Demonstrasjonstog

I regi av ENIL (European Network on Independent Living), ble Freedom drive arrangert en strålende septemberdag i Strasbourg. Rundt 400 mennesker deltok i den ca to km lange marsjen/demonstrasjonen. Vi startet i en park, og målet var EU-parlamentet. Vi greide å skape ganske mye liv og røre med sang og slagord. "We shall overcome", ble avsunget flere ganger. Gjentatte ganger hørtes slagordene; "What do we want? Personal assistance - when do we want it? Now!" og "Nothing about us without us."

Det er ikke uten grunn at dem europeiske Independentbevegelsen annethvert år har dette arrangementet. Mennesker med funksjonsnedsettelser opplever stadig å bli krenket - og fratatt de mest elemetære menneskerettigheter. Dette gjelder i hele verden - også i Europa - også i Norge.

Stadig blir mennesker med funksjonsnedsettelser plassert på institusjon. De får ikke bo hvor de vil. De blir tvunget til å bo sammen med andre med funksjonsnedsettelser. Og man kan da spørre; hvorfor skulle mennesker med funksjonsnedsettelser ha mer til felles enn andre mennesker - så mye til felles at de skulle måtte bo sammen ? I Europa foregår fremdeles institusjonsbyggingen for fullt. Det er skammelig.

I Norge skryter man av at vi skal jobbe for at unge mennesker med funksjonsnedsettelser ikke skal bo på sykehjem mot sin vilje. Likevel blir stadig unge mennesker plassert på sykehjem. Slik jeg ser det, så er det i praksis å bli plassert på sykehjem når man må bo i en såkalt omsorgsbolig som er i samme hus som et sykehjem - og der man deler betjening med sykehjemmet - og der ytterdøra blir låst klokka åtte om kvelden.

Det burde være en menneskerett å bo hvor man vil. Hva gjør det med et ungt menneske å bli plassert på sykehjem ? Har man tenkt på det ?

Når kommunens representant sier: "Det eneste tilbudet vi kan gi deg - du som har så stort assistansebehov - er en plass på sykehjem. Det blir for dyrt for kommunen at du skal ha assistansen i din egen bolig.", da mener jeg at man har gått for langt - og at man ikke har skjønt rekkevidden av det man sier.

Det er mulig det er billigere å sende en 30-åring på sykehjem enn å la vedkommende bo hjemme. Men har man tenkt på hva det betyr når man splitter opp en familie ? Har man tenkt på hva det betyr at pappa eller mamma ikke får lov til å bo hjemme lenger. Har man tenkt på hva det betyr når man tvinger ektefeller til å bo fra hverandre ? Har man tenkt på hva det vil si for en persons sosiale nettverk å bli tvunget til å bo på institusjon ? Hvilke konsekvenser får ikke det ? Og - hva koster ikke det - på kort og lang sikt......