På en eller annen pussig måte får jeg stadige bekreftelser på at jeg ikke lenger er 17 år. Bekreftelsen kommer gjerne når jeg ser gjennom gamle bilder sammen med venner. Og så tenker jeg tilbake. "Når var vi med på denne turen da ?... Oj det var i 89. Det er 20 år siden." Bekreftelsen kommer når noen sier : "LP - plate ? Hva er det for noe ?" (For de som er ukjent med begrepet: LP-plate var det man spilte musikk med før CD-platene gjorde sitt inntog.)
Men også ellers får jeg bekreftelser på at verden har gått videre. Jeg har i flere dager prøvd å få tak i atamon. Jeg driver og skal sylte agurker - og da har jeg bruk for det. Atamon er et konserveringsmiddel som blir brukt for å forhindre at syltetøy man lager selv ikke skal mugne. Det blir også brukt til f.eks. sylting av tomat eller agurk. I minst 4 butikker har ekspeditøren sett ut som et spørsmålstegn når jeg har spurt etter atamon. Og når jeg endelig har truffet på en person som vet hva det er, så har vedkommende sagt: "Vi hadde det før, men vi har slutta med det."
Og forklaringen er sannsynligvis at stadig flere kjøper ferdig vare. Stadig færre sylter selv. De har kanskje ikke tid til det. Det er ikke rom for det i vårt hurtigsamfunn - der alt skal skje med en gang.
Når stadig færre fører atamon, så blir også det produktet mindre tilgjengelig. Og da er det enda færre som tar seg bryet å lage hjemmelaget. Kanskje blir det en kunnskap som går i glemmeboka - og det er jo litt trist.
I nostalgiens navn har jeg under her et bilde av en flaske atamon. Denne greide jeg endelig å få kloa i etter å ha vært innom 5 eller 6 butikker. Dette brukte jeg til å konservere 2 glass med agurk fra min egen hage. Dette kan man se på det nederste bildet.


Og når jeg nå har fått kloa i dette konserveringsmidlet, skal jeg vokte det godt. Det er jo mulig jeg trenger det en gang. Ikke nødvendigvis til agurker eller syltetøy - men for selvkonservering. Det er holdbart til 2018.....