På VG sine nettsider kan vi lese at det ble regn under Madonnas utekonsert i går kveld. En av VGs reportere skal endatil ha fått rosinhud pga regnet. Min kommentar til dette er at vedkommende reporter kanskje er litt for lite i kontakt med vann i utgangspunktet....
At det regner under en utekonsert, må man bare forvente. Dette er faktisk Norge. Det er ikke Sahara. Og om det skulle regne, så trenger man da ikke katastrofemaksimere. Man kan faktisk ha på seg klær. Personlig har jeg verken rydda bort regntøy, ullgenser, stillongs, ullsokker eller hansker/votter. Ikke fordi jeg har tenkt meg på utekonsert, men fordi jeg vet at man kan få bruk for disse klærne selv om det er sommer.
fredag 31. juli 2009
tirsdag 28. juli 2009
Glimt av sommer
I sommer har vi hatt noen kjempefine dager. Både mennesker og dyr har kost seg.
Jeg har tatt fram fotoapparatet og tatt noen sommerbilder.
Jeg har tatt fram fotoapparatet og tatt noen sommerbilder.
Rakel holder farmors hånd.
Rakel mater geitene.
Reven rasker over åkeren mens skjæra blir sint og prøver å jage den.
Reven dukker for å holde skjæra unna.
Fuglen har fløyet og den nysgjerrige reven ser seg litt rundt. Hva skal han snuse på nå, tro ?
Rakel mater geitene.Reven rasker over åkeren mens skjæra blir sint og prøver å jage den.Reven dukker for å holde skjæra unna.Fuglen har fløyet og den nysgjerrige reven ser seg litt rundt. Hva skal han snuse på nå, tro ?mandag 20. juli 2009
Eg hadde ein gong ein båt......
Var på hytta en tur i helga. Og der var ikke den lille røde båten min. Den hadde befunnet seg godt oppe på land. Den hadde vært godt skjult bak trær og busker. Likevel hadde noen tatt den. Vi så spor der de hadde dratt båten etter seg i gresset.
Ikke så gøy nei.
Ikke så gøy nei.
tirsdag 14. juli 2009
Frikort
Frikort er et tema som opptar mange med store utgifter til medisiner og helsetjenester. Når du har betalt egenandeler opp til et visst beløp, kan du få frikort. Det er Stortinget som fastsetter egenandelstaket. I år er egenandelstaket 1780,- kr. Når du har nådd dette taket, slipper du å betale egenandeler resten av kalenderåret. Sånn er det ihvertfall i teorien.....
Har du krav på og søker om frikort, får du kortet direkte hjem i posten, står det på NAV sine sider. For å få frikort, sender du egenandelskortet og/eller kvitteringene dine til ditt lokale trygdekontor - eller leverer det direkte dit. De sender så melding til NAV sentalt om at frikort kan sendes.
Sånn som systemet er i dag, så får man som kjent frikortet i posten etter at man har levert egenandelskortet sitt. Ordningen er relativt ny. Og jeg lovpriser den ikke. Jeg vil påstå at dagens system er veldig dårlig for personer med store utgifter til medisiner og helsetjenester.
De aller fleste som er i den situasjonen har stadige utgifter - og de har store utgifter. De risikerer derfor å ha store utgifter mens de venter på frikortet. De får selvsagt tilbake pengene ved å henvende seg til sitt lokale trygdekontor, men dette vil kunne bety mange ekstra turer til trygdekontoret for å få refundert utleggene fra de stadige utgiftene hvis det tar lang tid før man får frikortet.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være fordyrende for samfunnet også - når de på NAV trygd må ta seg av fem-seks henvendelser i stedet for en - og at de må foreta fem-seks utbetalinger i stedet for en. Jeg har fått beskjed om at det er lang ventetid for å få frikort for øyeblikket. Jeg hørte at noen måtte vente i 4 mnd, men jeg vet ikke om det er tilfelle. I et tidsrom på 4 måneder er det ikke uvanlig at man har utgifter på flere tusen kroner.
For noen år siden, tok man med seg egenandelskortet og/eller kvitteringene til det lokale trygdekontoret når man var kommet over beløpsgrensen. Da fikk man med en gang utlevert frikortet i en liten plastlomme man kunne ha i lommeboka. Det man eventuelt hadde betalt over frikortgrensa, fikk man tilbakebetalt på kontoen i løpet av kort tid, uansett hvor stort eller lite dette beløpet er. I dag får man ikke refundert beløp under 50,- kr.
Når man får frikort etter dagens system, er det i form av et ark som ligner de øvrige utbetalingene fra NAV. Arket er brettet sammen med en perforert kant rundt. Når man får det, må man være forsiktig med å rive i perforeringen rundt det lille kortet. Det kan fort bli revet i stykker.
Akkurat nå savner jeg det gamle systemet. Og jeg synes nesten det hadde vært like greit å kunne betale inn 1780 kr den 1 januar, og få frikort automatisk. Da hadde jeg sluppet så mange runder. Ja - jeg må innrømme at jeg snakker for meg selv også i akkurat denne saken. Mens jeg har ventet på mitt frikort, har jeg hatt utgifter på rundt 1000,- kr. Dette er selvsagt utgifter som har kommet etter at jeg leverte søknad om frikort. Det er utgifter den siste måneden. Om jeg må vente i ytterligere tre måneder før frikortet dukker opp i min postkasse, så ser jeg ikke bort fra at det blir ytterligere et par tusen kroner.
Men nå hører jeg at et automatisk system er på trappene, slik at man slipper å drive og ta med seg på egenandelskort over alt og å drive å samle på kvitteringer. Håper dette trer i kraft så snart som mulig.
Har du krav på og søker om frikort, får du kortet direkte hjem i posten, står det på NAV sine sider. For å få frikort, sender du egenandelskortet og/eller kvitteringene dine til ditt lokale trygdekontor - eller leverer det direkte dit. De sender så melding til NAV sentalt om at frikort kan sendes.
Sånn som systemet er i dag, så får man som kjent frikortet i posten etter at man har levert egenandelskortet sitt. Ordningen er relativt ny. Og jeg lovpriser den ikke. Jeg vil påstå at dagens system er veldig dårlig for personer med store utgifter til medisiner og helsetjenester.
De aller fleste som er i den situasjonen har stadige utgifter - og de har store utgifter. De risikerer derfor å ha store utgifter mens de venter på frikortet. De får selvsagt tilbake pengene ved å henvende seg til sitt lokale trygdekontor, men dette vil kunne bety mange ekstra turer til trygdekontoret for å få refundert utleggene fra de stadige utgiftene hvis det tar lang tid før man får frikortet.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være fordyrende for samfunnet også - når de på NAV trygd må ta seg av fem-seks henvendelser i stedet for en - og at de må foreta fem-seks utbetalinger i stedet for en. Jeg har fått beskjed om at det er lang ventetid for å få frikort for øyeblikket. Jeg hørte at noen måtte vente i 4 mnd, men jeg vet ikke om det er tilfelle. I et tidsrom på 4 måneder er det ikke uvanlig at man har utgifter på flere tusen kroner.
For noen år siden, tok man med seg egenandelskortet og/eller kvitteringene til det lokale trygdekontoret når man var kommet over beløpsgrensen. Da fikk man med en gang utlevert frikortet i en liten plastlomme man kunne ha i lommeboka. Det man eventuelt hadde betalt over frikortgrensa, fikk man tilbakebetalt på kontoen i løpet av kort tid, uansett hvor stort eller lite dette beløpet er. I dag får man ikke refundert beløp under 50,- kr.
Når man får frikort etter dagens system, er det i form av et ark som ligner de øvrige utbetalingene fra NAV. Arket er brettet sammen med en perforert kant rundt. Når man får det, må man være forsiktig med å rive i perforeringen rundt det lille kortet. Det kan fort bli revet i stykker.
Akkurat nå savner jeg det gamle systemet. Og jeg synes nesten det hadde vært like greit å kunne betale inn 1780 kr den 1 januar, og få frikort automatisk. Da hadde jeg sluppet så mange runder. Ja - jeg må innrømme at jeg snakker for meg selv også i akkurat denne saken. Mens jeg har ventet på mitt frikort, har jeg hatt utgifter på rundt 1000,- kr. Dette er selvsagt utgifter som har kommet etter at jeg leverte søknad om frikort. Det er utgifter den siste måneden. Om jeg må vente i ytterligere tre måneder før frikortet dukker opp i min postkasse, så ser jeg ikke bort fra at det blir ytterligere et par tusen kroner.
Men nå hører jeg at et automatisk system er på trappene, slik at man slipper å drive og ta med seg på egenandelskort over alt og å drive å samle på kvitteringer. Håper dette trer i kraft så snart som mulig.
søndag 12. juli 2009
Maskulint design på hjelpemidler
De av oss som har hatt behov for tekniske hjelpemidler noen år, har ikke unngått å merke svingningene på hjelpemiddelmarkedet. Også i hjelpemiddelmarkedet har det etter hvert blitt et sterkt fokus på pris. Det er krav om innsparinger og kostnadseffektivitet.
Jeg har ikke noe problem med å forstå at man tenker økonomi. Men det er faktisk et aspekt med hjelpemidler som er svært viktig - og det er funksjonalitet. En rullestol er faktisk mer enn et sete med fire hjul på. Det er svært mange forhold som er viktige for at en rullestol skal være funksjonell. Det er man kanskje ikke klar over, om man ikke har behov for en rullestol selv.
En rullestol må tilpasses den enkeltes behov - og det er mange detaljer som må på plass. Man må f.eks. foreta målinger - og justere slik at rullestolen kan tilpasses til den enkelte. Ting man må ta hensyn til er : setebredde, setedybde, legglende, ryggstøttelengde, skrå på ryggstøtte, putetype, dekktype, cambring på hjulene, drivringtype (tykkelse, grepstilpasninger), fotstøttetype (mange typer) og stolens vekt .... for å nevne noe.
Når så mange ting må være på plass, er man avhengig av et hjelpemiddelmarked som ivaretar disse hensynene. Når man i prisforhandlingsrunder velger å ta vekk ulike rullestolmodeller, så er det en stor fare at det går på bekostning av funksjonaliteten. Hvis rullestolen fra firmaet X både kan fåes med rygg i en hensiktsmessig høyde og med lårlengde som er kort/lang nok, så er dette svært viktig for den enkelte.
Man kan risikere å måtte velge mellom en stol som har en ryggstøtte som fungerer - og en stol som har et fotstøttesystem som fungerer - hvis man ikke kan få en stol som ivaretar begge deler. Dette er svært uheldig. Bruker man en rullestol som ikke er tilpasset optimalt, risikerer man å få slitasjeskader - f.eks. i skuldre, armer, hender, nakke og rygg. Dette er i første rekke svært uheldig for den enkelte, som på denne måten får begrensninger i sin livsutfoldelse. Jeg vil våge den påstand at det er mye viktigere at en rullestol passer enn at et par sko passer. Skoene kan de fleste ta av seg når de kommer hjem. En rullestol derimot - brukes både ute og inne.
Jeg har valgt følgende overskrift: "Maskulint design på hjelpemidler".
Det er ikke uten grunn at jeg har denne overskrifta. Jeg mener at kjønnsperspektivet i hjelpemiddelmarkedet er ikke-eksisterende. Noen vil kanskje spørre om hvorfor vi skal tenke kjønn her. Jeg vil si at det er viktig at kjønnsperspektivet kommer inn også her. Jeg tror at dette perspektivet svekkes når rullestolmarkedet snevres inn i Rikstrygdeverkets prisforhandlingsrunder.
Mange jenter som har behov for rullestol, har problemer med å finne en rullestol som passer godt. Dette fordi rullestolmarkedet i langt større grad er tilpassa menn. Men det er faktisk ikke alle som er 178 høye og veier 70 kilo. Utvalget av rullestoler har i stor grad et maskulint design. I det legger jeg ikke at jeg savner rosa hjerter. Det jeg snakker om er utformingen - som faktisk i liten grad tar hensyn til det faktum at kvinner og menn rent fysisk skiller seg fra hverandre. Det er laget av menn og for menn.
Jeg kjenner flere kvinner som sliter veldig med å finne en rullestol som ivaretar deres behov. Jeg kjenner flere kvinner som sørger over at en stoltype som har fungert godt er tatt ut av markedet. Og det handler om funksjonalitet for de jeg har diskutert akkurat dette med.
Det man også skal være klar over, er at mange av de som sitter i rullestol har en medfødt tilstand eller en skadetype som gjør at kroppen avviker fra det som man kan kalle A4. Det er derfor det er så utrolig viktig at man har et rullestolmarked der man har mulighet til å gjøre individuelle justeringer slik at alle som har behov for rullestol får en rullestol som passer. Det må være mulighet for å få en rullestol om man er 145 cm eller 210 cm også. Det samme gjelder selvsagt også om man er tykk - eller om man er tynn. Individuelle tilpasninger er alfa og omega.
Jeg har ikke noe problem med å forstå at man tenker økonomi. Men det er faktisk et aspekt med hjelpemidler som er svært viktig - og det er funksjonalitet. En rullestol er faktisk mer enn et sete med fire hjul på. Det er svært mange forhold som er viktige for at en rullestol skal være funksjonell. Det er man kanskje ikke klar over, om man ikke har behov for en rullestol selv.
En rullestol må tilpasses den enkeltes behov - og det er mange detaljer som må på plass. Man må f.eks. foreta målinger - og justere slik at rullestolen kan tilpasses til den enkelte. Ting man må ta hensyn til er : setebredde, setedybde, legglende, ryggstøttelengde, skrå på ryggstøtte, putetype, dekktype, cambring på hjulene, drivringtype (tykkelse, grepstilpasninger), fotstøttetype (mange typer) og stolens vekt .... for å nevne noe.
Når så mange ting må være på plass, er man avhengig av et hjelpemiddelmarked som ivaretar disse hensynene. Når man i prisforhandlingsrunder velger å ta vekk ulike rullestolmodeller, så er det en stor fare at det går på bekostning av funksjonaliteten. Hvis rullestolen fra firmaet X både kan fåes med rygg i en hensiktsmessig høyde og med lårlengde som er kort/lang nok, så er dette svært viktig for den enkelte.
Man kan risikere å måtte velge mellom en stol som har en ryggstøtte som fungerer - og en stol som har et fotstøttesystem som fungerer - hvis man ikke kan få en stol som ivaretar begge deler. Dette er svært uheldig. Bruker man en rullestol som ikke er tilpasset optimalt, risikerer man å få slitasjeskader - f.eks. i skuldre, armer, hender, nakke og rygg. Dette er i første rekke svært uheldig for den enkelte, som på denne måten får begrensninger i sin livsutfoldelse. Jeg vil våge den påstand at det er mye viktigere at en rullestol passer enn at et par sko passer. Skoene kan de fleste ta av seg når de kommer hjem. En rullestol derimot - brukes både ute og inne.
Jeg har valgt følgende overskrift: "Maskulint design på hjelpemidler".
Det er ikke uten grunn at jeg har denne overskrifta. Jeg mener at kjønnsperspektivet i hjelpemiddelmarkedet er ikke-eksisterende. Noen vil kanskje spørre om hvorfor vi skal tenke kjønn her. Jeg vil si at det er viktig at kjønnsperspektivet kommer inn også her. Jeg tror at dette perspektivet svekkes når rullestolmarkedet snevres inn i Rikstrygdeverkets prisforhandlingsrunder.
Mange jenter som har behov for rullestol, har problemer med å finne en rullestol som passer godt. Dette fordi rullestolmarkedet i langt større grad er tilpassa menn. Men det er faktisk ikke alle som er 178 høye og veier 70 kilo. Utvalget av rullestoler har i stor grad et maskulint design. I det legger jeg ikke at jeg savner rosa hjerter. Det jeg snakker om er utformingen - som faktisk i liten grad tar hensyn til det faktum at kvinner og menn rent fysisk skiller seg fra hverandre. Det er laget av menn og for menn.
Jeg kjenner flere kvinner som sliter veldig med å finne en rullestol som ivaretar deres behov. Jeg kjenner flere kvinner som sørger over at en stoltype som har fungert godt er tatt ut av markedet. Og det handler om funksjonalitet for de jeg har diskutert akkurat dette med.
Det man også skal være klar over, er at mange av de som sitter i rullestol har en medfødt tilstand eller en skadetype som gjør at kroppen avviker fra det som man kan kalle A4. Det er derfor det er så utrolig viktig at man har et rullestolmarked der man har mulighet til å gjøre individuelle justeringer slik at alle som har behov for rullestol får en rullestol som passer. Det må være mulighet for å få en rullestol om man er 145 cm eller 210 cm også. Det samme gjelder selvsagt også om man er tykk - eller om man er tynn. Individuelle tilpasninger er alfa og omega.
søndag 5. juli 2009
Mennesker på anbud
I dagens nettutgave av Dagbladet står det en artikkel om ei 19 år gammel jente med et omfattende assistansebehov.
http://www.dagbladet.no/2009/07/05/nyheter/helse/innenriks/7061107/
I kommunens jakt på et billigst mulig anbud, så har de lagt ut intime detaljer om den 19 år gamle jentas assistansebehov. I anbudsdokumentene omtales blant annet jentas personlige hygiene, toalettbehov og sosiale liv.....
SV-politiker Ivar Johansen reagerer på kommunens praksis i denne saken. Han har nå sendt spørsmål til byrådet og ber dem gå gjennom saken, og spør om de anser at denne anbudsutsettingen samsvarer med intensjonen og de faktiske vedtak fra bystyrebehandlingen. Johansen mener dette ikke er i samsvar med retningslinjene.
Jeg siterer videre fra artikkelen på Dagbladets hjemmesider:
"Bydelsdirektør i Grorud, Helge Jagmann, forteller at dette er normal praksis, og at det er viktig å få ut mest mulig detaljert informasjon, slik at de som gir tilbud, vet hva det handler om.
- Jeg vil presisere at det ikke legges ut informasjon som kan gjøre at personen kan identifiseres, sier Jagmann."
Jeg har faktisk et par kommentarer til dette :
Hvis det er så at man legger ut intime detaljer om en persons assistansebehov + kjønn og alder på nett - i et lett tilgjengelig anbudsdokument. Er ikke dette da identifiserbart ? Hvor mange 19-åringer er det med det assistansebehovet i den bydelen ? Det kan neppe være SÅ mange personer det er snakk om
Jeg stiller derfor spørsmålstegn ved personvernet her. Det eneste de har utelatt i anbudsrunden, er personenes navn. De kunne likesågodt ha skrevet navnene, siden at de har lagt ut så mange detaljer at de som er i stand til å legge sammen 2 + 2 kan finne ut av hvem anbudene handler om. Dette er svært grovt.
Det er fristende å spørre politikere og administasjon følgende spørsmål:
Hvordan kan du da forsvare at man legger ut noen som helst andre sine opplysninger ?
I Dagbladets artikkel sier Jagmann sier at de i anbudskampen vektlegger blant annet pris, sammen med kvalitet, faglighet og leveransedyktighet.
"- Pris er en vesentlig del av kampen, men bydelen er en offentlig etat som er pliktig til å legge kjøp av tjenester av verdier for over en halv million på anbud"
Her er vi kanskje ved den lille nøkkelen.
Pris.
Jeg ser at de har nevnt ordet kvalitet. Spørsmålet er kanskje hva man legger i ordet kvalitet. Spør du 10 politikere, så får du 10 ulike svar. Spør du 100 politikere, så får du 100 ulike svar.
Det er et par ting man ikke legger vekt på i denne anbudsdansen. Dette er frihet, trygghet og verdighet.
Det blir heller ikke tatt høyde for at mennesker er forkjellige. Vi har forskjellige behov og interesser. Mennesker med assistansebehov er en like uensartet gruppe som mennesker uten assistansebehov. Mennesker med intellektuelle funksjonsnedsettelser er like forskjellige som mennesker uten intellektuelle funksjonsnedsettelser. Dette er det ingen som helst forståelse for, og det er utrolig provoserende.
http://www.dagbladet.no/2009/07/05/nyheter/helse/innenriks/7061107/
I kommunens jakt på et billigst mulig anbud, så har de lagt ut intime detaljer om den 19 år gamle jentas assistansebehov. I anbudsdokumentene omtales blant annet jentas personlige hygiene, toalettbehov og sosiale liv.....
SV-politiker Ivar Johansen reagerer på kommunens praksis i denne saken. Han har nå sendt spørsmål til byrådet og ber dem gå gjennom saken, og spør om de anser at denne anbudsutsettingen samsvarer med intensjonen og de faktiske vedtak fra bystyrebehandlingen. Johansen mener dette ikke er i samsvar med retningslinjene.
Jeg siterer videre fra artikkelen på Dagbladets hjemmesider:
"Bydelsdirektør i Grorud, Helge Jagmann, forteller at dette er normal praksis, og at det er viktig å få ut mest mulig detaljert informasjon, slik at de som gir tilbud, vet hva det handler om.
- Jeg vil presisere at det ikke legges ut informasjon som kan gjøre at personen kan identifiseres, sier Jagmann."
Jeg har faktisk et par kommentarer til dette :
Hvis det er så at man legger ut intime detaljer om en persons assistansebehov + kjønn og alder på nett - i et lett tilgjengelig anbudsdokument. Er ikke dette da identifiserbart ? Hvor mange 19-åringer er det med det assistansebehovet i den bydelen ? Det kan neppe være SÅ mange personer det er snakk om
Jeg stiller derfor spørsmålstegn ved personvernet her. Det eneste de har utelatt i anbudsrunden, er personenes navn. De kunne likesågodt ha skrevet navnene, siden at de har lagt ut så mange detaljer at de som er i stand til å legge sammen 2 + 2 kan finne ut av hvem anbudene handler om. Dette er svært grovt.
Det er fristende å spørre politikere og administasjon følgende spørsmål:
- Hadde du satt pris på at kommunen hadde lagt ut sensitive opplysninger om deg selv på nettet ?
- Hadde du likt at naboen din kunne lese om dine toalettrutiner ?
- Hadde du likt at den nysgjerrige tanta di hadde kunnet lese om ditt sosiale nettverk på nettet ?
- Hadde du likt at vennene til tenåringsungene dine hadde kunnet lese på nettet om hvor ofte og hvordan du dusja ?
Hvordan kan du da forsvare at man legger ut noen som helst andre sine opplysninger ?
Og vi kan kanskje trekke dette videre. Det har vært sååå mye snakk om man "ikke skal sette bestemor ut på anbud".
Neivel ?
Men nå har man satt 19 år gamle Aurora ut på anbud. Det er lite som tyder at hun blir den siste. Men det er sikkert utrolig lettvint og bekvemt å begynne med noen som ikke selv kan tale sin egen sak....
