22 juli 2011 er spikret inn i hukommelsen vår. Grusomhetene vil kanskje aldri gå opp for oss. Rekkevidden av det som har skjedd er umulig å fatte.
I dag kom tiltalebeslutnignen mot den personen som utførte disse vanvittige handlingene. Det er 119 personer som er nevnt i denne - som offer. Vi vet at tallet i virkeligheten er langt høyere. Det var ingen av de som ble rammet som kunne forsvare seg mot det som skjedde.
Ingen kunne forsvare seg mot den voldsomme bombeeksplosjonen i Oslo. Den kom som lyn fra klar himmel.
Ingen som var på Utøya hadde mulighet til å forsvare seg. Jeg mener at de hadde like liten mulighet til å forsvare seg som fangene i en konsentrasjonsleir. Utøya er som kjent en øy. Vannet rundt øya var de murene som stengte de livredde ungdommene inn. Alle som ble skutt, som ble forsøkt skutt og alle som flyktet for sitt liv på Utøya den dagen er offer. Alle som mistet en søster, bror, venn eller kjæreste er offer. Alle som svømte eller rodde for livet er offer. Alle som så personer bli skutt er offer. Søstre, brødre, kjærester, foreldre og besteforeldre som mistet en av sine kjære er offer.
Lista over personer somburde ha vært omtalt som offer i tiltalebeslutningen er egentlig kanskje firesifret. Det er derfor forståelig at man har valgt å avgrense den.
Men selv om navnene til alle til de som i realiteten er rammet, så er det mange som har sår som aldri vil gro. Mine tanker går til disse personene - når det nå nærmer seg rettssak. Måtte dere bli ivaretatt på aller beste måte, måtte dere få styrke til å gå gjennom denne rettssaken. Måtte dere få styrke til å gå gjennonm hverdagen - og takle sorgen og savnet etter tapet av deres kjære. Måtte dere vite at det er mange som tenker på dere - og som ønsker å være deres støttespillere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar