Skal jeg stå opp i dag ?

Du stusser kanskje på overskriften ?

Vel.... jeg skal si litt om dagens begivenheter. Jeg stod opp klokka åtte. Det så ut til å bli en helt vanlig dag.

Assistenten min kom halv ni. Da så jeg rørleggerbilen utenfor til naboen. Vi trodde da at de kom til å stenge av vannet, og måtte bare forsikre oss om at det ikke skulle skje i min leilighet, siden jeg skulle bade. Vi fikk da forsikringer om at vannet (hovedkranen) ikke ble stengt før klokka ti. Jeg satte da i gang med å bade. Det var utrolig dårlig trykk, men jeg fikk da bada meg og vaska håret.

Jeg hadde et par ærend på City Syd og Plantasjen. Jeg tenkte likevel at jeg måtte forsikre meg om at de ikke måtte inn og bruke stengekranen i min leilighet. Jeg fikk da vite at det trengte man ikke. Jeg kjørte derfor til City Syd. Jeg rakk akkurat å pante flasker før jeg fikk telefon om at de måtte bruke min stengekran. Jeg måtte derfor kjøre hjem igjen. Jeg gjorde så - og overleverte reservenøkkelen til rørleggeren.

Jeg og assistenten kjørte deretter tilbake til City Syd. Vel inn i bygningen valgte vi å sette kursen mot Clas Ohlsson. Vi gikk derfor inn i heisen ved Egon. Idet heisen beveget seg nedover, utstøtte den en klagende jamrelyd. Endelig stoppet den. Døra gikk derimot ikke opp. Vi tok heisen opp og ned et par ganger, men døra gikk uansett ikke opp. Til slutt trykket vi på alarmen. Der var det ingen respons. Etter at vi hadde trykket på den fem ganger uten at det ble noen form for respons i heisens høyttaleranlegg, så valgte jeg å ringe 112. Dette er politiets nødtelefon. Jeg hadde selvsagt ikke lagt inn det ordinære nr. til politiet. Derfor så jeg ikke noe annet alternativ. Mannen i den andre enden var hjelpsom, slik at de på City Syd ble varslet. Endelig begynte en eller annen å gjøre noe med døra. Det skulle imidlertid vise seg at dette ikke ble spesielt lett. Døra gikk bare litt opp. Den gikk nok opp til at man kunne få en knyttneve imellom. Nå er verken assistenten eller jeg så tynne at vi greier å forsere en bredde på ti cm, derfor måtte vi pent nødt til å bli der vi var. Vi ble etter hvert spurt om vi ville ha kaffe, men det hadde vi ikke lyst på. Etter en stund sa jeg til assistenten at vi kunne spørre om vi fikk cola. Og det spurte vi om. Og vi fikk kjapt to store glass med cola presset gjennom den åpningen som var der. Etter å ha sittet der i en liten evighet - kanskje tre kvarter - så greide de å åpne døra. Det var først når det kom noen flere mekanikere eller heismontører. Jeg rygget lettet ut - og assistenten ruslet lettet ut. Hun var ikke blitt kurert for sitt i utgangspunktet noe anstrengte forhold til heiser.

Vi satte oss da ved det bordet ved heisen for å drikke colaen i ro og mak. Og da kom det en hyggelig kelner med lunsjkuponger til oss. Vi sa selvsagt ikke nei takk til det, og valgte å bestille en lunsj bestående av røykelaks med tilbehør. Den var kjempegod. Men, vi vil nok heretter bestille mat på vanlig vis, for det er litt kjedelig å sitte i heisen og blomstre. Etter denne fine lunsjen gjorde vi diverse innkjøp på City Syd og på Plantasjen - uten at det skjedde flere uhell eller ulykker. Eller, det skjedde faktisk et lite uhell. Jeg krasja nemlig med dorullstativet på doen på City Syd. Stativet ble ikke skadd, men jeg mista dekselet på baklykta på stolen. Det er det imidlertid bare å sette på igjen.

Så satte vi nesen hjem. Vi kjørte, og ante fred og ingen fare. Da vi kom til den nest siste rundkjøringa, så ble vi overrasket av en dame som valgte å droppe vikeplikten sin. Det var assistenten som kjørte. Hun bremset som en gud. Det samme gjorde jeg. Alt foregikk i sakte kino. Heldigvis greide vi å stoppe. Vi unngikk en smell. Det hadde nok blitt toppen på kransekaka denne dagen. Tror egentlig jeg hadde fått et hysterisk latteranfall om vi hadde krasjet.

Da vi kom hjem, gjorde vi litt hagearbeid. Det skjedde ikke flere ulykker. Men vi trådde og spadde varsomt. Det hadde jo vært en veldig spennende dag, og vi ville ikke utfordre skjebnen.

Det begynner nå å bli ettermiddag. Assistenten har tatt helg, og jeg sitter på tå hev. Hører jeg et smell ? Hører jeg vann som drypper ? Dette er jo tydeligvis ikke min dag, så jeg velger å utvise forsiktighet resten av dagen.

Så, derfor kjære leser, har jeg den overskriften jeg har. "Skal jeg stå opp i dag ?" Det er nemlig en treffende tittel. Jeg er nemlig blitt smertelig klar over at en ulykke kommer sjelden alene. Og dette er kanskje en sånn dag man burde holde senga....