I Dagbladets artikkel sier Jagmann sier at de i anbudskampen vektlegger blant annet pris, sammen med kvalitet, faglighet og leveransedyktighet.
"- Pris er en vesentlig del av kampen, men bydelen er en offentlig etat som er pliktig til å legge kjøp av tjenester av verdier for over en halv million på anbud"
Her er vi kanskje ved den lille nøkkelen.
Pris.
Jeg ser at de har nevnt ordet kvalitet. Spørsmålet er kanskje hva man legger i ordet kvalitet. Spør du 10 politikere, så får du 10 ulike svar. Spør du 100 politikere, så får du 100 ulike svar.
Det er et par ting man ikke legger vekt på i denne anbudsdansen. Dette er frihet, trygghet og verdighet.
Det blir heller ikke tatt høyde for at mennesker er forkjellige. Vi har forskjellige behov og interesser. Mennesker med assistansebehov er en like uensartet gruppe som mennesker uten assistansebehov. Mennesker med intellektuelle funksjonsnedsettelser er like forskjellige som mennesker uten intellektuelle funksjonsnedsettelser. Dette er det ingen som helst forståelse for, og det er utrolig provoserende.
torsdag 2. juli 2009
Spre blogglede
Guro og Joakim sprer Blogglede, så jeg slenger meg med dem!
Her er reglene for hvordan man gjør det:
REGLER:
1. Skriv DIN bloggadresse i kommentarfeltet under dette innlegget. Du kan også skrive inn en annen sin adresse hvis du ønsker det.
2. JEG lover å stikke innom ALLE bloggene som er skrevet opp.
3. JEG plukker ut 3 bloggere som jeg synes fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Hvorfor nettopp disse 3 fortjener det, ja det er opp til MEG å bestemme. Men det skal være en POSITIV oppmerksomhet. Kanskje jeg vil gi en gave til en av dem, eller skrive et koselig innlegg om en av dem, eller noe helt annet.
4. JEG skriver et nytt innlegg på min blogg om hvilke 3 bloggere jeg valgte ut, og kort om hvorfor nettopp disse ble mine utvalgte. Hva slags oppmerksomhet de får kan jeg velge om jeg vil publiserer eller ikke
5. DU kopierer disse reglene, og limer de inn på DIN blogg. Selvfølgelig gjennomfører du ALLE disse reglene. DU linker til den du tok disse reglene fra.
6. DU er nå med på å spre litt BLOGGLEDE!
De som ikke har blogg kan delta de oxo - bare skriv i kommentarfeltet så er dere med i "konkuransen"
Og lover - gleden skal være fiiiiin. Positiv overaskelse.
Her er reglene for hvordan man gjør det:
REGLER:
1. Skriv DIN bloggadresse i kommentarfeltet under dette innlegget. Du kan også skrive inn en annen sin adresse hvis du ønsker det.
2. JEG lover å stikke innom ALLE bloggene som er skrevet opp.
3. JEG plukker ut 3 bloggere som jeg synes fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Hvorfor nettopp disse 3 fortjener det, ja det er opp til MEG å bestemme. Men det skal være en POSITIV oppmerksomhet. Kanskje jeg vil gi en gave til en av dem, eller skrive et koselig innlegg om en av dem, eller noe helt annet.
4. JEG skriver et nytt innlegg på min blogg om hvilke 3 bloggere jeg valgte ut, og kort om hvorfor nettopp disse ble mine utvalgte. Hva slags oppmerksomhet de får kan jeg velge om jeg vil publiserer eller ikke
5. DU kopierer disse reglene, og limer de inn på DIN blogg. Selvfølgelig gjennomfører du ALLE disse reglene. DU linker til den du tok disse reglene fra.
6. DU er nå med på å spre litt BLOGGLEDE!
De som ikke har blogg kan delta de oxo - bare skriv i kommentarfeltet så er dere med i "konkuransen"
Og lover - gleden skal være fiiiiin. Positiv overaskelse.
Abonner på:
Innlegg (Atom)