Dagmar var her

Da skriver vi 26 desember 2011.


Det har vært en heller stormfull natt med lite søvn. Orkanen Dagmar har herjet landet, og hun har satt spor etter seg. Jeg frykta at taket skulle rives av huset eller noen av de andre bygningene. Trixie syntes at det hele var ganske skummelt, og ville bare sitte på fanget mitt.

Det har vært enorme ødeleggelser i deler av landet - og det preger nyhetsbildet. I morrest var det tid for å se på omfanget av skadene. Da dagslyset kom, tok jeg en runde på eiendommen for å se hvordan det så ut.

Det første jeg la merke til var fjøsdøra. Den så ut til å være borte. Jeg gikk nærmere for å se, og kunne da registrere at den var blåst opp. Det må ha vært ganske sterke krefter, for den var låst med en hengelås. Hengelåsen var der fremdeles, men fjøla den var festa på å plutselig innerst i fjøset. Heldigvis kunne broren min bistå litt - slik at vi lukket døra og fikk lagt noen sperringer der - slik at døra ikke blåser opp igjen. Det er snakk om sterk vind i kveld også.



Jeg kan konstatere at jeg har en solid hengelås ....


Trixie og jeg tok en tur ned til sjøen. Det hadde nok vært litt herjinger der også. Det var masse skrot i fjæra - og jeg tror nok den brygga på bildet også ha fått litt medfart.

Greiner, trær og diverse skrot har drevet langt på land.

Mangler man ved, så finner man det her.....

Trærne har fått juling....

Og til deg, Dagmar...

Jeg har ikke lyst til å takke for besøket - og jeg vil definitivt ikke ønske deg velkommen tilbake. Jeg foreslår at du tar deg litt fri - og roer deg ned. Spiste du noe du ikke tålte - eller var det lavkarbodietten som sprakk ?

Da trekker jeg for gardinene og kryper under dyna. Tar med meg lommelykt og en god bok.

God natt !

Trixienissen

Trixie har kommet i julemodus.

Edvart 1 år

Travle tante T var ikke hjemme da Edvart fylte 1 år, så hun måtte komme senere. Evdart syntes det var spennende med penger og sparebøsse. Han ble etter hvert veldig flink til å putte penger på sparebøssa.

Hunden, "Dieselrøret" fulgte spent med.

Nydelig lys

Fin utsikt fra gårdsplassen min.

Lekeplassen

Nå er vi ferdig med inngjerdingen. Trixie har fått en kjempefin lekeplass. Den har tydeligvis falt i smak, for hun løper rundt og synes å ha det kjempegøy.

Hun har til og med drevet med litt skattejakt - eller kanskje hun har lekt grevling.

Gøy på landet

Emma er ute i hagen og får øye på noe spennende oppe i lufta.

Der var det et helikopter som svevde langt oppe i lufta.Lamagutten, Chaplin er en nysgjerrig liten fyr. Storesøster Fiona prøver å passe på ham, men det er ikke lett å holde styr på den lille villbassen. Rett som det er foretar han ablegøyer og krumspring. Hvis han er lik sin far, så får ikke jentene gå i fred. Hadde nå lamaer bare hatt en litt annen måte å vise hengivenhet på enn å spytte på sin utvalgte.....

Diverse bilder av fjøset, månen og Trixie

Hjemme hos oss - our home

Trixie ligger ute på plattingen utenfor huset.

Trixie is relaxing outside the house.

Her er det meningen vi etter hvert skal ha et hobbyverksted. Dette er et av rommene i uthuset. God plass til å male, drive med kjeramikk eller andre ting. Det er murgolv, så man trenger ikke være redd for å søle.

This is the art-room in the shed. A lot of space for painting and other types of art.

Uthuset, fjøset og gårdsplassen. Her er det store muligheter. Parkering eller plattdans ?

This is the shed, the cowshed and the area outside the buildings. A lot of space both for parking and for dancing.

Her er fjøset. Det er fra 1930 - og det er en smule luftig der inne.

The cowshed. It was built in 1930. The wind blows trough the walls, so I don't have any animals there.

Her er huset - sett fra innkjørselen.

This is my house seen from the driveway.

Her er "det gamle hjørnet".

This is "the old corner".

Sunndalsøra - med sin mektige natur !

Nyinnflyttet - My new house

Det har vært noen travle dager de siste ukene. Trixie og jeg har kjøpt oss hus på landet.

Her ser dere hvordan inngangspartiet ser ut. Her er det fint å komme fram med rullestol.Foran huset er det en stor plen. Den skal vi etter hvert gjerde inn, slik at Trixie får et stort område å boltre seg på. My new house- Works very well for wheelchairs.

Her ser dere fjøset. Det er fra 1930, og litt nedslitt. Planen er å fikse litt på det etter hvert.
This is the barn. It is buit in 1930. Planning to fix it later.

Her er utsikten fra stua etter at månen har vist seg. Here is the view from my livingroom.

Trixie kan kunsten å slappe av noen ganger. Her ligger hun og sløver i stolen sin. Trixie is relaxing in her chair.

En dag hørte jeg en merkelig lyd som kom utenfra. Det var en lyd som vedvarte - og den varierte i styrke. Til slutt gikk jeg ut for å se hva det var. Da fikk jeg øye på denne farkosten. Bak på ryggen har denne personen en propell som er drevet av en motor - og han svever i en eller annen form for hangglider. This very special object occured on the sky one evening. Looks like some kind of hangglider. It also has some kind of engine.

Her sitter Trixie i gresset.Jeg tror hun liker seg godt der. Trixie enjoys life.

Terrorens ansikt, hverdagsgrumset og vi

Norge har blitt utsatt for et grusomt terrorangrep. Angrepet kom fra ytterste høyre fløy - og ble tilsynelatende utført av en person - som iskaldt skjøt og drepte unge, uskyldige mennesker. Vi står lamslått tilbake. Vi forstår ikke hvordan det er mulig å gjøre noe så grusomt. Det er verre enn våre verste mareritt. Det er så grusomt at det er hinsides enhver fatteevne.

I går stod hele Norge stille i et minutt. Et minutts stillhet ble arrangert også i flere andre land.

Flere hundre tusen gikk i rose-og fakkeltog i går. Da var vi ett. I Trondheim var vi 20 000 som gikk i rose-og fakkeltog. Trondheim gråt sammen med oss. Det var godt å kunne samles i sorgen og fortvilelsen - og det var sterkt. I Oslo holdt kronprins Håkon Magnus en vakker tale - for de 150 000 hadde møtt opp i Oslo.

Dette meningsløse og onde angrepet har gått svært sterkt innpå oss alle. Angrepet på ungdommer som var samlet på grunn av sitt samfunnsengasjement er rett og slett en grusom terrorhandling.

Utøya er et sted som har betydd svært mye for meg på mange måter. Der har jeg møtt mennesker, etablert vennskap med mennesker fra både Norge og andre land, sunget sanger rundt leirbålet og deltatt i interessante og engasjerte debatter - og hørt på inspirerende innlegg fra ulike politikere. For meg har Utøya betydd svært mye - og jeg har bare positive minner.Det er så vondt at unge mennesker skal sitte igjen med de minnene de nå har fått etter å ha opplevd dette. Skulle ønske jeg hadde makt til å skru tida tilbake, slik at disse ungdommene slapp å oppleve dette.

Disse dagene har jeg hørt på musikk. Det er ofte noe trøstende og berologende med musikk. Jeg hører mye på Björn Afzelius sin musikk. Han er en av de artistene jeg setter høyeset, og jeg har vært på flere konserter med ham. Også på Utøya.

En av hans sanger fikk plutselig litt mer innhold.Jeg limer her inn et vers fra sangen Europa.

Plötsligt öppnades våra ögon, plötsligt hörde vi alla ljud.

Plötsligt var vi en del av världen, plötsligt tog vår ungdom slut.

Vi såg ett brinnande barn i rummet, vi såg en iskall kravallpolis,

vi såg en yngling, som, med en stridsvagn, tog en annan ynglings liv.

Och vi störtade ut i ljuset, och vi flämtade efter luft,

och vi slipade våra sinnen som till strid.

Nu var sanningens timme inne; vi skulle ändra historiens gång;

Vi var klockorna i en avgörande tid.

Vi har stoppet opp. Vi er alle i sjokk. Vi spør oss alle hvorfor. Det siste får vi kanskje aldri svar på. Hvis vi får svaret, så er det kanskje for vondt å ta inn over seg.

Kanskje må vi gå inn i oss selv og se på samfunnet rundt oss. Kanskje er det behov for det.

Når hatet får vokse, så må det ha fått næring av noe. Peggy Seeger har skrevet en sang som er oversatt av Mikael Wiehe. På svensk har den fått tittelen Valet.

Fröna växer sakta under ytan.

Dom trivs där det är fuktigt, mörkt och kallt.

Först när bladen börjar synas

kan man se att det är ogräs överallt.

Men om man tittar bort,

inget hör, inget ser

hur vet man då?

För hör man inget, finns väl ingenting.

Och det man inte ser finns säkert inte till.

I mars har du fortfarande tid.

Du kan ta det innan knopparna slår ut.

Men om du låter det stå kvar,

tills sommar'n är förbi,

så har det växt dej över huvudet till slut.

I dag tar rasisterna en.

Imorgon så tar dom kanske två.

Frankrike tog dom med storm.

Vem vet när det är dej, dom ger sej på.

Vakna upp! Fatta mod!

Börja se dej omkring!

Bli inte en av dom som bara står där se'n,

och säger att, jag visste ingenting.

Varje dag föds nya hot mot våra liv.

Varje morgon står missilerna klara.

I det mörker som vi blundar där rustar dom för krig.

Hur kan vi slåss ifall vi inte inser faran?

Idag har du arbete och lön.

I morgon så kanske du får gå.

Miljonerna som svälter i världen utenför

står bara lite längre ner i samma hål.

Vakna upp!......

Dom flesta går med strömmen om det går.

Dom flesta vill ju helst ha lugn och ro.

Men om fascismen kommer smygande tillbaks,

så är det du och jag som måste stå emot.

Ogräset växer och frodas.

Så slipa och vässa din kniv.

Om du låter det spridas med vinden över världen

får du plikta för din tvekan med ditt liv.

Vakna upp!

Börja se dej omkring!

Fatta mod!

Så du kan säg' till dina ungar när dom frågar dej,

att du var en av dom som stod emot.

Kanskje er det på tide at flere av oss begynner å ta opp kampen mot det som er litt udefinerbart. Det som vi ikke har noe navn på. Det vi kanskje kan kalle hverdagsgrumset. Når jeg bruker begrepet hverdagsgrumset, så er det et ord jeg bruker for de litt grumsete holdninene som vi ser i hverdagen. Det er når foreldre sier til barna sine :"Jeg bryr meg ikke om hvilken kjæreste du har, bare du ikke kommer hjem med en muslim." Det er rasismen og fremmedfrykten vi ser i hverdagen. Den rasisen og fremmedfrykten vi ser blant venner og familie - den som er vanskelig å peke på - fordi det er mennesker vi er glad i som uttrykker den. Hvordan tar vi egentlig tak i det?

Jeg er redd hverdagsgrumset skal vokse og bli til noe mer - og gi grobunn for mer hat - og som gjør at slike grusomme handlinger som på Utøya og i regjeringskvartalet skal få lov til å skje. Det er kanskje på tide at man i alle politiske partier i Norge tar et oppgjør med akkurat dette.

Mange følelser

Det er mange i Norge som i dag har felt mange tårer. Jeg er en av dem.

Bombeeksplosjonen i Oslo og massakren på Utøya har gjort veldig sterkt intrykk. Det er så vondt og så meningsløst at det knapt er mulig å fatte.

Utøya var mange menneskers ungdomsparadis. Det var også mitt ungdomsparadis. I 10 somre besøkte jeg AUFs sommerleir på Utøya. Jeg har bare gode minner derifra. Visesang rundt leirbålene om kveldene, engasjerende debatter på dagtid, treffe nye mennesker og etablere vennskap, teaterkurs, politiske kurs og fine konserter er gode minner jeg vet jeg kan dele med mange som har vært på Utøya. Det er minner som ingen kan ta fra meg - ei heller den personen som utførte disse grusomme handlingene.

Måtte bare unge mennesker fortsette sitt engasjement. La ingen skremme dem til taushet. La Norge fortsette å være et demokratisk samfunn - et inkluderende samfunn som ivaretar alle mennesker - uansett alder, etnitisitet, funksjonsevne og sosial bakgrunn.

Det kommer nok tunge dager framover også. Mange har mistet familiemedlemmer, kolleger og venner. Når navnelistene over alle ofrene kommer, vet jeg at det kommer flere tårer. Vi får navnene på de som ble ofre for denne grusomme tragedien. Mange av oss vil oppleve at navnene til noen vi kjenner er der - eller at familiemedlemmene til noen vi kjenner er der.

Måtte alle finne styrke til å komme igjennom hverdagen etter dette. La oss ta vare på hverandre. - og finne styrke og mot til å fortsette engasjementet for en bedre verden for alle.

Paradiset som ble et helvete

Dypt sjokkert ser jeg på nyhetene om skytetragedien på Utøya.

Utøya var min ungdoms paradis. Det var et sosialt møtested og en inspirasjonskilde til politisk engasjement.

Med gru ser jeg at minst 84 unge mennesker er drept på AUFs sommerleir på Utøya. Det hele er uvirkelig og dypt tragisk. Jeg gråter. Det hele er for vondt å ta inn over seg.

Tankene går selvsagt til alle som har blitt så grusomt rammet av denne ufattelige tragedien. Dette er et angrep på demokratiet - og på uskyldige unge mennesker som ikke hadde gjort seg skyldig i annet enn å ha et brennende samfunnesengasjement.

Jeg er tom for ord.

Trixie fikk besøk

I dag har vi hatt en spennende dag. Trixie og jeg hadde besøk av to tanter - tante L og tante M.

Tante M hadde med seg barna sine, M-jenta og J-gutten. Trixie hadde det sååå gøy sammen med dem. De kastet ball på verandaen. Etterpå fikk Trixie ligge mellom dem i sofaen - og fikk dobbel dose med kos. Det var veldig koselig.

Assistenten til tante L hadde med seg en mini-dverg-puse-valp. Den var tre måneder gammel. Trixie syntes den var veldig spennende. Hun var veeeeldig forsiktig i sitt møte med Foxy, som den lille hunden heter. Foxy syntes nok Trixie var litt stor, for hun satt mye i fanget til mammaen sin. Trixie hadde veldig lyst til å leke med Foxy. Det så ut som om de fant tonen. For begge logret da de snuste på hverandre.

Leilighet selges

Da er leiligheten lagt ut for salg.

Her finner den:

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=29249196

På flyttefot

Så er vi på flyttefot - Trixie og jeg. Ferden går til Rissa. Etter å ha bodd i byen i 25 år, blir det litt rart å flytte.

Vi har kjøpt oss hus - med tilhørende uthus og fjøs.

Nå skal leiligheten legges ut for salg. Vi har allerede begynt å tømme den. Trøste og bære så mye ting og tang vi har samlet opp. Etter 10 år i denne leiligheten har jeg ca 100 ganger så mye som jeg hadde da jeg bodde på hybel. Skremmende.....

Nå skal bylivet byttes ut med landliv. Vi gleder oss til å drive med agility, til å spille musikk uten å forstyrre naboene - og til å drive med litt kunst. Planlegger hobbyverksted i uthuset eller fjøset sammen med Nina og Hanne. Tror det kan bli veldig gøy.

17 mai for folk og dyr

Zenta og Trixie trener på å gå i tog. De har fått fine sløyfer i anledning dagen.

Trixie med 17-mai-sløyfe.

Lille E-gutt feirer sin første 17 mai.

Lille E-gutten på fanget til tante i racer-rullestolen.

E-jenta i fin bunad.

Hvem har sovet i senga mi ?

Alle småbarnsforeldre vet at stillhet ofte betyr trøbbel.

Når det er stille, gjør barna noe de ikke skal. Dette gjelder også hundebarn.

Hundebarnet mitt er et veldig aktivt barn. Hun synes det er veldig gøy å gå tur og leke. I dag har hun hatt det litt kjedelig. Hun har nemlig måttet oppholde seg i bilen i nesten to timer. Etterpå gikk vi tur, lekte gjøm og leit - og lekte med ball.

Etterpå ble hun litt trøtt - og det ble ganske stille. Og jeg skjønte ikke hvor hun var....

Da så jeg at døra til soverommet var åpen. Jeg gløttet inn, og der lå det en liten pelskledd venn i senga mi. Jeg hadde ikke hjerte til å si at hun skulle gå ned.....

Han så ut som et spørsmålstegn !

"Han så ut som et spørsmålstegn", er en beskrivelse vi pleier å ha på personer som ser veldig forvirret ut.

I påska hadde jeg gleden av å se et veldig spesielt lam. Det så ut som han hadde et speilvendt spørsmålstegn på hodet. Jeg tok masse bilder av ham. Ved et enkelt grep i photoshop fikk jeg speilvendt et bilde, slik at jeg skulle ha muligheten til å legge ut et bilde av et ekte spørsmålstegn.

Det var ikke vanskelig å finne navn til ham. Nå heter han Spørsmålstegnet.

God sterk saus

Her er en oppskrift på en sterk og supergod saus. Ingredienser: 1 rød paprika 1 mellomstor løk et par spiseskjeer av søt chilisaus (f.eks. : santa maria sweet chili sauce) Litt vann (ikke mer enn et par spiseskjeer) Skjær paprikaen og løken i biter og ha det i en liten kasserolle sammen med chilisaus og litt vann. La dette koke opp og la det koke i ca 20 min. Ha det deretter i en hurtigmikser og la den stå på litt. Resultatet : en smakfull saus som passer til biff

piip piip piip piip

Ja - det er vår. men det er ikke fuglene jeg hører. Jeg sitter i sofaen. Liggende bak nakken min, ligger det en liten venn. Trixiemora liker å ligge og slappe av oppå sofaryggen. I munnen har hun en oransje ball. Den ballen piper når hun biter på den. Nå hører jeg den 10 cm fra det ene øret mitt. Piip piip piip....

Hachiko

Hachiko er tittelen på en nydelig film om en hund. Hvis du ikke vil se hva den handler om, så må du ikke lese videre. Det er en svært rørende film. Hunden Hachiko blir som valp funnet ved en jernbanestasjon. En mann velger å ta til seg den lille valpen. Valpen får navnet Hachiko. Den pleier å følge sin matfar til jernbanestasjonen når han skal ta toget til jobb, og han kommer tilbake til jernbanestasjonen når han vet at eieren kommer med toget. En dag dør Hachikos matfar mens han er på jobb. Hachiko fortsetter å møte opp på jernbanestasjonen hver dag i 11 år. Det er en nydelig film om trofasthet og lojalitet. Filmen er en nyinnspilling av den Japanske filmen Hachiko Monogatari. Den japanske filmen er basert på en sann historie. Det er reist en statue av hunden utenfor jernbanestasjonen i den byen han bodde.

Hobbybøker

Jeg er veldig glad i bøker, og har ganske mange meter med bøker.

Forleden dag var jeg innom en bokhandel der det var salg. Noe av det som var på tilbud var et kjempestort utvalg av hobbybøker. Siden jeg liker både bøker og hobbyer, så var dette meget attraktivt for meg.

