De er gitt makten til bestemme, politikerne våre. Dette verktøyet makt, er et spesielt fenomen. Det sies at makt korrumperer. Jeg tror ikke det er så enkelt, men jeg tror makt fanger - og at makt kan gjøre blind.
Noen ganger synes avstanden stor til maktens tinde. Vi vet at politkerne er vanlige folk - som deg om meg. Men jeg føler at avstanen til deres liv og mitt er himmelvid. De lever ikke mitt liv, og jeg forventer heller ikke at de skal forstå det. Og når man føler at man kommer til kort når man prøver å forklare sammenhenger og konsekvenser, så er det litt vanskelig. Man kjenner på følelsen av å komme til kort - når man så tydelig ser at budskapet ikke er i nærheten av å nå fram. Det blir så mye enklere å fatte vedtak når man snakker om "de funksjonshemmede" , "brukerne" og " de eldre". Da er det "de" og "vi". En gruppe er plutselig ikke enkeltpersoner. Det er en grå usynlig masse - som blir objektgjort. Da er det nok så uendelig mye enklere å distansere seg fra de vedtakene man fatter.
Noen ganger fatter politikerne vedtak som får direkte konsekvenser for meg. Kommunestyret i min kommune skal snart behandle en sak som handler om BPA - borgerstyrt personlig assistanse. I mitt dagligliv er jeg avhengig av BPA. BPA innebærer at jeg selv bestemmer hvem skal assistere meg med ulike gjøremål. Jeg har ansatt mine egne assistenter, og legger selv opp min hverdag og min assistanse. Jeg har fastsatte arbeidsplaner som jeg følger. Dette gir forutsigbarhet både for meg og for assistentene.
Nå blir det foreslått å gjøre dramatiske endringer i forhold til BPA. Det er blant annet foreslått at de som har behov for tjenester mer enn 25 timer i uka, skal være nødt til å bruke sammensatte tjenester. For noen kan det høres veldig mye ut om man har behov for mer enn 25 timer assistanse i uka. Men da bør man være klar over at et døgn har 24 timer - og en uke har 168 timer. Om man har behov for assistanse til å stå opp, legge seg, dusje, lage mat, vaske golv, vaske klær, tørke støv, gjøre innkjøp med mer, så har man behov for mange timer assistanse. Da er ikke 25 timer i uka mye, og man kommer fort opp i et behov som tilsvarer mer enn 25 timer i uka.
Forslaget til vedtak vil bety dramatiske endringer for mennesker med assistansebehov. Forslaget vil blant annet føre til at mennesker med funksjonsnedsettelser så og si vil bli fange i eget hjem. De må forholde seg til svært mange instanser og personer - som skal bistå med ulike ting i hverdagen. Det blir lite rom for fleksibilitet - og dårlige muligheter til å leve det livet mennesker uten assistansebehov lever. Man får større begrensninger - og man blir i større grad fratatt muligheten til å leve et sosialt liv sammen med andre mennesker. Man kan spørre om forslaget til vedtak er et brudd på formålsparagrafen til Lov om sosiale tjenester.
Forslaget til vedtak vil føre til at mennesker med funksjonsnedsettelser vil få større problemer med å studere, ta utdanning - eller komme inn på arbeidsmarkedet og å være i arbeid enn i dag. Årsaken til det, er at de blir henvist til et system der de selv ikke kan styre tidspunktene de skal stå opp og legge seg. Det gir uforutsigbarhet.
Forslaget fører til økt institusjonalisering. Årsaken til dette, er at forslaget innebærer en betydelig fragmentering av tjenestetilbudet. Man må forholde seg til stadig flere personer som skal yte assistanse - og man får betydelig mindre påvirkning i forhold til assistansen som skal ytes.
Hvis politikerne ikke har forstått hva forslaget innebærer, så må vi fortelle dem hva det innebærer. Hvis de har forstått hva det innebærer - og at dette er en villet politikk - da er det trist og tragisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar