Jeg er litt opptatt av språk og ord. Jeg tenkte derfor å blogge litt om utrydningstruede ord og uttrykk -og om gjenstander som er i ferd med å gå i glemmeboka.
S-pose var i min barndom og ungdom et uttrykk. En S-pose er rett og slett en handlepose i plast med Samvirkelagets oransje logo påtrykket. Den bestod av en stor oransje S. Omtrent hver butikk hadde navnet på det lokale samvirkelaget -f.eks. Kolvereid Samvirkelag. Logoen har visse likhetstrekk ved Supermann sin S.
Sjurru. Dette er ikke en fugl, men et landbruksredskap. Det blir brukt til å rydde unna langt gress i hagen - eller til høsting av korn. Et annet ord for dette redskapet er sigd. Ei sjurru besår av et halvmåneformet skjæreblad og et håndtak i ene enden av dette skjærebladet.
LP-plate. (Også kalt grammofonplate) Noen vil nikke gjenkjennende til dette ordet. LPer en forkortelse for langspillplate (etter engelsk Long playing). Det er en plate som er støpt i vinyl. De første LP-ene kom i følge wikipedia på markedet i 1948 og var sammen med lydkassettene fra 1970-tallet det viktigste formatet for lydopptak og innspilt musikk frem til CD-platene overtok sent på 1980-tallet. En LP-plate er med andre ord en gjenstand som man bruker for å høre på musikk - på samme måte som dagens CD-plater. Man må bruke en platespiller for å kunne gjøre nytte av en LP-plate.
Grammofon/Platespiller. En grammofon (fra gresk gramma, skrift, og fone, lyd, også kalt platespiller) er en maskin som brukes til å avspille grammofonplater. Grammofonen ble oppfunnet på 1880-tallet av den tyske oppfinneren Emile Berliner. Grammofonen spiller av lyd på runde, flate plater. (LP-plater/Grammofonplater) Lyden spilles av ved at en stift, kalt pickup, følger et spiralformet spor i grammofonplaten. Lyden er lagret som variasjoner i sporet, og vibrasjonene i pickupen forsterkes og gjøres om til lyd. De tidligste grammofonene ble startet ved at man brukte en sveiv. Dette innebar at platene gikk saktere og saktere. Jeg vil tro at begrepet hakk i plata, stammer fra folks erfaringer med grammofonplater. Hvis det ble riper eller hakk i disse platene, så ble de stående på stedet hvil - og man risikerte at man ved å høre på Jahn Teigen kunne høre: Mil etter mil etter miiil..miiil...miiil...miiil...miil...miil. Hvis denne situasjonen oppstod, måtte man flytte armen på spilleren for at man skulle kunne høre fredig sangen. Hvis det først hadde oppstått hakk i plata, så var lydsporet på den sangen ødelagt, og sangen hang seg alltid opp på samme sted.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar