Maskulint design på hjelpemidler

De av oss som har hatt behov for tekniske hjelpemidler noen år, har ikke unngått å merke svingningene på hjelpemiddelmarkedet. Også i hjelpemiddelmarkedet har det etter hvert blitt et sterkt fokus på pris. Det er krav om innsparinger og kostnadseffektivitet.

Jeg har ikke noe problem med å forstå at man tenker økonomi. Men det er faktisk et aspekt med hjelpemidler som er svært viktig - og det er funksjonalitet. En rullestol er faktisk mer enn et sete med fire hjul på. Det er svært mange forhold som er viktige for at en rullestol skal være funksjonell. Det er man kanskje ikke klar over, om man ikke har behov for en rullestol selv.

En rullestol må tilpasses den enkeltes behov - og det er mange detaljer som må på plass. Man må f.eks. foreta målinger - og justere slik at rullestolen kan tilpasses til den enkelte. Ting man må ta hensyn til er : setebredde, setedybde, legglende, ryggstøttelengde, skrå på ryggstøtte, putetype, dekktype, cambring på hjulene, drivringtype (tykkelse, grepstilpasninger), fotstøttetype (mange typer) og stolens vekt .... for å nevne noe.

Når så mange ting må være på plass, er man avhengig av et hjelpemiddelmarked som ivaretar disse hensynene. Når man i prisforhandlingsrunder velger å ta vekk ulike rullestolmodeller, så er det en stor fare at det går på bekostning av funksjonaliteten. Hvis rullestolen fra firmaet X både kan fåes med rygg i en hensiktsmessig høyde og med lårlengde som er kort/lang nok, så er dette svært viktig for den enkelte.

Man kan risikere å måtte velge mellom en stol som har en ryggstøtte som fungerer - og en stol som har et fotstøttesystem som fungerer - hvis man ikke kan få en stol som ivaretar begge deler. Dette er svært uheldig. Bruker man en rullestol som ikke er tilpasset optimalt, risikerer man å få slitasjeskader - f.eks. i skuldre, armer, hender, nakke og rygg. Dette er i første rekke svært uheldig for den enkelte, som på denne måten får begrensninger i sin livsutfoldelse. Jeg vil våge den påstand at det er mye viktigere at en rullestol passer enn at et par sko passer. Skoene kan de fleste ta av seg når de kommer hjem. En rullestol derimot - brukes både ute og inne.

Jeg har valgt følgende overskrift: "Maskulint design på hjelpemidler".

Det er ikke uten grunn at jeg har denne overskrifta. Jeg mener at kjønnsperspektivet i hjelpemiddelmarkedet er ikke-eksisterende. Noen vil kanskje spørre om hvorfor vi skal tenke kjønn her. Jeg vil si at det er viktig at kjønnsperspektivet kommer inn også her. Jeg tror at dette perspektivet svekkes når rullestolmarkedet snevres inn i Rikstrygdeverkets prisforhandlingsrunder.

Mange jenter som har behov for rullestol, har problemer med å finne en rullestol som passer godt. Dette fordi rullestolmarkedet i langt større grad er tilpassa menn. Men det er faktisk ikke alle som er 178 høye og veier 70 kilo. Utvalget av rullestoler har i stor grad et maskulint design. I det legger jeg ikke at jeg savner rosa hjerter. Det jeg snakker om er utformingen - som faktisk i liten grad tar hensyn til det faktum at kvinner og menn rent fysisk skiller seg fra hverandre. Det er laget av menn og for menn.

Jeg kjenner flere kvinner som sliter veldig med å finne en rullestol som ivaretar deres behov. Jeg kjenner flere kvinner som sørger over at en stoltype som har fungert godt er tatt ut av markedet. Og det handler om funksjonalitet for de jeg har diskutert akkurat dette med.

Det man også skal være klar over, er at mange av de som sitter i rullestol har en medfødt tilstand eller en skadetype som gjør at kroppen avviker fra det som man kan kalle A4. Det er derfor det er så utrolig viktig at man har et rullestolmarked der man har mulighet til å gjøre individuelle justeringer slik at alle som har behov for rullestol får en rullestol som passer. Det må være mulighet for å få en rullestol om man er 145 cm eller 210 cm også. Det samme gjelder selvsagt også om man er tykk - eller om man er tynn. Individuelle tilpasninger er alfa og omega.