I 30 år har jeg hatt allergi. Det er selvsagt upraktisk i perioder, men man venner seg til det.
I år har det vært ekstra upraktisk. Ikke på grunn av allergien i seg selv, men på grunn av nye regler for trygderefusjon.
I august ble nemlig den resepten jeg hadde på min faste medisin ugyldig som blå resept. Den ble ugyldig fordi min medisin ble for dyr for Norge. Man skal gjøre alt på billigste måte. Jeg måtte gå til legen for å få resept på en billigere medisin. Jeg visste dette på forhånd, og sørget for å ha et visst lager av allergimedisin. Men jeg gikk selvsagt tom, og måtte etter hvert prøve ut denne nye medisinen.
Det viste seg å ikke være en suksess. Den ene grunnen var at medisinen ikke fungerte mot allergien. Den andre grunnen er at den ga bivirkninger som daglig hodepine og ekstrem tretthet.
Jeg måtte igjen til legen for å få byttet preparat. Det gikk greit - helt til jeg kom til apoteket i dag. Dette preparatet viste seg nemlig å være i samme kategori som den første medisinen jeg hadde. Den var fjernet fra trygderefusjonsordningen. Gjett om jeg ble sint....
Jeg må nå på nytt ta kontakt med min lege, slik at vi kan søke om å få lov til å bruke denne medisinen. Fanden vet hvor lang tid trygdekontoret kommer til å bruke på dette. Det blir garantert ikke før jul. Jeg tipper de vil bruke et par måneder.
Jeg synes det er slitsomt og uverdig, for jeg har for øyeblikket valget mellom to ting:
- å ha store allergiplager, luftveisinfeksjoner, astmaanfall og slike ting
- å ha små allergiplager, hodepine, knaske smertestillende og sove 12 timer i døgnet
At dette skal bli billigere for Norge, det skjønner jeg ikke. At jeg må til legen tre ganger i stedet for en, kan da neppe være billigere. At jeg henter ut medisiner tre ganger i stedet for en, kan heller ikke være billigere.
Synes det er litt ironisk jeg - at de ved å prøver å gjøre det billigere for seg - faktisk gjør det dyrere både for seg selv og pasientene.