Ord, uttrykk og gjenstander - del 1

Jeg er litt opptatt av språk og ord. Jeg tenkte derfor å blogge litt om utrydningstruede ord og uttrykk -og om gjenstander som er i ferd med å gå i glemmeboka.

S-pose var i min barndom og ungdom et uttrykk. En S-pose er rett og slett en handlepose i plast med Samvirkelagets oransje logo påtrykket. Den bestod av en stor oransje S. Omtrent hver butikk hadde navnet på det lokale samvirkelaget -f.eks. Kolvereid Samvirkelag. Logoen har visse likhetstrekk ved Supermann sin S.

Sjurru. Dette er ikke en fugl, men et landbruksredskap. Det blir brukt til å rydde unna langt gress i hagen - eller til høsting av korn. Et annet ord for dette redskapet er sigd. Ei sjurru besår av et halvmåneformet skjæreblad og et håndtak i ene enden av dette skjærebladet.


LP-plate. (Også kalt grammofonplate) Noen vil nikke gjenkjennende til dette ordet. LPer en forkortelse for langspillplate (etter engelsk Long playing). Det er en plate som er støpt i vinyl. De første LP-ene kom i følge wikipedia på markedet i 1948 og var sammen med lydkassettene fra 1970-tallet det viktigste formatet for lydopptak og innspilt musikk frem til CD-platene overtok sent på 1980-tallet. En LP-plate er med andre ord en gjenstand som man bruker for å høre på musikk - på samme måte som dagens CD-plater. Man må bruke en platespiller for å kunne gjøre nytte av en LP-plate.

Grammofon/Platespiller. En grammofon (fra gresk gramma, skrift, og fone, lyd, også kalt platespiller) er en maskin som brukes til å avspille grammofonplater. Grammofonen ble oppfunnet på 1880-tallet av den tyske oppfinneren Emile Berliner. Grammofonen spiller av lyd på runde, flate plater. (LP-plater/Grammofonplater) Lyden spilles av ved at en stift, kalt pickup, følger et spiralformet spor i grammofonplaten. Lyden er lagret som variasjoner i sporet, og vibrasjonene i pickupen forsterkes og gjøres om til lyd. De tidligste grammofonene ble startet ved at man brukte en sveiv. Dette innebar at platene gikk saktere og saktere. Jeg vil tro at begrepet hakk i plata, stammer fra folks erfaringer med grammofonplater. Hvis det ble riper eller hakk i disse platene, så ble de stående på stedet hvil - og man risikerte at man ved å høre på Jahn Teigen kunne høre: Mil etter mil etter miiil..miiil...miiil...miiil...miil...miil. Hvis denne situasjonen oppstod, måtte man flytte armen på spilleren for at man skulle kunne høre fredig sangen. Hvis det først hadde oppstått hakk i plata, så var lydsporet på den sangen ødelagt, og sangen hang seg alltid opp på samme sted.

Dugnad

Da har vi hatt dugnad på fjøset, og fjøsveggen er på plass. Da håper at fjøset berger når søstrene eller brødrene til Dagmar bestemmer seg for å avlegge oss en visitt. Veggen er nå solid og hel, og vi har forsterket betydelig på innsiden også.

Trixie synes også det er svært spennende med dugnad. Hun har hatt besøk av Tundra og Zenta. De har lekt masse. Det har også vært barn her som har vært  villige til å kaste baller og lekedyr - og det er svært gøy å fange disse tingene.

Etterpå var det en viss Trixiemor som var veldig sliten. Her har hun flatet ut foran TVen. Ikke engang Cesar Millan kunne holde henne våken.

Bringebær

Jeg er så heldig å ha bringebær i egen hage. I dag var jeg ute og plukket litt. Store, fine bær. Det må ha vært hagebær en gang i tida.

Rørt bringebær. Godt til vinteren.

Fjøsdøra

Da har fjøset fått ny dør. Den gamle sa takk for seg da Dagmar røsket i den.

Det øverste bildet viser hvordan den gamle døra så ut. Fjølene var temmelig råtne. Den fjøla som hengelåsen var festet i, var det Dagmar som brakk. Jeg fant fjøla innerst i fjøset dagen etter stormen.

 Sånn så døra ut nederst. Seks tykke spiker greide ikke å holde dørstokken på plass. Det var sterke krefter i sving, og det ble hardt for et fjøs som ble bygget i 1930.

Her er den nye døra. Den går utover i stedet for innover. Da blåser den ihvertfall ikke inn. Det skal komme lås på den også, men så langt har vi ikke kommet.

De råtne plankene på sidene er erstattet av vinduer av plexiglass. Det bedrer lysforholdene inne.

Vannsikker medalje

En OL-deltaker tok med seg sin nyervervede medalje i dusjen. Det skulle han ikke ha gjort. Den gikk nemlig i stykker. Hele historien kan man lese her:
http://sport.adressa.no/sport/london_2012/article244654.ece

Det var veldig nyttig for meg å lese dette. For det er jo greit å vite at medaljer kan gå i stykker i dusjen. Jeg skal legge dette på minnet i fall jeg får lyst til å ta med meg VM-medaljen fra 2007 i dusjen.

Edderkoppens bytte

Dette dramaet utspant seg i kveld utenfor stuevinduet.

En svale gjør ingen sommer.....

Et gammelt ordtak sier: En svale gjør ingen sommer.

Jeg må si at det er svært tydelig at det er noe i dette ordtaket. Jeg har også oppdaget at heller ikke to svaler hjelper i denne sammenhengen. I sommer har jeg hatt blåmeis i fjøsmuren, tjeld på fjøstaket, måker på uthustaket og svaler i fjøset. Sommeren har så og si vært fraværende.

Nå driver jeg og pusser opp fjøset. Hvor mange svaler som bor der inne, er jeg ikke sikker på. Det er imidlertid flere enn en. Oppussingen av fjøset får konsekvenser for de beboende svalene. De må nemlig bytte inngang.














Dette bildet viser den gamle inngangen til svalene. Jeg vil anslå at den er ca 2,5 x 2,5 meter.

Nå har er den nye fjøsveggen snart ferdig, og borte er svaleinngangen -

og fjøsveggen blir solid og fin.

Her er innganen svalene må benytte seg av når fjøsetveggen er ferdig. Den er liten og søt - men om de har litt vingekontroll - så skal det gå bra.

Her er en fin detalj på porten. Det er lagt en kant over og ei fjøl på innsida. Nå skal vi unngå at den står og slamrer. Når veggen er ferdig, skal porten få et lag med maling.