I går kveld så jeg en nydelig film på kino, "Drageløperen". Det er en film basert på en bok med samme navn. Forfatteren er Khaled Hosseini. Han er en eksilafghaner bosatt i USA.
Boka forteller om to unge gutter som vokser opp i Kabul. De tilhører to ulike folkegrupper. Amir hører til den øvre middelklassen, og bor i et stort fint hus og blir kjørt til skolen i familiens bil. Hassan bor i et skur i Amirs hage, og Hassan og faren hans er tjenere for Amir og faren.
De to guttene er bestevenner, og de leker med drager. Amir liker å skrive, og leser historiene sine for Hassan, som elsker å høre på dem. Hassan stiller alltid opp for Amir når andre barn prøver å plage ham. Men verden forblir ikke rosenrød, og kontakten mellom de to guttene blir brutt.
Like etter invaderer Sovjetunionen landet, og Amir og faren flykter til USA. Der lever de sitt nye liv, og vender ikke tilbake til Afghanistan. Når Amir blir voksen, får han høre at Hassan og hams kone er blitt drept, og at den lille sønnen deres er på barnehjem. Amir drar så tilbake til Kabul for å finne den lille gutten.
Han kommer til et land som er fremmed for ham, og det er lite igjen av hans barndoms Kabul.
Filmen er en sterk beretning, men først og fremst handler den om vennskapet mellom to kamerater. Jeg så filmen uten å lese boka, men den har jeg tenkt å lese.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar