lørdag 23. mai 2009

Med rett til å dø ?

I Wikipedia kan vi lese følgende :

"Eutanasi (gresk eu god og thanatos død, «behagelig død») er bedre kjent under begrepet «dødshjelp» eller «barmhjertighetsdrap». Eutanasi går ut på å fremskynde en persons eller dyrs død med et ønske om å utføre noe godt, vanligvis for å ende lidelse."

Eutanasi var nazistenes måte å demme opp for kritikk av deres holdninger til menneskeverdet. De omskrev drapene til "barmhjertige" handlinger. Over 200 000 mennesker med funksjonsnedsettelser døde i nazistenes T4-program. Man skulle tro at man hadde lært av historien, men det viser seg gang på gang at den gjentar seg.

Når det gjelder eutanasi, er vanlig å skille mellom aktiv og passiv eutanasi. Aktiv betyr at man handler slik at døden inntreffer. Passiv betyr å ikke hindre selvmord. På et sykehus kan dette bety at man tillater pasienten å nekte livsnødvendig medisinering og behandlng. I praksis har mesteparten av den offentlige debatten dreid seg om aktiv eutanasi.

Leger, helsepersonell, jurister, politikere og andre diskuterer stadig vekk kriteriene for "barmhjertighetsdrap" på mennesker med enkelte diagnoser, sykdommer eller skader. Det eksisterer en utbredt oppfatning om at en del mennesker med f.eks. med funksjonsnedsettelser lever liv som er å sammenligne med "en skjebne verre enn døden".

Når det er snakk om aktiv eutanasi, eller aktiv dødshjelp som mange velger å kalle det, så er det mange som viser til Nederland. Dette er ikke uten grunn. Nederland er kjent for sin praksis på dette området. I 1984 ble forbudet mot aktiv dødshjelp opphevet i Nederland. I årene som har gått, har Nederland ikke bare akseptert aktiv dødshjelp. De har også stadig tilføyd nye ting på lista for hva som kan være grunnlag for aktiv dødshjelp.

I 2001 i ble det i Nederland vedtatt en lov som sier følgende:
”Loven gir barn mellom 12 og 15 år rett til å be om eutanasi, men det kreves samtykke fra foreldre for at eutanasi kan utføres i disse tilfellene. Dette til forskjell fra hva som er tilfellet dersom man er 16 eller 17 år. Da kan man selv bestemme, selv om loven slår fast at ens foreldre alltid må trekkes inn i diskusjonen om eutanasi”.

I forbindelse med parlamentets behandling av loven av 10. april 2001 sa den nederlandske helseministeren at man burde distribuere selvmordspiller til gamle. Dette er et synspunkt som har betydelig støtte blant legene (i Nederland), ettersom i underkant av en tredel av nederlandske leger mener at svært gamle som er livstrette, ensomme og plaget av fysisk forfall – men som altså ikke er syke – bør få legehjelp til å ta sitt eget liv

Disse opplysningene er sakset fra Tidsskrift for Den norske legeforening. Her er artikkelen:
http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=418582

For noen år siden kom det ut en bok. Den var skrevet av Henk ten Have og Jos Welie. Tittelen på boka var: "Death and medical power.An ethical analysis of Dutch euthanasia practice."

Om Henk ten Have her: http://www.umcn.nl/overhetumc/
Om Jos Welie her: http://chpe.creighton.edu/people/profiles/welie.htm

Forfatterne har en solid bakgrunn, og de har gjort grundige undersøkelser. Undersøkelsene har resultert i skremmende tall i forhold til Nederlands praksis når det gjelder aktiv dødshjelp.

Tallene viser følgende:

Av 140 337 registrerte dødsfall i 2001 var leger med på å avgjøre omstendighetene i 70% (98 200) av tilfellene. 6% av disse, 5 881 dødsfall, ble kategorisert som enten legeassistert selvmord (300) eller aktiv dødshjelp med pasientens samtykke (5 581). I tillegg var det 9 030 tilfeller av behandlingsavslutning der pasienten samtykket. Så var det ytterligere 1 644 tilfeller av aktiv dødshjelp og 9 400 tilfeller av behandlingsavslutning uten pasientens samtykke. Blant de resterende var det 35 420 tilfeller der legenes medvirkning forårsaket en sannsynlig, men ikke sikker fremskyndelse av dødstidspunktet, og 36 825 tilfeller der legenes medvirkning ikke hadde betydning for dette.

Om man hadde valgt den nederlandske modellen i Norge, ville dette ha resultert i følgende:
Anslagsvis 1 749 tilfeller av aktiv dødshjelp med pasientens samtykke og 515 tilfeller av aktiv dødshjelp uten samtykke.

Det finnes flere kilder som omtaler den Nederlandske praksisen. Jeg vil også vise til en artikkel som har stått i Dagbladet. Den finnes her : http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/02/16/158054.html

I denne artikkelen står det at Nederland er i ferd med å miste kontrollen på sin aktive dødshjelp.

Hvorfor har jeg skrevet om dette på bloggen min i dag ?


Jo, i dag har følgende skjedd. Fremskrittspartiet har som første norske parti vedtatt ja til aktiv dødshjelp. De vil vi skal se til Nederland.


Nederland er sikkert et fint land for turister. Men når jeg ser på Nederlands dødshjelpspraksis, så blir jeg skremt. Jeg har aldri vært noen tilhenger av Fremskrittspartiet. Ikke blir jeg det heller. Men deres syn på dødshjelp tar jeg mer avstand fra enn fra noe annet.

Jeg er sterk motstander av aktiv dødshjelp. Jeg er brennende opptatt av at mennesker må få aktiv livshjelp. Økt satsing på livskvalitet og livshjelp er derfor av aller største viktighet.

Jeg er redd for at aktiv dødshjelp skal bli en "lettvint" løsning man tyr til. Jeg advarer derfor på det sterkeste mot det.

Ingen kommentarer: