For noen tiår siden, snakket man om det pairløse samfunn. Man trodde at datateknologien skulle sørge for at man fikk et samfunn der det ikke var bruk for - eller bli brukt papir.
Vel...
Så feil kunne man ta.
Jeg skulle gjerne visst hvor mange kilo papir som kommer inn i heimen i løpet av et år. Det er en ting med all pappen som blir brukt som emballasje. En annen ting er all reklamen som kommer i postkassen. Den alene må utgjøre ca 100 kilo i løpet av et år.
I tillegg så er det mye papir i form av kvitteringer, brev og annet papir som må oppbevares, sorteres og organiseres. Det er de tingene man legger til side når man mottar dem. De tingene man kanskje skal sortere i morgen. Det er de tingene som er de fem arkene som blir til fem kilo med ark. De tingene som akkumulerer i lynets hastighet. Og man utsetter - og utsetter. Skippertakmetoden i forhold til papirsortering er velbrukt, men bidrar til å skape frustrasjon i forhold til papirmengden.
Jeg sier stadig til meg selg at jeg må sette av faste tider til papirsortering. Hvis ikke kommer jeg inn i en ond sirkel. Men det er veldig vanskelig å etablere en praksis rundt dette.
Det får bli et nyttårforsett. Neste år. Kanskje.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar