mandag 1. juni 2009

Sånn går no dagan.....

Som noen av leserne her vet, så har ryggen min vært lite samarbeidsvillig en god stund. Et 10-dagersopphold på sykehuset på grunn av ryggsmerter resulterte blant annet i at jeg skal begynne med korsett. Det er ikke et supereksklusivt sexy korsett fra en eller annen snobbekleskjede. Det er faktisk laga i Estland og tilpassa på Ortopedisk verksted i Trondheim. Det har verken blonder eller roser. Det er svart og har litt blåfarge. Jeg legger ikke ut bilde av meg selv med korsettet her. Må skåne leseren for det synsintrykket.

Med korsettet kan jeg sitte oppreist uten å bruke så mye krefter på å sitte. Uten dette blir jeg vanligvis sittende for skeivt og får feilbelastninger. Korsettet skal ikke brukes hele tida, for det er fare for at muskulaturen skal svekkes. Jeg må derfor finne en hensiktsmessig balanse mellom bruk og ikke-bruk.

Jeg er også medisinert. Medisinen heter neurontin. I utgangspunktet er dette et preparat som brukes mot epilepsi, men det blir også brukt i smertebehandling, og da spesifikt i forhold til nervesmerter. Siden jeg har skader i nervesystemet, så kan det være hensiktsmessig å prøve dette en stund. Etter at jeg kom hjem fra sykehuset, har jeg vært nødt til å øke medisindosen. Smertene er fremdeles ikke under kontroll. Jeg har relativt sterke smerter ennå. Foreløpig kan jeg ikke se å ha hatt nevneverdig effekt av medisinen. Og jeg angrer nesten at jeg tok en titt på lista over bivirkninger. Den var lang. Jeg har også fått tabletter mot kvalme. Når man har sterke smerter, så kan man bli plaget av kvalme. Jeg har slitt litt med det. Jeg er ganske irritert på smerteterskelen min. Den må være sinnsykt lav, siden jeg i det hele tatt ikke har opphold i smertesituasjonen. Selv ikke med aporex eller paralgin forte. Aporex er et middel mot sterke smerter. Det bør man ikke ta for mye av. Det er et a-preparat. Det er lett å utvikle avhengighet. Paralgin forte er et b-preparat, men også her er det fare for å utvikle avhengighet.

Den 8 juni skal jeg på MR. Resultatene får jeg når jeg skal til nevrolog den 16 juni. Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg er veldig spent på resultatet.

For 12 år siden fikk jeg fjernet to svulster fra låret. Den ene var ondarta. Jeg gikk til kontroll en gang i året i fem år etter at disse ble fjernet.

Denne gangen sitter smertene nederst i ryggen, og det har de gjort lenge. (mange måneder) Likevel kan årsaken til smertene sitte lenger nede. Og det kan bety at det har kommet nye svulster der disse ble fjernet. Dennet typen svulster har faktisk en tendens til å komme igjen. Og da er det et spenningsmoment om de er godarta eller ondarta. Det er heldigvis sjelden de blir ondarta.

Hvis det ikke har kommet nye svulster, så blir jeg stilt overfor en annen problemstilling. Da vil det bli vurdert å fjerne den svulsten i ryggmargen. Selv om den ikke har forandret seg og den er godarta, kan den teoretisk forårsake smertene. En operasjon her er ikke bare bare. Jeg risikerer varige lammelser om de tar den ut. Jeg risikerer også at smertene vedvarer - selv om de fjerner svulsten.

Men om valget faller på å ikke operere, vil jeg gatantert måtte forholde meg til sterke kroniske smerter. Og er det noe som er slitsomt, så er det smerter. Jeg er ganske lei av å ha smerter. Og jeg er lei av å proppe kroppen full av medisiner. Jeg blir sliten og ukonsentrert.

Jeg har ikke satt på pauseknappen på grunn av dette. Jeg har forsøkt å la livet gå sin vante gang. Jeg må bare tilrettelegge hverdagen i litt større grad enn før. Jeg må ta flere pauser når jeg jobber. Jeg var sykemeldt første uka etter at jeg kom hjem fra sykehuset. Den uka som har gått har jeg jobbet både på dagtid og kveldstid. Jeg kjenner at det har blitt litt mye. Jeg skal se hvordan det går den uka som nå kommer. Da blir det stort sett jobbing på dagtid.

Sånn er ståa for øyeblikket.

1 kommentar:

Anne sa...

Noen ganger føles livet så urettferdig! krysser fingre for at det klarner opp for deg snart !
Klem fra Anne