt om de utfordringene vi har stått overfor. Den stolpen som står foran muren her, er ganske skjev. Det er blitt rettet på etter at bildet ble tatt. Jeg tror en av vinterens stormer bidro til å gjøre denne skjevere enn den var i utgangspunktet.
mandag 16. juli 2012
Rosablogger
Jeg innrømmer at jeg ikke er noen leser av såkalte rosablogger - det vil si blogger som handler om mote og sminke.
Forleden dag ble jeg imidlertid tipset om den fantastiske bloggen med tittelen Terjes superblogg. Her er linken: http://terjeaa.blogg.no/
Les og le :-)
Forleden dag ble jeg imidlertid tipset om den fantastiske bloggen med tittelen Terjes superblogg. Her er linken: http://terjeaa.blogg.no/
Les og le :-)
fredag 15. juni 2012
onsdag 13. juni 2012
Hagebilder
Jeg har plantet sukkererter i kasser som jeg har plassert ved hundegården. Der er det fine klatremuligheter for plantene. Jeg må bare unngå at hunden får smaken på sukkererter.
Epletrærne har stått i full blomst de siste dagene. De er svært vakre. Det er også håp om at det kommer epler på trærne. Humla har ihvertfall funnet trærne.
søndag 10. juni 2012
Kjøpte 2 stikkelsbærtrær nå i sommer. Det ser ut til at det kommer bær på dem allerede i år. Dette blir spennende.
Reddikene ser ut til å trives i drivhuset. De er mye større enn de jeg har sådd på friland.
Har 6 epletrær i hagen. De er veldig pene når de står i blomstring. Det gjenstår å se om det kommer epler på dem. I fjor mener jeg å huske at det kom 3 epler til sammen.
Jeg trodde bjørnebærbusken hadde tatt kvelden, men det ser ut til at den har klamret seg til livet.
Her er åkeren, som består av jordbær, mainepe, rødbete, reddiker, salat og gulrot.
Reddikene ser ut til å trives i drivhuset. De er mye større enn de jeg har sådd på friland.
Har 6 epletrær i hagen. De er veldig pene når de står i blomstring. Det gjenstår å se om det kommer epler på dem. I fjor mener jeg å huske at det kom 3 epler til sammen.
Jeg trodde bjørnebærbusken hadde tatt kvelden, men det ser ut til at den har klamret seg til livet.
Her er åkeren, som består av jordbær, mainepe, rødbete, reddiker, salat og gulrot.
Da jeg bodde i byen, hadde jeg verandakasser på gelenderet, slik at Trixie ikke skulle hoppe over. Nå har jeg plassert disse ved inngjerdinga til Trixie og sådd sukkererter i dem. De får dermed klatremuligheter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)