Det var bøker om maling, papir, gips , såpe, stoff, figurlaging og motorsag. Det siste er ikke en trykkfeil. Det var en bok om hvordan man lager ting med motorsag. Dette er kanskje et gavetips til familiemedlemmer som vil kombinere det å være fysisk sterk og å være kreativ.

Bøkene kostet 39,- kr stykket. De var satt ned fra mellom 100 og 250 kroner. Et slikt tilbud kunne jeg ikke la gå fra meg, så jeg slo på stortromma og kjøpte ganske mange. Har til og med plassert dem på stua, i håp om at min kreative side vil få litt større plass. Den har har stått på stedet hvil en stund.

Men nå går det mot lysere tider, og da kommer det kanskje litt mer energi og overskudd til hobbyaktiviteter også.

1-årskontroll

3 desember fylte min søte lille datter, Trixie, 1 år. De første 2 månedene av sitt liv, så levde hun sammen med sin biologiske mor. Men så flyttet hun hjem til meg for litt over et år siden.

Det var en vanvittig følelse å ha en liten en i huset. Jeg tror morsinstinktet mitt ble aktivert i det øyeblikket jeg så henne første gang. Det har vært et begivenhetsrikt år for oss begge. Det har vært mye som skulle læres.

Noen frustrasjoner har det selvsagt vært. Oppdragelse er ikke det enkleste i verden. Det kan vel alle småbarnsforeldre skrive under på. Når man er mamma til et barn som Trixie, så får man fødselen, spedbarnsperioden, trassalderen og puberteten i løpet av et år.

Om du som leser dette ikke kjenner Trixie, så stusser du kanskje. Det er jo ikke mulig at et barn går gjennom dette i løpet av et år. Men Trixie-barnet er en hund, og da er det sånn det er.

Forleden dag fikk vi et brev i posten. Det var fra dyrlegen. Det var tid for 1-årskontroll og vaksine. Jeg fikk umiddelbart den samme følelsen som når jeg får brev fra tannlegen. Stakkars Trixie-barnet som skal til slemme-dyrlegen og få au-au-sprøyte.

Men dagen vi hadde time opprant, og vi måtte dra avgårde. Det var plaskregn, og ganske ufyselig å bevege seg utendørs.

Da vi kom til dyrlegen, så ble vi vist inn på et undersøkelsesrom. Her måtte vi vente litt, for dyrlegen var opptatt. Trixiemora så seg rundt. Jeg så nesen vibrerte. I dette rommet var det veldig mange spennende lukter. Hun snuste faktisk så mye at jeg trodde at hun fikk krampe i nesen. Hun greide å undersøke kver kvadratcentimeter av undersøkelsesrommet før dyrlegen kom.

Da han kom, så jeg at Trixie var veldig skeptisk. Han prøvde seg med en bestikkelse, men der gjennomskueet hun ham selvsagt, den lille smartingen. Den godbiten fikk han nemlig ha for seg selv. Først skulle hun veies. Det var ganske skummelt, men hun stod i ro lenge nok til at vi fikk målt vekta. Hun veier nå 15,8 kilo. Og dyrlegen sa at det var akkurat passe.

Så måtte hun hoppe opp på undersøkelsesbenken. Den ligna litt på bilheisen min, for den kunne senkes ned. Trixie syntes ikke det var spesielt gøy å gå oppå den, for hun ante ugler i mosen. Så ble hun undersøkt. Og dyrlegen kjente på pels, tenner, klør og labber. Og han konkluderte med at hun var helt fin.

Han sa hun var frisk, rolig og flink - og at han nesten misunte meg å ha en så fin hund. Da ble jeg stolt. Så fikk Trixie vaksine, og jeg måtte holde henne. Hun stod helt rolig - og sa ingen ting. Sprøyta var ikke så mye au-au som jeg frykta. Deretter skulle hun vaksineres mot kennelhoste, og det var en vaksine som ikke skulle tas med sprøyte. Nei - dette var en vaksine som skulle tas gjennom nesen. Stakkars Trixie-barnet. Nese-vaksine så ekkelt ut. Hun ble nok en smule fornærmet på dyrlegen der og da, og avstod fremdeles fra hans bestikkelser.


Endelig var både vaksine og undersøkelse unnagjort, og Trixie fikk veldig mye skryt. Konklusjonen ble at hun er en veldig flink jente. Og jeg er en stolt mamma.

Dåp

I helga var jeg med på dåpen til min yngste nevø. Hans storesøster er snart tre år. Hun er oppvakt, vitebegjærlig og bestemt.

Da tante Trine spurte om de skulle døpe lillebror snart, så svarte hun: "Nææi. Vi ska tøm vatn på haue hass."

Barn er jo veldig opptatt av vann. Lille E hadde fått det ærefulle oppdraget å tørke lillebror etter at presten hadde tømt vann på ham. I dagene før dåpen insisterte hun på at det var hun som skulle tømme vann på ham, men hun gikk etter hvert motvillig med på å ta til takke med bare å tørke. Det var en kjemestolt E som hjalp til med å tørke lillebrors hode på dåpsdagen. Hun var veldig flink, og utførte sitt oppdrag på en utmerket måte.

Lillebror tok det hele med knusende ro. Han sutret litt da presten tømte vannet på ham, men etterpå sovnet han. Han lå og sov under resten av gudstjenesta.

Etter dåpen, så samlet alle seg for å spise fantastisk mat.

Lillebror var selvsagt festens midpunkt, selv om han var litt skeptisk til alle fotografene.

Sløv dag

Det har vært ei heller sløv helg. Trixie og jeg har bare vært hjemme og slappa av.

Ute har det kommet litt mer snø, og det er ikke bare bare å ta seg en tur. Rullestol og snø er en dårlig kombinasjon.

Trixie merka nok at jeg var våken i morrest. Hun la seg oppå dyna mi og la snuten inntil ansiktet mitt. Så lå vi der da - snute mot nese - it et kvarters tid. Det er kanskje det som kalles kvalitetstid ?

Men vi måtte etter hvert stå opp. Så da jeg sto opp, så hoppa hun ned på golvet. Mens jeg var på badet, hoppa hun oppi senga igjen. Der la hun seg på plassen min og la hodet på hodeputa mi. Den lille søte kjeltringen.

Men hun ble selvsagt med på stua da det var frokosttid.

Etter frokost har vil lekt gjem og søk. Det går ut på at vi først går inn på stua. Der ber jeg henne sette seg ned å vente. Deretter går jeg ut i gangen og gjemmer godbiter eller leker. Så kommer jeg inn på stua og sier : "søk". Da løper hun ut i gangen og leter etter ting. Jeg må si at hun er blitt veldig flink til dette. Nesen vibrerer omtrent mens hun holder på.

I går kveld ville hun leke mens det var melodi grand prix. Jeg tror ikke hun er noe særlig glad i musikk. Det var ihvertfall veldig dårlig gjort av mammaen (dvs meg) å sitte og se på TV når det åpenbart var mye morsommere å leke.

Nå slapper hun litt av etter formiddagens leking. Når hun våkner, regner jeg med hun er klar for nye stunt.

NB. Legg merke til den superfine navnetaggen og det fine halsbåndet hun fikk av tante Laila.

Nytt år - nye muligheter

Plutselig er det januar, og kalederen viser år 2011.

Etter en lengre kuldeperiode, er det nå veldig mildt. Det har i tillegg regnet ganske mye, og snøen har begynt å smelte. Dette betyr at det er veldig vått ute. Det er store mengder is- og snøsørpe. Å ferdes utendørs med rullestol kan man bare glemme. Man synker rett gjennom. Dette betyr at denne helga har vært en innehelg. Trixie og jeg har bare vært innendørs og sløva.

Men det positive oppi det hele, er jo at det ikke er så kaldt lenger. Dagene blir lengre og lysere, og sommeren blir en dag nærmere hver dag.

Trixie og jeg gleder oss til vi kan gå turer ute, uten å sette oss fast - og der hun kan snuse på alle de spennende luktene som dukker opp når snøen forsvinner.