Ligger fremdeles på sykehus. Ryggen er fremdeles vond. Jeg vil beskrive det som om en hyperaktiv demon danser jenka nederst i ryggen min. Jeg får sterke smertestillende tabletter. De hjelper stort sett, men ikke hele tiden. Blir utrolig sliten og utrolig trøtt. Det er utrolig hvor mye krefter som blir spist av smerter.
I dag skulle jeg trene med fysioterapeuten. Dette var en time etter at jeg hadde tatt lunsjdosen med smertestillende. Virkningen av disse tablettene slår inn etter ca en time. Jeg var jo helt i ørska da hun kom, og sleit med å holde øynene oppe. Vi ble raskt enige om at vi utsatte treninga til i morra. Det var sikkert nok for henne å kaste et blikk på mitt trøtte tryne.
Man har fremdeles ikke funnet grunnen til at jeg har så inni helvete vondt. Det er meget slitsomt at dette drøyer i tid. Tålmodighet er visstnok en dyd. Og jeg er trøtt som faen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar