mandag 1. oktober 2007

Oj, nå telte han meg også

Mange husker kanskje eventyret om geitekillingen som kunne telle til ti. En for kalven, to for kua, tre for grisen... osv.

I helga var jeg i København på curlingturnering. I går skulle jeg reise hjem igjen sammen med to andre i rullestol. Da vi var i ferd med å entre flyet, fikk vi beskjed om at det var tekniske problemer med flyet, så vi måtte vente litt. Vi kunne dessverre ikke få med oss bagasjen, for røyksensorene i bagasjerommet virka ikke. Rullestolene skulle vi imidlertid få lov til å ta med oss. Etter å ha venta lenge og vel en meter fra flydøra, fikk vi beskjed om at de måtte bytte flymaskin. Problemet da ble imidlertid at det flyet ville gå så seint, at vi ikke rakk sisteflyet fra Oslo til Trondheim.

Heldigvis var det en dansk dame som visste å ordne opp. Hun overførte oss til et fly som skulle gå direkte til Trondheim. Sammen med bæremannskapet ble vi da sendt til gaten til det nye flyet. Da vi kom dit, var det ytterligere to rullestolbrukere der.

Han ene fyren fra bæremannskapet så ut som et levende spørsmålstegn da han oppdaget det. Han sa omtrent noe sånt som dette: "Tre ?... en, to, tre... en, to, tre, fire, fem ?... fem ?.... Tre ?... Fem ?" Totalforvirret kikket de to bærerne på hverandre, før de til slutt ble med oss ned til bakkeplan. Der greide vi å stable fem rullestoler inn i en og samme bil, til bærernes forundring, beundring og lettelse. De kjørte oss ut til flyet. Så ble vi båret inn i flyet, og det gikk ganske smertefritt for seg.

Besetningen viste seg å være fransktalende. Og jeg hadde problemer med å holde meg alvorlig da en damestemme med fransk aksent sa følgende: "Wecømm to tsiss flait to... øh... tsiss flait to Trånhajm."

Vel - vi kom oss helskinnet gjennom det hele. Selv satt jeg i det fokker 100-flyet og spilte Øystein Sundes "propællfly" på MP3-spilleren.

Da vi landet på Værnes, så viste det seg at bagasjen ikke var med. Det hadde nok vært litt optimsitisk, siden vi ble ombooka i siste øyeblikk.

I dag har jeg derfor hjemmedag, i fall bagasjen skulle dukke opp. Det er kanskje like greit å ta en rolig dag, all den tid vi spilte 5 kamper i helga. Bronsemedaljen ligger ensom alene i en bag i København.

1,2,3,4,5 rullestoler og deres eiere kom helskinnet fram - dog uten bagasje. Men alle var enige om at det hadde vært en hyggelig tur.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hahaha...du burde skrive for en avis, bok eller slikt. Du har *pennen* i din makt. Godt da at det ikke skulle telles halvfjers og halvtress og sånne rare tall. Ha en fiiin fin dag. Klem Åshild

Anonym sa...

Oi, achei seu blog pelo google está bem interessante gostei desse post. Gostaria de falar sobre o CresceNet. O CresceNet é um provedor de internet discada que remunera seus usuários pelo tempo conectado. Exatamente isso que você leu, estão pagando para você conectar. O provedor paga 20 centavos por hora de conexão discada com ligação local para mais de 2100 cidades do Brasil. O CresceNet tem um acelerador de conexão, que deixa sua conexão até 10 vezes mais rápida. Quem utiliza banda larga pode lucrar também, basta se cadastrar no CresceNet e quando for dormir conectar por discada, é possível pagar a ADSL só com o dinheiro da discada. Nos horários de minuto único o gasto com telefone é mínimo e a remuneração do CresceNet generosa. Se você quiser linkar o Cresce.Net(www.provedorcrescenet.com) no seu blog eu ficaria agradecido, até mais e sucesso. (If he will be possible add the CresceNet(www.provedorcrescenet.com) in your blogroll I thankful, bye friend).